Gå til sidens hovedinnhold

Får se hjemlandet for første gang

Minstebarnet sover trygt på ryggen til mor. Snart skal hun få se hjemlandet sitt for første gang.

Det står en rank, ung kvinne i registreringskøen i transittsenteret for flyktninger i Tanzania. Minstebarnet sover trygt på ryggen til hennes, og en alvorlig liten tiåring passer på de to andre småsøsknene mens mamma står i køen for å registrere seg og den lille familien sin.

Esperance er tredve år og har fire barn allerede.

- De to største gikk på skolen i leiren i Tanzania, forteller hun stolt.

Esperance har tilbrakt de siste ti årene i Kibondo leir i Tanzania etter at hun måtte flykte fra krigen i hjemlandet Burundi, og barna hennes er født i leiren. For dem er Burundi noe mamma og de andre voksne bare har fortalt og sunget om. Og så har de lært om landet sitt på skolen.

Åshild Andrea Brekke (31) er rådgiver i Redd Barna. Hun er medlem av Redd Barnas beredskapsgruppe og er nå på oppdrag for FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR. Åshilds oppgave er å bistå 600.000 flyktninger fra Burundi som skal hjem etter ti år i ulike leire i Tanzania. I løpet av de neste ukene vil hun fortelle TV 2 Nettavisens lesere om arbeidet hun gjør og flyktningenes skjebner.

Viktig skole
I en flyktningleir spiller skolen en viktig rolle. Den representerer noe trygt og gjenkjennelig for barna å bygge dagene sine rundt når verden har blitt snudd opp ned. På lengre sikt sørger den for at barna er bedre rustet den dagen familiene vender hjem igjen.

Men i Burundi, som er ett av verdens aller fattigste land, ligger mange skoler brakk etter årevis med borgerkrig. Da blir det viktig å finne ut hvordan man kan gi en håndsrekning for å sørge for at flest mulig av barna, også de som ikke flyktet, får et godt skoletilbud.

Mange spørsmål
Finnes det allerede eksisterende skoler som kan repareres eller bygges på? Hvor mange barn i skolealder er forventet hjem fra Tanzania de neste årene? Finnes det nok lærere? Utfordringene er mange og varierte, men folk her er svært opptatt av at barna skal få gå på skole, også de som kommer hjem. Å kunne lese og skrive gir muligheter til å kunne skape seg en bedre fremtid ikke bare for seg og sine, men også for landet sitt.

Selv om Burundi er et fattig land, så er det likevel svært rikt på menneskelige ressurser - blant folk som vender hjem finnes også mange lærere.

Fakta: I 1993 ble en million mennesker ble drept i krigen mellom hutuer og tutsier. Siden da har 600.000 flyktninger bodd i Tanzania og 400.000 har vært internt fordrevne i Burundi. Sikkerhetssituasjonen er nå god, og i løpet av de neste tre årene får flyktningene reise hjem.

Må lære freden på nytt
Og skolen handler ikke bare om å lære å lese, skrive og regne. En av samarbeidspartnerne til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Ruyigi-provinsen driver også med konflikthåndtering og fredsprogrammer som en del av pensum, i samarbeid med lokale myndigheter, foreldre, lærere og elever. Årene med stadige nye kamper i en lang og blodig borgerkrig har lært burundierne at freden ikke kommer av seg selv. Den må læres på nytt, hele tiden.

Reiser alene
Esperance reiser alene med de fire barna, for mannen forlot dem for et år siden.

- Han fant seg en ny kone i leiren i Tanzania, sier Esperance og blir alvorlig.

- Ryktene sier at han og den nye familien hans også har tenkt seg hjem til Burundi nå.

Håp
Hun er ikke helt sikker på om det blir helt enkelt å bo i samme område. Men Esperance gleder seg likevel til å komme hjem.

- Jeg håper barna mine kan fortsette på skolen, sier hun.

Selv håper hun å kunne ta opp igjen jordbruket for å forsørge seg selv og barna. Esperance er så vakker der hun står og smiler med barnet sitt på ryggen, og jeg tar meg i å ønske at alt kommer til å ordne seg for henne og den vesle familien hennes. At navnet hennes bærer bud om bedre tider: Esperance betyr «Håp».

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg