– Før krigen utgjorde kjernekraft cirka 20 prosent av Ukrainas energiforsyning, så det er et av de mest kjernekraftavhengige landene i verden. Å koble ut Zaporizjzja vil helt klart skape regionale kraftproblemer, men de har fortsatt mange energikilder, sier professor Arild Moe ved Fridtjof Nansen-instituttet til NTB.

Han sier at Ukraina trolig ikke kan erstatte kraften som går tapt med import fra nabolandene og Vesten.

– Det er nok begrensninger i kapasiteten. Det har vært en målsetting for Ukraina å bli koblet vestover, men jeg tror ikke det er noen umiddelbare muligheter for å erstatte denne kraften med import, sier Moe.

Samtidig betyr det også at utviklingen ikke får store konsekvenser for den europeiske energikrisen. Det kan imidlertid indirekte påvirke Europa ved at det blir økt etterspørsel etter knappe kull- og gassressurser.

Atomkraftverket i Zaporizjzja er Europas største av sitt slag. Det ukrainske atomenergibyrået Energoatom sier de jobber med å koble kraftverket på strømnettet igjen.

Moe sier at den største bekymringen er faren for at dette vil føre til radioaktive utslipp. Han sier det er kompliserte systemer som det er knyttet stor risiko til å gjøre endringer i.