RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fant kvinnelig vampyr

Foto: Ho (REUTERS)
Sist oppdatert:
For første gang har forskere gravd opp det de før bare har lest om i gamle skrifter.

Nå kan det selvfølgelig diskuteres om vampyrer eksisterer eller har eksistert, men de trodde ihvertfall det i gamle dager.

Nå har forskerne funnet levningene av en kvinne begravet på 1500-tallet som trolig har blitt tatt for å være vampyr. Vi snakker ikke om forfatteren Bram Stokers Dracula som baserer seg på østeuropeiske folkehistorier om den grusomme rumenske prins Vlad.

Dette er vampyrer, eller de vandøde, som sugde livskraften fra andre lik til de fikk nok kraft til å stå opp av graven.

Den kvinnelige vampyren som nå er funnet, døde under epidemien i 1576. Dette var en tid da Venezia ble rammet av flere dødelige epidemier, blant andre Svartedøden. Såkalte vampyrer fikk ofte skylden for å spre disse sykdommene.

Murstein i munnen
Kvinnen ble begravet med en murstein presset inn i munnen slik at hun ikke skulle få muligheten til å spise av likene hun ble begravet sammen med.

Funnet ble gjort under utgravninger på øya Lazzaretto Nuovo tre kilometer nordøst for Venezia i den veneriske lagunen (se kartet nederst i artikkelen).

- Dette er første gang man gjennom arkeologi får muligheten til å rekonstruere ritualer for utdrivelse av vampyrer, sier antropolog Matteo Borrini ved Universitetet i Firenze til Reuters.

- Dette hjelper oss med å finne ut hvordan myten om vampyrer ble skapt.

Skjelettet av kvinnen ble gravd ut av en massegrav som ble laget i forbindelse med epidemien som herjet byen i 1576. Det var i denne epidemien som den ledende maleren Titiano Vecelli (alias Titian) døde.

Epidemier ga vampyrene liv
Antropologen Borrini sier at epidemiene som raste i Europa mellom 1200- og 1600-tallet ga næring til (over)troen på vampyrer. Hovedårsaken var at folk ikke forsto hvordan menneskelik råtner. Gravere på kirkegårder kom noen ganger over døde kropper som var svellet opp av gass, der håret fremdeles vokste, og hvor blodet rant fra munnviken. De trodde at disse kroppene fremdeles var i live.

Liksvøpene som ble brukt til å dekke likene råtnet ofte bort i munnpartiet på grunn av den store bakteriemengden i munnen. Dermed kom munnen og tennene til syne. Vampyrer ble tidlig kjent som svøpespisere.

Relgiøse tekster fra middelalderen beskriver hvordan de vandøde sugde restene av livskraft fra andre lik helt til de fikk nok kraft til igjen å vandre i gatene.

Borrini forteller at hvis man skulle drepe en vampyr så måtte man først ta vekk liksvøpet fra ansiktet. Dette liksvøpet var altså det første en vampyr spiste, omtrent som melk for en liten baby. Denne «melken» ble derfor erstattet noe uspiselig, som for eksempel en murstein. Slik at den vandøde ikke skulle få næring.

- Det er mulig at man tidligere har funnet lik med murstein i munnen, men dette er første gang at dette ritualet har blitt oppdaget, sier Borrini.


Vis større kart

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere