RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix

Dystre rekorder i Irak

Sist oppdatert:
Mens Thomas Ponce hadde flaks og overlevde, er 3500 av medsoldatene hans drept i Irak. Men hva dør de for?

Tallet på drepte amerikanske soldater i Irak har passert 3500. I tillegg har 150 britiske soldater og 127 soldater fra en rekke andre land i koalisjonen mistet livet siden USA invaderte Irak i 2003.

Tusenvis av sivile liv er også gått tapt.

- En søppelhaug
Amerikanske Thomas Ponce (bildet) fra Hawaii ble skadd i et rakettangrep i Sadr-bydelen i Bagdad 5. mai i år. Kjøretøyet 19-åringen satt i, ble truffet av en granat, og Ponce fikk store skader i ansiktet og på hendene. Han ble innlagt på Ibn Sina-sykehuset i den sikrede grønne sonen i den irakiske hovedstaden, og fikk så omfattende skader at kameraten Benjamin West måtte mate ham. Han ble senere fraktet til et amerikansk militærsykehus i Lundstuhl i Tyskland og senere hjem til USA.

Ponce kom til Irak i januar i år og skulle tjenestegjort ut april neste år. Lenge var framtiden uviss for den unge soldaten. Denne uken kom Poncho, som medsoldatene kalte ham, hjem til Maui på Hawaii.

- Jeg har mistet et øye og har følelsemessige arr, men jeg er i live. Jeg lever og har ingenting å angre på, sier han til lokalavisen.

- Irak var grått og deprimerende. Det er som en søppelhaug, forteller Ponce. Han vet ikke hva han skal gjøre nå, men vender ikke tilbake til Irak.

- Jeg må finne på noe annet, men vet ikke hva.

Mange vil si at han var heldig som overlevde. Men de overlevende er ikke nødvendigvis enige. Tallet på skadde soldater i Irak nærmer seg 25.000.

Fire per dag
Hittil i juni er 28 amerikanske soldater drept, og i mai mistet 131 livet. Det gjorde mai til den blodigste måneden siden november 2004, ifølge nettstedet Iraq Coalition Casualty Count .

Det ser ikke mye bedre ut for juni. Drøye fire soldater har i gjennomsnitt mistet livet hver dag denne måneden.

Den siste amerikanske soldaten som ble drept, mistet livet da en bombe i veikanten gikk av i Bagdad. Britene mistet sin soldat nummer 150 i en skyteepisode utenfor Basra sør i landet.

70.000 sivile
Men krigen tar flest sivile ofre. Nettstedet Iraq Body Count rapporterer om mellom 65.000 og 71.000 sivile dødsfall i landet.

Bare fredag ble minst 39 personer drept. 15 ble drept da to bilbomber gikk av i Qurna, mens minst 14 personer ble skutt av væpnende menn under et angrep mot hjemmet til politisjefen i Baqouba.

I byen Dakok i Nord-Irak ble ti personer drept da en bilbombe eksploderte utenfor en sjiamuslimsk moske under fredagsbønnen, opplyser politiet.

Tallene på drepte og skadde stiger mens koalisjonsstyrkene jobber stadig tettere med irakisk politi og sikkerhetsstyrker. Sammen forsøker de å roe den økende sekteriske volden i landet, men ingen kan hevde at de lykkes særlig godt.

Senest søndag ble åtte irakiske politimenn drept da en bombe eksploderte på politistasjonen i landsbyen Albu-Ajeel i Salahaddin-provinsen. Mange ble liggende fanget i ruinene etter eksplosjonen. Lørdag ble 12 irakiske soldater drept av en selvmordsbomber sør for Bagdad.

USA har sendt 30.000 nye soldater til Irak for å få bukt med den sekteriske volden. Men resultatene lar vente på seg.

Irak i korte trekk
For det sies at Irak må styres med jernhånd. Landet har nærmere 27 millioner innbyggere fordelt på flere etniske og religiøse grupper. I Nord-Irak dominerer kurderne. Sør-Irak er hovedsakelig sjiamuslimsk.

Iraks tidligere diktator Saddam Hussein ble styrtet i 2003. Da hadde Hussein og hans Baath-parti styrt siden 1979. Saddam Hussein var sunnimuslim og holdt sin beskyttende hånd over dem under sin tid ved makten. Diktatoren styrte også så hardt at de ulike religiøse gruppene holdt fred med hverandre, i alle fall på overflaten. Alle opposisjonelle, både politiske og religiløse, ble effektivt eliminiert.

Etter en periode med midlertidig styre fikk Irak ny grunnlov i 2005. Landets kurdere og sjiamuslimer støttet den nye grunnloven, mens sunnimuslimene avviste den og krevde reformer, fordi de fryktet at sjiaer og kurdere vil omgjøre landet til en føderasjon. I desember samme år ble det holdt valg på ny nasjonalforsamling i Irak. De etniske gruppene stemte i stor grad på sine egne kandidater, og konflikten mellom landets etniske og religiøse grupper har siden blusset opp.

Sjiaene:
Det som skiller sjiaer og sunnier er synet på hvem som kan være muslimenes leder. Sjia-muslimene mener at bare direkte etterkommere av profeten Muhammed kan lede verdens muslimer.

60-65 prosent av irakerne er sjiamuslimer, og mange sjiaer ble forfulgt under Saddam Hussein.

I dag er landets statsminister Nouri al-Maliki sjia-muslim. I juni i fjor la al-Maliki fram en fredsplan for Irak, som skulle slå ned militante opprørere. I stedet ville han innlede forhandlinger med opprørsgruppene. Planen ble sett på som en sjarmoffensiv overfor sunnimuslimer, men har ikke lykkes.

Al-Malikis muligheter til å gjøre suksess som statsminister avhenger i stor grad av Moqtada al-Sadr, som kontrollerer en av de største blokkene i det irakiske parlamentet, av landets største sjiamuslimske parti, Det islamske irakiske høyeste råd, og av en tredje allianse av sjiamuslimer. Alle de tre gruppene har sine egne militser, som med jevne mellomrom braker sammen. Uenigheten mellom dem bunner blant annet i en familiefeide som har pågått i generasjoner.

Den unge og radikale sjialederen Moqtada al-Sadr er en av landets mest innflytelsesrike religiøse og politiske personer, selv om han ikke har noen formell politisk posisjon. Al-Sadrs far og svigerfar ble drept under Saddam Husseins regime.

Al-Sadrs Mahdi-hær skal stå bak flere blodige angrep i Irak de siste årene. Mye av konflikten har stått om Imam Ali-moskeen i Najaf, en av sjiaenes viktigste helligdommer. Mahdi-militsen beskyldes også for etnisk rensing av sunni-muslimer.

Moqtada al-Sadr har hele tiden uttrykt stor motstand mot de USA-ledete koalisjonsstyrkene, og Mahdi-militsen har flere ganger angrepet koalisjonsstyrkene.

Sunniene:
Tidligere diktator Saddam Hussein var sunni-muslim, og mange sunnier satt derfor tidligere i viktige posisjoner i landet, selv om de bare utgjør drøye 30 prosent av befolkningen. Sunniene tilhører i større grad den velutdannede middel- og overklassen i landet, mens mange sjiaer er fattige.

Mange al-Qaida-sympatisører i Irak er også sunnimuslimer. Den avdøde al-Qaida-lederen i landet, Abu Musab al-Zarqawi, oppfordret en gang sunniene til å drepe sjia-muslimer. Gruppen Ansar al-Islam, som mulla Krekar en gang ledet, er også sunni-muslimsk.

Forholdet mellom sjiaer og sunnier i Irak ble forverret etter bombeaksjonen mot al-Askari-moskeen i februar i fjor. Moskeen er en av sjia-muslimenes viktigste. Over 160 personer ble drept, men over 100 av dem var blitt skutt før eksplosjonen. Al-Qaida ble beskyldt for å stå bak. Mange, både sjiaer og sunnier, hevder bombeaksjonen ble iscenesatt som et påskudd for å kunne forlenge den amerikanske okkupasjonen.

LES OGSÅ:

47 drept etter bombing av helligdom

Helligdom sprengt i Irak

Kurderne:
Holder hovedsakelig til i Nord-Irak, og Iraks president Jalal Talabani er selv kurder, med bakgrunn fra PUK, Kurdistans patriotiske union. Nord-Irak har i stor grad vært spart for de verste sammenstøt og selvmordsaksjoner. De fleste kurderne er også sunni-muslimer.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere