Gå til sidens hovedinnhold

Ekspert: - Frankrike kan aldri møte utfordringen uten å ta opp sitt svært bitre forhold til Nord-Afrika

Frankrike-kjenner mener landet må gjennom omfattende politisk og sosial renovasjon for å få bukt med terrorutfordringene.

Sent torsdag kveld kjørte en 31 år gammel mann, identifisert som Mohamed Lahouaiej Bouhlel, inn i en folkemengde og drepte minst 84 mennesker.

I tillegg er minst 70 skadd, derav 50 av dem barn. For 52 av de skadde er situasjonen kritisk.

Her kan du tipse Nettavisens redaksjon på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

- Bittert forhold til Nord-Afrika

Terrorangrepet torsdag natt er det fjerde i Frankrike siden januar 2015 (se faktaboks).

Her kan du lese alt om Nice-terroren og følge direkterapportering.

Eksperter mener problematikken er sammensatt, og peker deriblant på Frankrikes historie som kolonimakt i Nord-Afrika.

- Frankrike kommer aldri til å kunne møte utfordringen uten at de tar opp sitt svært bitre og ømme forhold til Nord-Afrika til grundig overveielse, sier Frankrike-kjenner, professer ved Universitetet i Stavanger, og fast spaltist i Dag og Tid, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen til Nettavisen.

- Frankrike bør også revurdere sine nykolonialistiske tiltak i Afrika, som gir olje til terroristenes bål, eller i det minste deres retorikk.

(artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED
embedNAvideo("zmsNin8Gaunybd8oPtW1OQ", false)

4000 ekstremister i Frankrike

Ifølge Kvalsvik Nicolaysen anslår overvåkingspolitiet i Frankrike at det er rundt 4000 ekstreme islamister i Frankrike i dag. De aller fleste av disse kommer fra de nordafrikanske landene, især Marokko og Algerie.

- Nå har altså algeriere, marokkanere, tunisiere og andre gruppers etterkommere, barnebarna til innvandrere, søkt sammen. De finner hverandre i en drøm, noen ganger helt motivert av religiøs lengsel etter en forvandlet verden.

- Noen ganger er det mer pragmatisk tenkt om at dersom bare de nordafrikanske land står sammen, vil de kunne hevne seg eller i det minste motstå presset fra Frankrike og de øvrige vestlige landene.

Les også: De har rotet det til for seg de stakkars franskmennene

Voksende fremmedfølelse

Kvalsvik Nicolaysen mener dette er en ideologi som tillates av mennesker som ofte lever i fortvilelse, som føler seg glemt eller utdrevet fra et normalt samfunn.

- Mange forskere, urbanister, statsvitere, religionsforskere, pedagoger og til og med språkfolk, har konstatert en stadig voksende fremmedfølelse fordi unge med innvandrerbakgrunn ikke lærer seg skriftlig fransk. Noen ganger også knapt nok muntlig fransk, godt nok til å klare seg der de har droppet ut av skolen.

- Et problem er at de heller ikke kan skikkelig arabisk, og ikke har en tilknytning til sine besteforeldres kultur.

Mangelen på tilhørighet mener Frankrike-kjenneren er en kime til problemene landet opplever i dag.

(artikkelen fortsetter under)


Terrorrekruttering

Han mener blant annet at de marginaliserte ungdommene blir et lett bytte for personer som har kamptrening og med rekruttering til terrorvirksomhet.

- Mange blir hanket inn av celler som har fått opplæring i krigføring, celleorganisering og bombelaging fra islamistiske organisasjoner, for å oppleve martyritet og få evig ære, sier Kvalsvik Nicolaysen.

Han trekker frem at det var femtenåringer som sprengte seg selv under terroraksjonen i Bataclan i midten av november 2015 (se faktaboks lenger oppe)

Kvalsvik Nicolaysen påpeker også at Frankrike står overfor en formidabel oppgave med å få bukt med problematikken. I fjor utviste Frankrike 44 ekstreme imamer fra landet. Men det er langt fra nok.

(artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

Bildeserie

Bildeserie

- Må ta tak i utfordringene

- Det kreves også en omfattende politikk for sosial renovasjon på alle kanter, det vil si øyeblikkelige tiltak for å forbedre sosiale forhold i flere forsteder. Styrking av skolens evne til å møte jihadisme blant de unge og ikke minst, få stopp på frafallet i skolen, må også til.

- Mange franskmenn frykter nå at landet skal utvikle seg til en politistat, unntakstilstanden, som har vart fra 14. november 2015 gjelder ennå, og enhver terrorhandling kan drive myndighetene til ekstreme tiltak.

Kvalsvik Nicolaysen mener også ett av Frankrikes store problemer er at de ikke tar tak i de indre utfordringene landet sliter med.

- Det store problemet er likevel den strutsepolitikken som franske suksessive regjeringer har ført på dette området. En har valgt å overse alle faresignal, og advarsler fra mange kanter. Spørsmålet er om terroren nå er blitt selvgående, at aktivitetene smitter og i seg selv oppgløder flere og flere mennesker som har falt utenfor.


Kommentarer til denne saken