RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette er krisene verden har glemt

UTVIKLINGSMINISTER Nikolai Astrup.
UTVIKLINGSMINISTER Nikolai Astrup. Foto: Roy Kvatningen (Nettavisen)
- For mange kriser i verden er glemt i dag, sier utviklingsminister Nikolai Astrup til Nettavisen.

NEW YORK (Nettavisen): Norges ferske utviklingsminister Nikolai Astrup har denne uka vært i møter med FNs generalsekretær Antonio Gutierres i New York og president Jim Yong Kim i Verdensbanken i Washington, samt deltatt i møter med Det hvite hus.

Innimellom alt dette spilte han også inn en podkastepisode med Korrespondentene (tilgjengelig hos Spotify og iTunes).

Tema for alt dette: Internasjonal bistand og reform av FN.

Astrup håper at USA vil snu i sitt uttalte mål om å redusere sin internasjonale innsats.

- Det er helt naturlig, når du får en ny president inn, at det blir endringer i de politiske prioriteringene. Sånn er det i Norge og sånn er det i USA. Men generelt sett trenger vi at verden engasjerer seg mer i de store utviklingssakene, sier Astrup.

Tre glemte kriser

Norges utviklingsminister mener at en mer stabil og fredelig verden er viktig for alle land.

- Vi ser jo at hvis vi ikke lykkes med å bidra til at fattige land kan jobbe seg ut av fattigdom, får det konsekvenser for migrasjonsmønsteret i verden, for evnen til å håndtere klimaendringer, for evnen til å skape jobber. Alle disse tingene henger sammen. Min oppgave er å bidra til å hjelpe folk, men det har også Norge og resten av verden stor interesse i at vi lykkes med.

- Hvilke kriser i verden er mest glemt i dag?

- Jeg tror nok at det er mange, dessverre, for mange kriser i verden som er glemt i dag. Den sentralafrikanske republikk er kanskje blant dem, i Sahel er det fortsatt store utfordringer, Sør-Sudan har nok forsvunnet ut av radaren. Det er nok dessverre sånn at mediene har ikke plass til så mange kriser av gangen. De krisene de har plass til, får til gjengjeld mye oppmerksomhet og det er bra, men da er det også noen som blir glemt.

Les mer: FN-rapport: Massevoldtekt, lemlestelse og halshugging
Og her: Enighet om våpenhvile i Sør-Sudan

Astrup er overbevist om at langsiktig utviklingspolitikk er den mest effektive krisehåndteringen – altså å forebygge at krisene i det hele tatt oppstår. Det bør gjøres gjennom å hjelpe land ut av fattigdom og fokusere på utdanning, også for jenter der det ikke allerede er hverdagslig. Ifølge utviklingsministeren er en snarvei dit å bidra til at privat kapital investeres i utviklingsland.

- Uten privat kapital klarer vi ikke til å klare å lykkes med dette. Da må også forutsetningene for å gå inn i disse landene være til stede og det kan vi bidra til gjennom å hjelpe til med å bygge kapasitet på myndighetssiden og lage gode skattesystemer. «Olje for utvikling» er et stort, norsk program som hjelper utviklingsland med å lage systemer som gjør det attraktivt for både lokalt og internasjonalt næringsliv å engasjere seg mer. Det må vi gjøre mer av, sier Astrup.

Les også: Over 1,2 millioner mennesker står på randen av en sultkatastrofe i Sør-Sudan

Samtidig er det naturlig at situasjonen i Syria tar mesteparten av oppmerksomheten vår, mener Høyre-statsråden.

Verden blir bedre

Menneskerettsaktivisten Iyad el-Baghdadi advarte i et intervju med Nettavisen i fjor høst om at større land enn Syria kan kollapse og at dette kan skape større flyktningstrømmer enn det vi har fått fra Syria. Mens Syria hadde rundt 21 millioner innbyggere før borgerkrigen, bor det for eksempel 94 millioner mennesker i Egypt.

- Hva blir konsekvensene dersom Egypt kollapser? Irak er i ferd med å bli bedre, men hva med Algerie? Hva blir konsekvensene? Ikke bare den menneskelige kostnaden, men også sikkerhetskostnaden? Kostnaden av å gi hjelp, kostnaden av antiterror-etterretning? Alle vet at når et område faller utenfor myndigheters kontroll, blir det et perfekt sted for jihadister å infiltrere, sa Iyad el-Baghdadi til Nettavisen i høst.

Utviklingsminister Nikolai Astrup er ikke like pessimistisk.

- La meg begynne i den andre enden: Veldig mye går ganske bra i verden i dag. Det er flere som går på skole, det er flere som lærer å lese, helsetilstanden er bedre, folk lever lenger, så la oss starte der. Men så er det noen store utfordringer og noen stater som er veldig svake og sårbare. Der må vi ha større innsats for å hindre at du får en kollaps, en krise, en konflikt og i verste fall krig, men også at fattigdom fører til ekstreme migrasjonsmønster.

- Vi har for eksempel nå en situasjon i Myanmar, der rohingyaene, én million i tallet, har flyktet over grensen til Bangladesh. Da snakker vi altså om én million mennesker som skal finne sin plass i Bangladesh. Hvor lenge det varer, vet vi ikke, men vi vet at de som sitter i flyktningleirer ofte ikke sitter i år, men i tiår, og det er en stor utfordring. Og da handler det om at vi unngår å havne i slike situasjoner gjennom å bidra til gode styresett, demokrati, menneskerettigheter, men også økonomisk vekst og utvikling.

Vil gi Afrika større rolle

Og det er her FN-reform kommer inn i bildet. FN og spesielt Sikkerhetsrådet har ikke håndtert krisene godt nok. Systemet som gir land vetorett til å bremse fredsforhandlinger og våpenhviler, har vist seg lite effektivt. Astrup er likevel fast i troen på at nettopp FN er løsningen.

- Jeg tror at vi må ta vare på det vi har og utvikle det slik at det blir enda bedre, og derfor er FN-reform så viktig. Det å si at «FN fungerer ikke godt nok, derfor bør vi slutte å bruke det», det er feil svar. FN er det beste vi har, det multilaterale systemet tjener små land som Norge svært godt. Hvis vi ikke hadde hatt det systemet, hadde det vært den sterkestes rett som hadde vært gjeldende. Så vi trenger et system som FN.

- Men ja, Sikkerhetsrådet fungerer ikke perfekt. Det er ikke representativt for moderne maktstrukturer i dag. Norge ønsker for eksempel at Afrika skal få større representasjon i Sikkerhetsrådet, og det er en utfordring at de landene som vil minst er de som i praksis bestemmer mest. Det er noen land som ikke vil så mye i det hele tatt, sier Astrup, før han haster videre til neste møte.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere