Førstkommende torsdag er det folkeavstemning i Storbritannia. Da skal britene ta avgjørelsen om hvorvidt de skal forlate eller bli i Den europeisk union (EU). Folkeavstemningen, som har fått tilnavnet «Brexit», ligger an til å bli en politisk thriller. Ifølge meningsmålingene er det et svært tett løp mellom ja- og nei-siden.

Dersom utfallet blir at britene sier ja til å forlate EU, altså et «Brexit», kan dette også få konsekvenser for småstater som Norge. Ved et eventuelt Brexit er det høyst usikkert hva slags tilknytningsmodell britene vil ha til EU.

Tre mulige modeller
Det er blitt debattert at britene vil kunne ende opp med ett av tre mulige alternativer: en norsk modell (EØS-medlemskap), en sveitsisk modell (særegen tilknytningsmodell uten EØS-medlemskap) eller en kanadisk modell (frihandelsavtale).

- Det er bare tre reelle muligheter. Den ene er EØS-modellen som er «pay and obey without a say», sier EU-ekspert Paal Frisvold, som er partner og daglig leder for Geelmuyden Kiese Brussel, til Nettavisen.

Han tror ikke britene vil gå for en norsk modell ved et eventuell Brexit. Det gjør heller ikke Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad.

- Den norske modellen og den sveitsiske modellen har visse likhetstrekk. Det betyr at de får adgang til EUs indre marked mot at de betaler for denne tilgangen. Den kanadiske modellen har blitt referert til her borte i Storbritannia som et mulig utgangspunkt, sier universitetslektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad, til Nettavisen på telefon fra Storbritannia.

- Men det er nok en modell britene ikke ønsker seg i tilfellet Brexit, fordi her bidrar de så mye uten å kunne påvirke hvilken retning EU går i. Storbritannia, som er den nest største økonomien i Europa, vil nok ikke ha en løsning hvor de ikke kan påvirke den politiske retningen av EU, sier Mustad.

Les også: - Brexit vil gi lave renter og få lyspunkter i Norge

Spår en mulig EØS-død
Mustad spår en mulig død for hele EØS-samarbeidet dersom britene velger å gå ut av EU.

- Jeg tror britene ønsker å forhandle fram sin helt særegne avtale med EU, hvor tilknytning vil være en helt annen. Vi vil da få en helt ny tilknytningsmodell.

Han mener dette også vil føre til at Norge vil få en helt ny tilknytningsmodell til EU.

- Ja. Da blir det, i kjølvannet av en eventuell ny britisk modell, en ny prosess som skal finne ut av hva slags tilknytning EØS-landene skal ha til EU. Man kan se for seg helt nye varianter for alle disse landene hvor hvert land må forhandle fram en ny tilknytning.

- Da kan man ende opp med fem eller seks forskjellige tilknytninger. Det vil komme an på særegenheten til hvert enkelt land, hvor mye de bidrar med til det indre marked av varer og tjenester, sier Mustad.

- Tungvektere er redde for Brexit
Norske tungvektere som statsminister Erna Solberg (H), NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg og NHO-leder Kristin Skogen Lund har alle gått ut og advart britene mot å forlate EU.

- Jeg tror de er redde for at EØS skal forsvinne, og at man vil komme med en mindre gunstig avtale for Norge. Det er nok en frykt for at britenes Brexit skal påvirke Norge i en negativ retning i forhold til vår tilknytning i dag, sier Mustad.

- Stoltenberg har sine forsvarspolitiske hensyn å ta, Skogen Lund har sine økonomiske hensyn å ta, mens Solberg har et overordnet politisk hensyn å ta. Så de har alle litt forskjellige agendaer når de ønsker at britene skal bli værende i EU, sier han.

Les også: Erna Solberg sier britene vil mislike norsk EU-løsning

Frisvold mener det er grunn til å tro at norske politikere frykter et britisk medlemskap i EØS.

- Det kan virke som at man er litt redde for dette. Norge er en storebror i EØS, og vi er en stormakt i EFTA. Det er vi som setter agendaen, i den grad den settes i det hele tatt.

- Hvorfor vil ikke Norge at Storbritannia skal bli en del av EØS, Frisvold?

- Det er fordi et så stort land som Storbritannia i EØS, vil gjøre EØS-samarbeidet vesentlig mere kronglete og vanskeligere. EØS er avhengig av at det er fleksible land som raskt kan tilpasse seg. Det er hovedingrediensen til å få homogenitet og likeverdig rettsforhold. Hvis du får et stort land som har mye mere omfattende prosesser og et tungt byråkrati lagt oppå EØS, vil det kunne sette kjepper i hjulene på EØS-samarbeidet, sier Frisvold.

Franskmennene ønsker Brexit
Selv om norske politiske tungvektere ikke ønsker at britene skal forlate EU, er det imidlertid større støtte for dette blant franskmennene.

- Det er ganske stor politisk støtte i Frankrike til at britene bør gå ut av EU. Det er fordi man da kan sette i gang en akselerasjon på samarbeidsområder som man ikke har fått til fordi britene har vært en bremsekloss, sier Frisvold.

- Det er få sittende franske politikere som vil gå ut med dette. Men du har tidligere president i EU-parlamentet Nicole Fontaine og tidligere statsminister Michel Rocard som tar bladet fra munnen. 30 prosent av det franske folket vil at britene skal gå ut. I Sverige er det elleve prosent, sier han.