RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ennå ikke mulig å forutsi jordskjelv

En kvinne bærer sine eiendeler over ruinene av et hus i Bhaktapur i Nepal. Det er fortsatt ikke mulig å varsle jordskjelv mer enn noen sekunder i forveien, og fattige land som Nepal har ikke råd til selv et slikt system.
En kvinne bærer sine eiendeler over ruinene av et hus i Bhaktapur i Nepal. Det er fortsatt ikke mulig å varsle jordskjelv mer enn noen sekunder i forveien, og fattige land som Nepal har ikke råd til selv et slikt system. Foto: Adnan Abidi (Reuters / NTB Scanpix)
Sist oppdatert:
Enda Nepal iallfall siden det 13. århundre er blitt rammet av kraftige jordskjelv cirka hvert 75. år, er det fortsatt bare én ting som er sikkert i alle seismisk aktive områder: At de som blir rammet, ikke aner når skjelvet kommer.

Selv etter mange tiår med intens forskning er menneskenes evne til å forutsi jordskjelv ikke-eksisterende, sier seismologen Peggy Hellweg ved California-universitetet i Berkeley.

Området rundt Katmandu ble rammet av ødeleggende jordskjelv både i 1934 og 1988, men da katastrofeeksperter møttes i byen tidligere denne måneden, var alt de kunne si, at det neste jordskjelvet ville komme i løpet av de neste par tiårene.

Politikerne har likevel i minst ett tilfelle reagert med sinne på den begrensede kunnskapen. I 2012 ble seks forskere dømt for uaktsomt drap i Italia for ikke å ha varslet folk før jordskjelvet i L'Aquila som kostet 300 mennesker livet i 2009. Før skjelvet var det i flere måneder mindre rystelser. Dommen ble senere opphevet.

Sekunders varsling

Men om det fortsatt er et fjernt mål å kunne forutsi et jordskjelv dager eller uker før det skjer, har det vært gjort framgang når det gjelder å varsle de få sekundene eller minuttene før som kan gi folk sjansen til å beskytte seg.

Men det er forskjell på rike og fattige, og hittil er slike varslingssystemer installert bare en håndfull steder, ifølge Hellweg, blant dem Mexico, Japan og California som har sitt eget avanserte system.

Californias ShakeAlert-system omfatter en serie seismometre som kan oppfange P-bølger, de ufarlige bølgene som produseres av et skjelv og som beveger seg raskere gjennom jorda enn de ødeleggende S-bølgene.

Når P-bølgene når fram til en stasjon med seismometer, blir informasjonen overført via telefonlinjer, modem eller satellitt til laboratorier der datamaskiner ved hjelp av avanserte algoritmer beregner sted og styrke til skjelvet som utløste bølgene.

Tid til å ta dekning

ShakeAlert ga San Francisco-området fem til ti sekunders varsel da Napa-området ble rammet av jordskjelv i 2014.

- Hvis Nepal hadde et system som California hadde under Napa-skjelvet, ville folk i Katmandu antakelig hatt 15 til 20 sekunders varsel, sier Hellweg. Det ville vært nok til å komme seg under bord eller bort fra bygninger som raser.

Men slike systemer er kostbare. Investeringskostnadene for et system som dekker hele USAs vestkyst ville komme på over 38 millioner dollar, og årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter ville komme opp i 16 millioner dollar.

Stanser tog

Siden 2012 har San Franciscos lokaltogsystem BART knyttet opp til ShakeAlert. Et signal fra systemet ville automatisk få togene til å saktne farten eller stanse slik at farlige avsporinger kunne avverges.

Systemet er imidlertid ikke perfekt. Om episenteret er i selve San Francisco-området, ville BART ikke få noe varsel siden P- og S-bølgene ville komme fram nesten samtidig.

Japans varslingssystem, som trer i kraft når et skjelv kan bli sterkt nok til at vegger sprekker, er enda mer avansert.

Landets hurtigtog, atomreaktorer og fabrikker er knyttet til systemet, og de stanset automatisk da det store jordskjelvet rammet østkysten i 2011 og utløste en tsunami som førte til atomulykken i Fukushima. Men mange barns liv ble reddet fordi alarmen over mobiltelefon gjorde at mange rakk å ta dekning.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere