RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ehsan Brifkany trives med å bo i beryktede Rinkeby blant «100 nasjonaliteter»


Ehsan Brifkany er kurder fra Irak som har bodd i Rinkeby utenfor Stockholm i 22 år. Han mener det er problemfritt å ha mange nasjonaliteter samlet på ett sted. - Det er det beste Sverige har gjort, sier han til Nettavisen.
Ehsan Brifkany er kurder fra Irak som har bodd i Rinkeby utenfor Stockholm i 22 år. Han mener det er problemfritt å ha mange nasjonaliteter samlet på ett sted. - Det er det beste Sverige har gjort, sier han til Nettavisen. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen
Sist oppdatert:
- Det er det beste Sverige noen gang har gjort, sier han til Nettavisen.

RINKEBY, STOCKHOLM (Nettavisen): Tirsdag var integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i Rinkeby i Stockholm for å lære om feilene som er blitt gjort i Sverige.

Det offisielle Sverige mener Rinkeby er et skrekkeksempel på hvordan det kan gå hvis integreringsarbeidet ikke gjøres skikkelig. Norske politikere, med Listhaug i spissen, bruker dette også aktivt i sin politiske retorikk, ifølge en forsker.

- Jeg har bodd i Rinkeby i 22 år, har åtte barn som alle går på skole og studerer, sier Ehsan Brifkany til Nettavisen.

Svenske myndigheter oppgir til Nettavisen at det anslagsvis er 85-90 prosent andel med innvandrerbakgrunn av befolkningen i Rinkeby. Brifkany er 60 år og kom til Sverige i 1985 som flyktning etter å ha deltatt i krigen mot Iran. Selv er han irakisk kurder og flyttet til den problemfylte bydelen etter først å ha bodd i Göteborg. 

- Jeg trives i Sverige og har ingen problemer i Rinkeby. Her er det over 100 nasjonaliteter. Det bor kurdere, arabere, brasilianere, tyrkere, grekere, jugoslaver, det er folk fra alle land. Det er også noen fra Kina og Mongolia her. Og mange somaliere. Men vi har ikke noen problemer med noen av dem, sier han.

Rinkeby har slitt mye med voldsepisoder. Her er blodflekker på brosteinen etter et slagsmål noen dager i forkant.

- Noe av det beste Sverige har gjort

- Jeg synes det er veldig bra med en så høy andel med innvandrerbakgrunn. Det er noe av det beste Sverige har gjort. Det hadde vært verre hvis myndighetene hadde plassert mange fra samme nasjonalitet i ett område, sier han entusiastisk til Nettavisen, og tenker på at det da ville blitt flere samfunn bestående av folk fra samme land.

- Det er best å ha omtrent like store grupper av ulike nasjonaliteter på ett sted. hvis ikke får man følelsen av å bo i «noen andres land», legger han til.

Brifkany er svært engasjert i samtalen med Nettavisen. Han er blant annet oppgitt over at internasjonal presse og svenske politikere er mer opptatt av å lage reportasjer og rapporter om innbyggerne i Rinkeby. Han er også lei av at alle snakker om beboerne i stedet for å snakke med dem.

Ifølge fungerende bydelsdirektør i Rinkeby, Fredrik Jurdell, har Stockholm tatt imot cirka 3500 flyktninger hvert år de ti siste årene. Men det er ikke bare Rinkeby som har en stor andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Men det er dette området som har fått størst oppmerksomhet.

Spånga-Tensta og Hässelby-Vällingby, som ligger nord-vest for Stockholm sentrum, Skärholmen, som ligger sør-vest for sentrumskjernen og Enskede-Årsta-Vantör, som ligger i sør har en høy andel innvandrere.

I og rundt Stockholm er det 25 såkalte «utsatte områder». Seks av dem er særlig utsatt. Rinkeby er ett av de særskilte utsatte områdene. Det er ingen egen politistasjon i området. Ikke før 2019, tidligst, meldte SVT i april. 

Frukt- og grøntutsalg midt på Rinkeby Torg.

Internasjonal oppmerksomhet

Bare i år har det vært medieomtale om steinkastende ungdommer, biler satt i brann og innbrudd i butikker. En frilansjournalist skal også ha blitt grovt mishandlet i Rinkeby, uten at politiet kunne gripe inn. Rinkeby, og andre områder, er også blitt kalt for «Sveriges lovløse land» av svenske Aftonbladet, noe Nettavisen har gjengitt.

Tilstandene i Rinkeby og andre problemområder i Sverige har vakt internasjonal oppmerksomhet. Journalister fra England, Australia, Norge og Spania har vært der for å lage saker, forteller svenske journalister til Nettavisen. 

Da NRK var der i fjor ble de angrepet av sinte ungdommer. Den profilerte reporteren Anders Magnus og hans team fikk kastet steiner etter seg, noe han snakket om med Nettavisen i etterkant.

Tirsdag formiddag er vi også på plass i Rinkeby. For kort tid siden har Listhaug ankommet politihuset i Stockholm. 10-15 journalister og fotografer ventet på henne da hun ankom. Alle var fra Norge. Flere skulle det bli.

- Jeg vil se forholdene, snakke med dem som jobber der. Politiet for eksempel. Det er utrolig relevant å besøke integreringstiltakene her. Finne ut hva som gikk galt, og hva vi må gjøre annerledes i Norge, men også plukke opp visse ting som har fungert godt, sa Listhaug.

Brifkany sukker.

- Politikere skal alltid snakke om oss. Hvorfor det? Hvorfor tar de ikke kontakt med oss direkte hvis de lurer på noe? Jeg visste ikke at den ministeren fra Norge skulle komme, sier han.

I det offisielle programmet for Sverige-besøket er det listet opp møter med ulike politiledere og -ansatte, med migrasjonsminister Heléne Fritzon og flere seanser med pressen. Et møte med det fungerende bydelsdirektør i Rinkeby Fredrik Jurdell ved det lokale medborgarkontoret, som best kan sammenlignes med et NAV-kontor, står også på programmet.

Det er få tiggere i Rinkeby. Dette er på torgplassen, men tiggerne pleier å oppholde seg ved parkeringsplassen et kort steinkast unna.

- Hva er svenske tilstander?

Til dette møtet skal også sikkerhetsansvarlig i bydelen Per Granhällen delta, sammen med andre medarbeidere. Sverige-besøket ble avsluttet med et møte med forsker og samfunnsøkonom Tino Sanandaji. Ikke ett sted i programmet står det noe om å møte innbyggerne i Rinkeby.

- Svenske tilstander? Hva mener du? Det har jeg aldri hørt om. Sier de det i Norge?

Brifkany forstår heller ikke hva vi mener med «parallelle samfunnsstrukturer», «parallellsamfunn» og tror ikke på det som står i avisene om at politiet er redd for å gå inn og utføre sitt samfunnsoppdrag i Rinkeby.

- Jeg tror ikke det er så mye problemer her. Det er mange som bor i Rinkeby og som trives her. Jeg har selv bodd her i mange år uten noen problemer. Jeg mener media overdriver, sier 60-åringen.

Før Listhaug ankom Rinkeby, som ligger cirka 15 kilometer nord-vest for Stockholm sentrum, reiste Nettavisen opp for å se an forholdene. Og for å snakke med innbyggerne.

Bydelen ligner på en gjennomsnittlig bydel i storbyene i Norge. Det er mange blokker i området, nærbutikker, skole, idrettshall, et lite kjøpesenter, bussforbindelser, frisører, restauranter, telebutikker og det som tilsvarer et NAV-kontor.

Det er også noen offentlige kontorer her. I bygningen med Folkets Hus er det mange flere offentlige kontorer. Ett av dem har som mål å hjelpe personer ut i arbeidslivet. Det er et privat firma som gjør dette. 

Svenske myndigheter oppgir til Nettavisen at anslagsvis 90 prosent av beboerne i Rinkeby har innvandrerbakgrunn.

- Håpløs situasjon

Men det er ikke alle som opplever å få hjelpen de trenger.

- Jeg synes det er en håpløs situasjon. Jeg er 19 år, asylsøker fra Afghanistan. Jeg går på skole og håper å lære bedre svensk, men om noen måneder blir jeg 20 år og har ikke lenger rett på skolegang i Sverige siden min asylstatus er uavklart, sier Abdulsamad Hassanzadah til Nettavisen på gebrokkent svensk.

- Hvordan opplever du muligheten for å integreres i det svenske samfunnet?

- Det er vanskelig. Da jeg kom til Sverige for to år siden bodde jeg et annet sted i Stockholm. Men jeg kjente ingen der. I Rinkeby hadde jeg hørt at det bor andre fra Afghanistan så jeg valgte å flytte hit. Men integreringen er vanskelig, sier han.

- Jeg føler at folk fra Sverige ikke liker oss, språkopplæringen er mangelfull og jeg har vanskeligheter med å få jobb. Politikerne gjør ingenting, bare snakker. Men de snakker ikke med oss. Når det er problemer her kommer pressen, men ingen snakker med oss når det er rolig, som det er for det aller meste, sier 19-åringen og får støtte av sin afghanske venn Sadegh Mohmmadi.

Asylsøkerne Abdulsamad Hassanzadah (t. v.) og Sadegh Mohmmadi. Begge oppgir at de er fra Afghanistan og er 19 år.

- Vanskelig å få jobb

Felles for begge er at de er 19 år, snakker gebrokkent svensk, at de er asylsøkere uten avklart status og at de ønsker et bedre liv. Både Mohmmadi og Hassanzadah oppgir at de kom til Sverige som flyktninger fra krigsherjede områder i Afghanistan.

Men ingen av dem har sikker identitet - ifølge svenske myndigheter.

- Jeg gruer meg til jeg blir 20 år, som er om noen måneder. Jeg har hørt at de kan sende meg ut av Sverige. Jeg tror ikke de vil ha meg her, sier Hassanzadah.

- Hvordan ser dere på å leve her i Rinkeby med en så stor andel personer med innvandrerbakgrunn?

- Det gjør det vanskeligere å komme i kontakt med andre svensker. Det gjør det vanskeligere å få jobb og et godt liv, sier de to guttene samstemte.

- Jeg har aldri gjort noe kriminelt eller hatt problemer med politiet. Jeg mener det ikke er den riktige veien å gjøre ting på. Men jeg har hørt om at det har skjedd ting her. Tidligere i år var det ungdommer som kastet stein mot politiet. De er frustrert, sier Hassanzadah.

- Er dere noen ganger redd for å bo her?

- Nei. Så lenge man ikke oppsøker problemer så havner du ikke i problemer, sier begge de afghanske 19-åringene.

Inngangen til Rinkeby Torg. Her møtes folk som ikke har jobb på dagtid.

Nesten alle innbyggerne i Rinkeby er av utenlandsk opprinnelse. Mange av dem går i tradisjonelle klær fra sitt hjemland. Spesielt kvinnene. Mange av dem går med hijab og noen bruker også burka. Få av de unge jentene vi ser går med burka, men et fåtall er ikledd hijab.

Nesten ingen av kvinnene vil snakke med Nettavisen. Det går ikke på språk. Vi prøvde norsk, dårlig svorsk (blanding av svensk og norsk), engelsk og berbiske språk. Uten å lykkes. De ønsker ikke å snakke med journalister. I hvert fall ikke med kamera på.

Når Nettavisen er i Rinkeby, noen timer før det er duket for «Sirkus-Listhaug», skinner solen. Det er ikke mange folk ute i gatene i områdene med blokkene. Klokken er ennå ikke 12.00. Ved Rinkeby Torg er det mer liv.

Se video av Listhaug-sirkuset fra Rinkeby Torg.

- Mange uten jobb

Området minner veldig om området rundt T-banestasjonen på Grønland i Oslo sentrum. Alle butikkene, kjøpesenteret og restaurantene er åpne. Det er flere kafeer. Ved flere av dem sitter grupper i sosiale lag. 

Flere er nysgjerrig på hva Nettavisen gjør i Rinkeby. Vi snakker med mange av dem som sitter på benken ved fontenen på torget, på kafeene, inne på kjøpesenteret, i telebutikken og spill-kiosken. Ved torgets pizza- og kebabsjappe er det også mange som sitter og nyter solen.

- Mange av dem som sitter her har ikke jobber. Det kunne kanskje vært annerledes hvis de hadde kunnet språket bedre.

Når Brifkany står med Nettavisen snakker han om voldelige hendelser som er skjedd i Rinkeby de siste månedene. Han peker bort mot to trebenker. Forteller at det for få måneder siden en mann ble funnet død på torget.

Få meter unna er det også synlige blodspor. Ifølge Brifkany var det en som ble slått ned. Han vet ikke foranledningen eller hvordan det gikk med offeret.

Når det er fint vær er det ikke sjelden å se folk som selger ulike ting på torget.

Raseri mot politiet

Han forteller også om en ung mann som ble skutt av politiet i april noen hundre meter unna torget og om en skyteepisode hvor politiet drepte en annen mann i Husby tidligere i år. 60-åringen og flere ungdommer Nettavisen snakker med mener politiet har skylden for at det oppstår opptøyer blant innvandrerungdommene. 

- Noe av bakgrunnen for det er at politiet har drept personer med utenlandsk bakgrunn. Derfor ble også personer med andre nasjonaliteter sint på politiet. For å hevne seg brente de biler, kastet stein på busser og mot politiet. Men det skjedde ikke noe mer. Nå er det rolig i Rinkeby, forteller Brifkany.

- Er det verre å være i Rinkeby om kvelden?

- Ja. Da jeg jobbet som taxisjåfør kunne jeg høre om at noen hadde blitt drept midt på gaten. Noe av årsaken var nok at det var blitt drukket alkohol, brukt narkotika og andre konflikter. Men ofte sitter jeg selv her i Rinkeby klokken 02 om natten og griller og drikker. Vi ser ikke noen av disse problemene og opplever dem heller ikke.

Fungerende bydelsdirektør i Rinkeby, Fredrik Jurdell, møter Nettavisen for en prat. Han er opptatt av å få frem alt bydelen har fått til, men er også smertelig klar over det frynsete ryktet Rinkeby har fått.

- Det er klart det er utfordringer her som alle andre plasser. Men det er ikke utrygt å bo her. Jeg må også understreke at de aller fleste innbyggerne er lovlydige borgere som går på jobb hver dag, betaler skatt og er en del av det svenske samfunnet.

Fredrik Jurdell, fungerende bydelsdirektør i Rinkeby i Stockholm.


Fåtall kriminelle

- Hvilke utfordringer har dere med at det er en så høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn?

- Først og fremst vil jeg generelt si at de utfordringene vi har er det et lite fåtall som står bak og det er knyttet til gjengmiljøet. At kriminalitet automatisk henger sammen med landbakgrunn blir å forenkle problematikken veldig. Slik er det ikke. Kriminalitetsbildet er et mye mer komplekst problemområde som går på alt fra sosial tilpasning, boforhold, utdanningsnivå og jobbsituasjon, sier Jurdell til Nettavisen.

Han trekker frem at andelen personer som mottar sosiale stønader er lav sammenlignet med Göteborg og Malmö. 

Statistikk han legger frem for Nettavisen viser at det var 16 prosent av innbyggerne som mottok sosialstøtte i 2015, mens tallene var 51 prosent for Malmö og 37 prosent i Göteborg.

Dette er en typisk blokk i Rinkeby. 

Han understreker også at det er et stort behov for arbeidskraft i hele byen. Han ønsker derfor ekstra hender velkommen både til Rinkeby og Stockholm for øvrig, uavhengig av nasjonalitet. 

- Vårt bilde er at det i hele Stockholm er kommet personer med innvandrerbakgrunn og slik har det vært i mange år. Dette har også skjedd samtidig som det har gått veldig bra for byen. Vi tenker også at det er positivt at det er bra at det kommer flere mennesker til Stockholm i fortsettelsen også.

De to kvinnene fra Eritrea ønsker ikke å oppgi sine navn, men forteller til Nettavisen at de verken er redd eller at det er store problemer i Rinkeby.

- Rinkeby ikke «no go-sone»

Når vi intervjuer Jurdell står vi like utenfor medborgarkontoret. Nærmeste nabo er en liten restaurant som byr på pizza, kebab og andre orientalske retter. To av de ansatte er kvinner fra Eritrea som kom til Sverige som flyktninger for syv-åtte år siden.

- Dette området er bra for business og for innvandrere. Vi tror ikke at dette er en «no go-sone». Det er noen problemer her, men ikke så mange, sier den ene av kvinnene som ikke ønsker å oppgi navnet sitt.

- Problemene her er det også menn som står bak. Men vi er ikke redd for å gå ut om kvelden. Jeg forstår ikke hvorfor folk har dette bildet av Rinkeby. Det er noe jeg har spurt meg selv flere ganger. Har du sett noen med pistol eller kniv? Du har vel gått i fred når du har vært her? sier kvinnene samstemte.

De fleste Nettavisen snakker med mener det ikke er for mange innvandrere verken i Rinkeby eller i Stockholm. De fleste sier også at det ikke er for mange innvandrere i Sverige. 60-åringen Brifkany mener derimot at innvandringen må stoppe.

- I dag er det for mange innvandrere. Det er det. Før var det enklere å få seg jobb, leilighet og en dame.

Noen av butikkene i Rinkeby selger tradisjonelle klær fra ulike land.

- Listhaug må ikke være bekymret

Selv om det er en høy andel innvandrere i Rinkeby, og bydelen har flere utfordringer, ber han Listhaug og norske politikere om å ta det hele med ro.

- Hun må ikke være bekymret, det er bra å ha mange nasjonaliteter på samme sted og vi har ikke noen problemer, avslutter han.

Jurdell forteller også Nettavisen om et nytt tiltak Stockholm kommune satte i verk for å hindre en massekonsentrasjon av innvandrere i ett og samme område.

- Nye innvandrere som kommer nå blir plassert i andre områder hvor det ikke er like mange med utenlandsk bakgrunn. Et slikt eksempel er at flere nå får boliger i Södermalm (sør for Stockholm sentrum). Det mener vi også kan bidra til bedre integrering, sier Jurdell.

- Utfordringen med dette er jo at vi ikke kan pålegge dem å bo der. Hvis de vil flytte andre steder så står de jo fritt til å gjøre det. Men da må de også besørge boligen selv, uten støtte fra oss.

Massiv kritikk

Listhaug reiste til Sverige for å lære om feilene som er gjort i vårt naboland på integrering. Hun er blitt beskyldt for å spre hat av en tidligere Frp-politikere. Det samme budskapet har også en forsker kommet med.

Sveriges migrasjonsminister Heléne Fritzon avlyste også et møte med Listhaug på svært kort varsel. Fritzon begrunnet det blant annet med at Listhaug «sprer nonsens» om Sverige da hun uttalte at det var 60 såkalte «no go-soner».

Vel tilbake i Oslo måtte hun fortsette å svare på kritikken. Tirsdag besøkte hun politiet på Manglerud i Oslo og var en tur i Mortensrud for å høre om hvilke utfordringer de har i Oslo øst. Under et intervju var det noen ungdommer som ropte «jævla rasistjævel» til henne

- Jeg kommer ikke til å la meg kneble, for det er utrolig viktig å diskutere det som er vanskelig. Vi må også gjøre noe med det som er vanskelig, sa Listhaug til Nettavisen om ropene.

Men Listhaug benyttet også anledningen til å slå tilbake mot Sveriges migrasjonsminister.

Sylvi Listhaug besøkte Manglerud politistasjon og Mortensrud senter i Oslo dagen etter at hun kom tilbake fra Rinkeby. 


- Redd for å vitne

- Du fikk kritikk fra migrasjonsministeren, hun kalte det «nonsens» når du snakket om 60 «no-go-soner». Har du bommet på fakta?

- Nei, jeg har tatt utgangspunkt i fakta som svensk politi har kommet med. Det er cirka 60 områder og cirka 20 som er særlig utsatte. Beskrivelsen politiet gir der er veldig alvorlig, som at folk er redde for å anmelde forbrytelser, for å vitne, at det er parallellsamfunn at politiet blir angrepet, sa Listhaug på sprøsmål fra Nettavisen onsdag.

- Men politiet mener selv det er 23 områder som er særlig utsatt.

- Det er brukt ulike bevevnelser, jeg har sagt at det er utsatte områder og særlig utsatte områder, så skjønner jeg at man gjerne vil diskutere ord, men det er realiteten her det er viktig å diskutere Det var grunnen for at jeg ville reise til Sverige, for å få mer informasjon og vite hvordan vi kan unngå en slik utvikling i Norge.

Men alt har ikke vært svart. Listhaug har også fått støtte av statsminister Erna Solberg (H) for Rinkeby-turen. Frp-leder og finansminister Siv Jensen har også støttet sin kollega.

VIDEO: Slik svarte Listhaug på rasist-ropene fra ungdommene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere