RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Den norske visepresidenten

Sist oppdatert:
Han kjempet hele livet for de svake og inviterte sin verste politiske fiende til sin egen begravelse.

(Nettavisen:) Det finnes mange kjente norskamerikanere og i helgen gir Nettavisen deg en oversikt over de aller største. En av dem er tidligere visepresident Hubert Horatio Humphrey.

Humphrey ble født i South Dakota i 1911. Hans mor var Ragnhild Kristine Sannes, og var norsk.

Huberts far drev et apotek i byen Doland. Han var også byens ordfører en stund. Byen opplevde store økonomiske problemer i 20-årene og familien flyttet etterhvert til Huron. Problemene fortsatte og etter kun ett år måtte Hubert Humphrey forlate universitetet for å hjelpe til i sin fars apotek.

Etter syv år i apotekbransjen dro Humphrey tilbake til skolen og gikk ut av unversitetet i Minnesota i 1937. Han tok en master ved Louisiana State University i 1940, og brukte sine første år etter utdannelsen som foreleser og lærer. Mange mener at hans families tid med økonomiske problemer førte til hans politiske liberale utgangspunkt.

Her er noen av tingene Humphrey har sagt:

«Compassion is not weakness, and concern for the unfortunate is not socialism.»

«Liberalism, above all, means emancipation - emancipation from one's fears, his inadequacies, from prejudice, from discrimination, from poverty.»

«There are not enough jails, not enough police, not enough courts to enforce a law not supported by the people.»

«If there is dissatisfaction with the status quo, good. If there is ferment, so much the better. If there is restlessness, I am pleased. Then let there be ideas, and hard thought, and hard work. If man feels small, let man make himself bigger.»

Politiske ambisjoner
Første gang Humphrey prøvde å bli valgt var i 1943, som ordfører for Minneapolis. Han hadde problemer med pengene i kampanjen, men fikk likevel 47 prosent av stemmene.

To år etter vant han det samme valget med 61 prosent av stemmene og var ordfører i tre år for det som da var det samlede demokratiske og bondearbeiderpartiet. En samling Humphrey også var en av arkitektene bak. Han ble gjenvalgt i 1947 med det som fortsatt er den høyeste marginen i byens historie.

Les mer om Minnesotas DFL (farmer-labor party) her

Kampen for ikke-hvites rettigheter
I 1948 ble det demokratiske partiet splittet mellom liberale krefter som ønsket å kjempe for nasjonale rettigheter for ikke-hvite og konservative krefter som mente at statene selv skulle velge hvordan man innførte det som amerikanerne kaller «civil rights.»

Presidentkandidaten i 1948 var Harry Truman og hans rådgivere ønsket at krangelen mellom det som var sørstatenes konservative demokrater og de mer liberale kreftene fra nord skulle holdes unna partiets årsmøte. De liberale kreftene samlet seg likevel sammen og foreslo en plan for gjennomføring av rettigheter for ikke-hvite over hele nasjonen. Humphrey holdt en tale som har blitt stående som en av de kraftigste i demokratenes historie:

«To those who say, my friends, to those who say, that we are rushing this issue of civil rights, I say to them we are 172 years too late! To those who say, this civil rights program is an infringement on states' rights, I say this: the time has arrived in America for the Democratic Party to get out of the shadow of states' rights and walk forthrightly into the bright sunshine of human rights.»

Her er hele hans tale

De liberale kreftene vant kampen, noe som førte til at flere av sørstatsdemokratene startet sitt eget parti: Dixiecrat. De lanserte også sin egen presidentkandidat: Storm Thurmond. Mange forståsegpåere mente at nettopp denne saken ville føre til at Truman ville tape valget, men det motsatte skjedde. Mange ikke-hvite støttet demokratene og det tidligere sterke sørstatspartiet ble et parti som ble sterkt i helt andre stater. En situasjon som fortsatt preger amerikanske valg.

Hvert år gis det ut en pris i USA som kalles Hubert Humprhey Civil Rights Award. Du kan lese om den her. Blant vinnerne er Bill Clinton, Edward James Olmos (Battlestar Galactica) og Danny Glover (Dødelig våpen).

Senator og presidentkamp
I 1948 ble Humphrey valgt til senator fra Minnesota, den første siden før borgerkrigen fra det demokratiske partiet. Han ble gjenvalgt i 1954 og 1960. Han ble også valgt til å lede demokratene i Senatet i 1961, en posisjon han holdt fram til 1964.

Humphrey prøvde å bli president to ganger. Den første var i 1952 hvor han kun fikk 26 stemmer, og den andre gangen var mot John F. Kennedy i 1960. Dette var en av de første gangene det ble avholdt primærvalg slik man kjenner de i dag. Humphrey vant to stater, men måtte til slutt gi tapt for Kennedy som hadde mer penger og en bedre organisert kampanje.

I 1964 valgte Lyndon Johnson Humphrey som sin visepresidentkandidat, og de vant valget samme år. Totalt fikk Johnson 486 av 538 såkalte electoral votes. Kun i seks stater var det republikansk flertall.

En av de som støttet Humphrey og Johnson var Ronald Reagen:

Humphrey var visepresident i 4 år før han i 1968 ble nominert til presidentkandidat for det demokratiske partiet ved valgeti 1968. Han tapte valget med 1% mot Nixon, noe som blant annet skyldtes kandidatet George Wallace som var en tidligere demokrat (Wallace fikk 13,5 % av stemmene).

Under kan du se en av reklamefilmene for Humphrey i 1968:

Mange mener at presidentkampanjen i 1968 var den første som brukte tv-mediumet kreativt. Her er en annen reklamefilm som ble brukt for Humphrey:

Fire år senere prøvde Humphrey å bli nominert igjen, men tapte mot George McGovern. I 1971 ble han igjen innvalgt i senatet og satt til han døde av kreft den 13. januar 1978. Guvernøren i Minnesota utnevnte hans kone, Muriel, til å ta hans plass.

En av hans siste telefonsamtaler er det som kanskje forteller mest om hvordan Humphrey var som person. Han brukte sine siste uker på å ringe personer han hadde møtt i løpet av sitt politiske liv, og en av dem var Richard Nixon. Nixon hadde blitt nasjonens syndebukk etter Watergate-skandalen og var dypt deprimert. Humphrey, som visste han snart kom til å dø, spurte om ikke Nixon kunne komme til hans begravelse som en venn. Nixon takket ja.

Universitetet i Minnesota har laget et Hubert H. Humphrey Institute of Public Affairs. Du kan besøke deres nettside her.

(Kilder: Encyclopedia Americana, U.S. Congress, Librarey of Texas, Hubert H. Humphrey Institute of Public Affairs, Wikipedia, Thinkexist)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere