Arbeiderpartiet (Ap) gjør det stadig dårligere på meningsmålingene. På en meningsmåling fra forrige uke, som er utført av Sentios for Dagens Næringsliv, viser at Ap falt med 3,2 prosentpoeng til 22,7 prosent. Mens Høyre fikk en oppslutning på 30,5 prosent.

Ap gjorde ett av sine dårligste valg noensinne under stortingsvalget i fjor høst, og endte opp med en oppslutning på 27,4 prosent. Dette er en tilbakegang på 3,5 prosentpoeng fra valget i 2013.

Det er imidlertid ikke bare i Norge at sosialdemokratene opplever en tilbakegang.

Markant tilbakegang
Spiegel Online har som en del av European Data Journalism Network undersøkt utviklingen for sosialdemokratiske og sosialistiske partier i 17 europeiske land fra 2000 til 2017. Gjennomgangen, som er publisert i EU Observer, viser at i 15 av de 17 landende har sosialdemokratiske og sosialistiske partier opplevde en tilbakegang, og i noen tilfeller en drastisk tilbakegang, siden 2000.

I 2000 hadde sosialdemokratiske og sosialistiske partier regjeringsmakt i ti av de 15 landene som den gang utgjorde EU-medlemslandene, skriver Spiegel Online. Mens i dag er det en drøy håndfull av de 28 medlemslandene hvor sosialdemokratiske eller sosialistiske partier har regjeringsmakt.

- Hvis man går 15 til 20 år tilbake i tid, var det nesten bare sosialdemokratene som satt med makten i Europa, sier Europa-ekspert og generalsekretær i Atlanterhavskomiteen, Kate Hansen Bundt, til Nettavisen.

- Med Tony Blair i Storbritannia og Gerhard Schröder i Tyskland startet sosialdemokratene den gang en uttalt drakamp med de borgerlige partiene om sentrumsvelgerne, og skjøv dermed sine partier til høyre, sier Bundt.

Strukturelle og politiske forhold
Bundt tror derfor at sosialdemokratens tilbakegang i Europa kan skyldes en kombinasjon av strukturelle og politiske forhold. Hun sier de strukturelle forholdene er knyttet til teknologisk utvikling, globalisering og ikke-vestlig innvandring, mens de politiske forholdene mer dreier seg om manglende forskjeller mellom borgerlig og sosialistisk side i veletablerte velferdsstater.

- Basen for sosialdemokratene har vært arbeiderbevegelsen og arbeiderklassen, da i hovedsak industriarbeidere. De er rent tallmessig i tilbakegang i store deler av spesielt Vest-Europa. Det skyldes både den teknologiske utviklingen med blant annet robotiseringen innen industrien, og globaliseringen hvor mange arbeidsplasser har forsvunnet til lavkostland lenger øst i Europa eller Asia, sier Bundt.

- Vi har lenge hatt høy arbeidsledighet i deler av Europa, og de sosialdemokratiske partiene har ikke klart å fange opp frustrasjonen til dem som faller utenfor. Det er paradoksalt nok partier på ytre høyrefløy som har klart å fange opp mange arbeiderstemmer. Det gjør de ved å presentere seg som anti-globalisering-, anti-innvandring- og velferdspartier, sier Bundt.

Mindre forskjeller
Hun peker på at det er langt mindre forskjeller i den økonomiske politikken mellom de to tidligere motpolene sosialdemokrater og de konservative enn hva det var tidligere.

- For eksempel har begge vært for den raske globaliseringen vi har opplevd de siste 20 årene, uten å ta høyde for globaliseringens tapere. For de finnes også, sier hun.

- Forskjellene har blitt veldig små. I Tyskland har de konservative og sosialdemokratene samarbeidet i regjering i åtte år og forhandler nå om en ny storkoalisjon som kun 53 prosent stemte for.

Trenden med at flere velgere som tradisjonelt har stemt på sosialdemokratiske partier, rømmer til partier på den ytre høyrefløyen, skjedde også under parlamentsvalget i Tyskland i fjor høst.

- I Tyskland tapte sosialdemokratene 500.000 stemmer til det relativt nye høyrepopulistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD). Mange av dem som stemte på AfD var vanlige arbeidere, spesielt fra det tidligere DDR, understreker hun.

Fremtidsangst
Bundt sier videre at selv om Tyskland ikke har høy arbeidsledighet, viste målinger at selve frykten for hva den teknologiske utviklingen og videre globalisering skulle føre til på sikt, betydde mye for mange. Og I tillegg kommer flyktningkrisen.

- Frykten for hvordan, spesielt ikke-vestlig innvandring vil kunne endre europeiske samfunnsverdier og utfordre velferdsstatene, kjennetegner ikke bare Tyskland, men de fleste land i Europa, sier Bundt.

- Denne fremtidsangsten burde sosialdemokratene kanskje ha fanget opp. I stedet går mange arbeiderstemmer til ytre høyrefløy, sier hun.

Høyrepopulistiske partier som Sverigedemokraterna, National Front i Frankrike, Alternativ for Tyskland og Frihetspartiet i Nederland har alle fått et kraftig oppsving i oppslutningen i kjølvannet av flyktningkrisen.

- Mange søker nok etter nye løsninger fordi de opplever at den gamle oppskriften ikke fungerer. Så velgerne er på vandring mot ytre høyre i de fleste europeiske land.

Falt fra 40 til 20 prosnet på 20 år
I Tyskland hadde sosialdemokratene SPD en oppslutning på 20,5 prosent i valget i 2017. Dette er det dårligste valget til SPD siden andre verdenskrig, ifølge EU Observer. I 1998 hadde partiet en oppslutning på hele 40 prosent med Gerhard Schröder i spissen.

Under fjorårets presidentvalg i Frankrike endte presidentkandidat Benoit Hamon fra Sosialistpartiet med en oppslutning på seks prosent. Han endte på femte plass blant presidentkandidatene. Forgjengeren og tidligere president Francois Hollande var den minst populære presidenten i fransk historie, og avsto fra å stille til gjenvalg.

Både i Nederland og Tsjekkia gjorde de sosialdemokratiske partiene det elendig under fjorårets parlamentsvalg. De falt med henholdsvis 19 og 13 prosentpoeng fra med det foregående parlamentsvalget, ifølge EU Observer. Det sosialdemokratiske partiet i Nederland, PvdA, falt fra 38 til ni mandater under fjorårets valg, ifølge NTB.

Det greske sosialdemokratiske partiet Pasok har nesten blitt et ubetydelig parti. Under parlamentsvalget i 2012 falt oppslutningen med mer enn 30 prosentpoeng.

Det sosialdemokratiske partiet i Østerrike, SPO, har falt med nesten ti prosentpoeng i oppslutning de siste 15 årene.

Italia, Spania og Portugal
På 2000-tallet fikk sosialdemokratiske partier i Italia, Spania og Portugal gjerne en oppslutning på over 40 prosent i valgene. Samtlige partier er langt unna disse tallene i dag. Det spanske sosialdemokratiske partiet PSOE fikk en oppslutning på 22 prosent ved valget i 2016, ifølge The New York Times. Til sammenligning fikk PSOE en oppslutning på 43,3 prosent under valget i 2004 og 43,9 prosent i 2008.

De sosialdemokratiske partiene i både Sverige og Finland har opplevd en gradvis tilbakegang i oppslutning siden begynnelsen av 2000-tallet.

Storbritannia
Inntil nylig har også Labour-partiet i Storbritannia fulgt den samme nedadgående trenden og mistet en oppslutning på ti prosentpoeng mellom 2001 og 2015, ifølge EU Observer. Labour maktet imidlertid å øke oppslutningen under fjorårets parlamentsvalg.

Kilder: EU Observer, Spiegel Online, NTB, The New York Times.