*Nettavisen* Nyheter.

Er «Adja» ditt fadderbarn?

Krigen i Kongo nærmer seg nå landsbyene der flere hundre nordmenn har fadderbarn. SOS-barnebyer frykter at barn som «Adja» blir kidnappet.

11.11.08 15:54

- Foreløpig har det vært rolig i området, men vi tar nå alle forholdsregler. Ungene får ikke gå ut etter klokken seks på kvelden, og alle følges til og fra skolen. Vi er selvfølgelig redde for kidnappinger, det er noe vi forbereder barna på. For at ungene skal sikres bedre enn normalt, holder lærerne på barna til foreldrene har kommet inn i klasserommet og hentet dem, sier informasjonssjef i SOS-barnebyer, Synne Rønning, til Nettavisen.

De 300 barna, som er i alderen 0 til 16 år har allerede hatt svært vanskelige liv, og nå forverres situasjonen ytterligere av kamphandlingene som foregår få mil unna.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lille «Adja» på to og et halvt år bor i SOS-barnebyer i Uvira og er et av barns som nå trues. Rønning er svært bekymret for jenta og de andre barnas fremtid.

- Denne konflikten har pågått over lang tid, og barna straffes for en situasjon som voksne har skapt. Ungene har blitt forlatt, og endt som offer for kidnapping og overgrep, sier Rønning.

400 norske faddere
SOS-barnebyer i Bukavu ligger drøye 10 mil sør for Goma, provinshovedstaden i Nord-Kivu og senter for de verste kamphandlingene mellom tutsiopprørere og den lokale Mai-mai-militsen, som støtter regjeringsstyrkene. Uvira ligger noen mil lenger sør. Tilsammen er det drøyt 400 faddere i Norge som har barn i de to landsbyene eller som er faddere for selve barnebyene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kampene rundt Goma og i Rutshuru har drevet hundretusener på flukt fra sine hjem, og det meldes om voldtekt, drap på sivile og om titalls tusen barn som har mistet foreldrene sine i kaoset.

Så langt er barnebyene spart for volden, men fadderbarna kjenner likevel konflikten direkte på kroppen.

Matforsyninger stoppet
Maten til barnebyene transporteres via det urolige området lenger nord, og forsyningene har nå stoppet opp. Ifølge barnebyenes egne overslag er det mat nok til enda en måned, men Rønning sier det vil bli svært vanskelig fremover.

- Transportlinjene går gjennom Nord-Kivu, og det har vært problemer med å få mat gjennom lenge. Det spares på matreservene og man forbereder seg på at situasjonen kan bli langt verre. Foreløpig har de mat i en måned, det er det de forbereder seg på. Men det vil bli kritisk, særlig for familiene som allerede lever veldig utsatt til. Mange av familiene som følge familieprogrammet vårt sliter allerede med å gi ungene mat hver dag og de vil få store problemer. Selv om de skulle klare å finne mat, så går prisene nå i været. Dessuten er kvaliteten på maten også blitt dårligere, sier Rønning.

Den demokratiske republikken Kongo:
-Tidliger Zaire, belgisk koloni. Uavhengig i 1960.

- Etter folkemordet i nabolandet Rwanda flyktet tusener av sivilbefolkningen, og militsgrupper, til Kongo.

- I perioden 1996 til 2003 var det flere sammenstøt og regelrett krig mellom opprørere, med støtte fra Rwanda, og regjeringen i Kinshasa.

- 5,4 millioner mennesker er på intern flukt, og det samme antallet mennesker er drept siden krigen startet.

- Laurent Nkunda er etnisk tutsi og tidligere general i regjeringshæren, nå leder han opprørerne i Nord-Kivu. Anklager hæren for å ha alliert seg med hutumilitsen.

- Hutumilitsen ellers har sitt opphav i Rwanda, men består også av rester av den tidligere rwandiske regjeringshæren. Støttes av den lokale Mai-mai-militsen, som er kongolesiske hutuer.

(Kilde: Reuters, Wikipedia, AP)

Les også: - Hvorfor bryr ingen seg?

Barnelandsbyene i Bukavu og Uvira har hver rundt 150 barn. Tilsammen er det 400 norske faddere til barna og barnelandsbyene. I tillegg er det i tilknytning til begge landsbyene SOS-barnehager og medisinske sentre, i tillegg til at flere familier er med i selvhjelpsprosjekter.

- De medisinske klinikkene forbereder seg på det som måtte komme av sykdommer som følge av situasjonen, de forebereder seg på krig. Det har også vært diskutert å evakuere barna, men det er svært vanskelig å få til, sier Rønning.

SOS-ungdomshus i de to landsbyene har tilsammen drøye 200 beboere, mens 100 barns får hjelp indirekte av barnebyene gjennom familieprosjekter. Rønning kan foreløpig ikke si hva som eventuelt vil gjøres for barna som nå er på flukt i Nord-Kivu.

- I krig eller andre ekstreme situasjoner, åpner barnebyene dørene og tar i mot flere enn normalt. Det er vanlig praksis, men det er ikke tilfellet i Bukavu-området ennå. Hvordan vi skal gjøre dette er noe som vurderes fortløpende, sier Rønning.

Les også: 60.000 brn drevet på flukt

- Gjennvinne trygghet
Da folkemordet i Rwanda fant sted i 1994, ble SOS-barnebyer i Gikongoro i Rwanda evakuert og barna ble sendt til Bukavu. Siden den gang har forholdene blitt rolige i nabolandet og barna er tilbake i sitt eget hjemland. Nå er det barna i Bukavu som er utsatt.

- Dette er barn som i aller høyeste grad har hatt en traumatisk tid allerede. Enten har de mistet foreldrene, eller familie har ikke mulighet til å ta vare på dem. De kjemper hver dag for å gjennvinne tryggheten i sitt eget liv. Det er ikke enkelt for de voksne heller, men barn er ekstra sårbare i en slik situasjon.

Klikk på bildet for å forstørre.

Rønning forteller et at det er mange årsaker til at barna kommer til barnebyene, men felles er at de har mistet foreldrene sine, i sykdom eller på andre måter.

- De er alene og har ikke et nettverk som har mulighet til å ta ansvar for dem. Mange har emosjonelle traumer de bærer på, og mange har vært utsatt for overgrep. Enkelte har vært feilernært hele livet, så det er både fysiske og psykiske plager som må fikses hos disse barna.

I konflikter, krigssituasjoner eller ved naturkatastrofer står gjenforening øverst på SOS-barnebyers liste.

- Det er det beste for barna så lenge foreldrene evner å ha omsorg for barna. Men i slike situasjoner er det ofte umulig, foreldrene er drept eller er ikke tilstede lenger. Da forsøker vi å finne alternative omsorgssituasjoner og tar langsiktig ansvar.

Langvarig konflikt
Situasjonen som drev 100.000 på flukt i løpet av en uker under kampene i oktober, startet i 2006, da opprørsleder og tidligere genereal Laurent Nkunda startet angrepene mot regjeringstyrkene. Siden da har tilsammen en million mennesker flyktet fra sine hjem.

Siden konflikten startet for drøye ti år siden, har 5,4 millioner blitt drevet på flukt i eget land, og det samme antallet mennesker har mistet livet. Konflikten har bakgrunn både i etniske konflikter, eierforhold til land og grådighet rundt landets rike mineralforekomster.

Klikk på bildet for å forstørre.

FN er tilstede i Kongo, men har fått kritikk for at for få soldater er på plass til å kunne beskytte sivilbefolkningen. EU sa tidligere denne uke at de er negative til å sende fredsbevarende styrker til Nord-Kivu.

Innsamlingsaksjon
Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser ber tirsdag om økonomisk hjelp til å fortsette sitt arbeid i Kongo.

- For å kunne hjelpe der nøden er størst er vi avhengige av å bli oppfattet som nøytrale. Det betyr dessverre at vi ikke kan ta imot penger fra den norske regjering i denne konflikten. For å redde liv i Kongo er vi derfor avhengige av at private givere støtter vårt arbeid, sier programansvarlig Dag Horntvedt i Leger Uten Grenser i en pressemelding.

Organisasjonen starter derfor en innsamlingskampanje. I tillegg til at befolkningen dør av krigsskader, underernæring og sykdommer som kolera, har intense kamper mellom væpnede grupper tvunget hundretusener fra hjemmene sine.

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.