Dette kan være starten på slutten

Foto: (Afp)

Hellas streiker og kan gå konkurs.

07.02.12 21:32

Den greske tragedien fortsetter å utfolde seg.

I lang tid har landet unngått konkurs gjennom redningspakker fra Det internasjonale pengefondet (MF), den europeiske sentralbanken (ESB) og eurolandene. Som motytelse har landet måttet gjennomføre en rekke kutt og omstruktureringer, dog i vesentlig mindre grad enn hva utlånerne har krevd.

Men nå kan det være at man ser starten på på slutten.

I slutten av mars må landet betale et forfall på 14,5 milliarder euro. Dette er ikke penger Hellas har og det er heller ikke penger som det får lånt i pengemarkedene, i hvert fall ikke til edruelige renter. Som en konsekvens er grekerne igjen avhengig av å få nødhjelp, denne gang en ny pakke på 130 milliarder euro, til kunstig lave renter.

Men dette vil ikke troikaen lenger stille opp med - med mindre nye kutt blir vedtatt gjennomført. Og det er ikke gitt.

I utgangspunktet skulle de tre partiene i den greske samlingsregjeringen ha akseptert kutt på 25 prosent i private lønninger, 35 prosent kutt i tilleggspensjoner og nedleggelse av vel 100 statskontrollerte organisasjoner. Fristen var satt til mandag ettermiddag- den ble ikke innfridd og utsatt til tirsdag.

- Jeg kan ærlig talt ikke forstå at én ekstra dag kan være til hjelp. Det haster med å få løst denne saken, for mye står på spill for hele eurosonen, sa Tysklands statsminister Angela Merkel på en pressekonferanse i Paris mandag.

Generalstreik
Som et mostvar til kuttkravene har de to største fagforeningene GSEE og ADEDY tirsdag startet en 24 timer lang generalstreik og omfattende demonstrasjoner. Som en konsekvens står nå store deler av Hellas stille. Det være seg offentlig transport, banker, skoler eller mesteparten av driften på sykehusene.

Blant slagordene som gjaller i Atens gater er en gjenganger: «Nei til middelalderske arbeidsvilkår, ikke bøy hodene deres, vis motstand», ifølge Reuters.

Samtidig som velgerne flokker seg i gatene sitter statsminister Lucas Papademos, teknokrat som ble innsatt da George Papandreou trakk seg, og forhandler videre om folkets skjebne. Det er ventet at det vil komme en uttalelse om resultatet tirsdag kveld, og selv om mange venter at Hellas vil godta de nye kravene er det ikke gitt.

- Mest sannsynlig har ikke Hellas noe annet valg enn å godta troikaens vilkår, slik at nye lån kan utbetales, skriver Øystein Dørum, sjeføkonom hos DnB Markets, i sin morgenrapport.

Foruten gatas parlament truer regjeringspartiet New Democracy med veto, da de mener at kuttene er altfor tøffe. På den andre siden befinner landets finanser seg i en håpløs situasjon.

- Vi har i 1½ år fastholdt at en gresk «konkurs» (i betydningen restrukturering av statsgjelden) er uunngåelig. Hellas’ gjeld er så stor at landet vanskelig kan klare å betjene den, langt mindre betale den tilbake. I IMFs siste landrapport fra 30. november i fjor anslås en bruttogjeld på 162 prosent av BNP nå. I 2020, altså etter et tiår med budsjettkutt, privatisering og reformer, anslår IMF at gjelden vil utgjøre ennå ikke bærekraftige 104 prosent av BNP. Dermed vil Hellas måtte leve med fare for nye runder med mistillit, høye renter og stengte dører i lånemarkedet i hvert fall frem til da, skriver Dørum.

Foto: Inge Wallumrød

- Vil gå konkurs
Han peker også på at de mange streikene og treneringene som har skjedd kan peke på at kun finnes én vei ut av uføret.

- I tillegg synes det greske samfunnet å mangle den sosiale konsensus og de institusjoner som er nødvendige for å gjennomføre og ikke minst leve med de betydelige innstramninger som kreves for å få statsfinansene på rett kjøl etter å ha levd på forskudd i fire tiår. Dette handler om forvaltningens effektivitet i å få inn inntekter og fordele utgifter, men også om folkets aksept av nødvendigheten av å betale skatt. Dette forsterkes av at så store budsjett- og velferdskutt som Hellas må gjøre, koster i form av dårligere velferdstjenester, og svikt i kjøpekraft og aktivitet. På tre år har BNP falt med 12 prosent, mens arbeidsledigheten har steget fra 8 prosent til 19 prosent.

Det resultatet Dørum peker på at vil bli resultat for Hellas er konkurs.

- Men dette vil i så fall bare være en utsettelse av det uunngåelige. Konkursen rykker nærmere.

Beskyttelse
Enn så lenge prøver uansett Papademos, som altså ikke er politiker, å berge landet.

Det eneste som har sørget for at han fortsatt kan sitte ved forhandlingsbordet har vært en frykt for at en gresk kollaps vil gi en europeisk bankkrise, og at statlig mislighold vil spre seg som ild i tørt gress fra land til land. For å unngå at dette skjer har det blitt innført en rekke tiltak i håp om at dette vil fungere som en brannmur.

- Et slikt kringvern synes nå å være i ferd med å komme på plass, med ESBs treårige lånepakke på 489 milliarder euro til bankene og varsel om enda mer i slutten av denne måneden. Pakken har både bedret finansieringssituasjonen for gigantene Italia og Spania, jamfør nedgangen i deres lånerenter siden årsskiftet, men også bankenes finansieringssituasjon, slik at de er mindre utsatte ved en eventuell konkurs. En gresk konkurs nå vil verken være en stor overraskelse, eller uhåndterbar. Greske statslån prises rundt en femdel av pålydende, melder Dørum.

Les også: Her trykker de penger for harde livet

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag