Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) reiser til Sharm el-Sheikh i Egypt neste uke for å delta på høynivåmøtet under FNs konferanse om biologisk mangfold. Hensikten er å starte arbeidet med et rammeverk for en forpliktende, internasjonal avtale om bærekraftig utvikling og bevaring av biologisk mangfold.
- For oss handler denne konferansen i Egypt om arbeidet fram mot konferansen i Beijing i 2020, og å få på plass en avtale som ivaretar biologisk mangfold og som har samme ambisjoner og betydning som Paris-avtalen på klima, sier Elvestuen til Nettavisen.
- Vi har allerede avtaler om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold som skal følges opp, som Aichimålene. Men det er behov for en sterkere forpliktende avtale som sikrer gjennomføring, sier han.
- En stille morder
Aichimålene er et resultat av FNs Konvensjon for biologisk mangfold (CBD) - som er en internasjonal avtale som skal sikre bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Samtlige FN-land, med unntak av USA og Vatikanstaten, har ratifisert avtalen. Partslandene har jevnlig møter og forhandlinger. I Japan i 2010 vedtok partslandene 20 mål, de såkalte Aichimålene, med hensikt å redde det biologiske mangfoldet innen 2020.
Ett av målene var å verne og beskytte 17 prosent av land- og ferskvannsarealer, samt 10 prosent av kyst- og havområder.
Konvensjonens sekretariatsleder, Cristiana Pașca Palmer, sier i et intervju med The Guardian at verden har to år på seg til å få på plass tiltak som kan avverge en global katastrofe. Verst tenkelig scenario er at tapet av biologisk mangfold skal på sikt forårsake vår egen undergang.
- Tapet av biologisk mangfold er en stille morder, sier Palmer til avisen.
- Jeg håper vi ikke er den første arten til å dokumentere vår egen utryddelse, legger hun til.
Representanter fra 195 land møtes i Egypt neste uke for å starte prosessen med å utarbeide et nytt rammeverk for håndtering av verdens økosystemer og dyreliv.
- Tapet av biologisk mangfold representerer én av menneskehetens største utfordringer. Biologisk mangfold og økosystemer sørger for den essensielle infrastrukturen som støtter livet på jorden og menneskelig utvikling, utdyper Palmer overfor Nettavisen.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) reiser til Sharm el-Sheikh i Egypt neste uke.
- Et katastrofalt tap
Elvestuen tegner et dystert bilde av dagens situasjon.
- Vi har et katastrofalt tap av natur. «Living Planet»-rapporten fra WWF viser at 60 prosent av bestandene er blitt borte de siste 50 årene. Innsjøer tørker ut, 90 prosent av verdens sjøfugler har plast i magen, det har vært avskoging av regnskoger på 20 prosent på 50 år, våtmarker er rammet over hele verden, også i Europa. Situasjonen er sånn at det er et stort, katastrofalt tap, understreker Elvestuen.
- Den kriminelle driveren, som ulovlig fikse og ulovlig handel av dyr, er også et stort problem, legger han til.
- Hva er framtidsutsiktene dersom tapet av biologisk mangfold ikke tas på alvor, Elvestuen?
- Både det å bremse global oppvarming ved å holde seg under FNs 1,5-gradersmål og det å ivareta det biologiske mangfoldet, handler om vi klarer å beholde en verden som er gjenkjennelig med den verden vi har i dag, og som er grunnlaget for den velferden som er mulig i dag, sier Elvestuen.
- En ond sirkel
Palmer sier ødeleggelsen av habitater, kjemisk forurensning og invaderende arter er store trusler for det biologiske mangfoldet, og at klimaendringer og befolkningsvekst vil ytterligere forsterke tapet av biologisk mangfold de neste 30 årene.
Cristiana Pașca Palmer er sekretæriatsleder i CBD
- Innen 2050 er det ventet at Afrika vil miste 50 prosent av sine fugler og pattedyr, mens fiskenæringen i Aisa vil kunne kollapse helt. Tapet av planter og sjøliv vil redusere jordens evne til å absorbere karbon, og dermed skape en ond sirkel, sier hun til Nettavisen.
Palmer ber borgere fra alle land om å legge press på myndighetene sine, slik at verden kan samle seg bak ambisiøse globale mål innen 2020. Målet er robuste tiltak som kan beskytte innsekter, fugler, planter og pattedyr.
Sentrale aktører
Elvestuen ramser opp EU-landene. Kina, Indonesia, India og Brasil som sentrale, viktige aktører i prosessen fram mot det avgjørende møtet i Beijing i 2020. Mye av samarbeidsgrunnlaget ble allerede lagt under klimaforhandlingene.
- En av grunnen til at jeg deltar på konferansen i Egypt, er for å knytte kontakter mellom land som må være sentrale for å få på plass en avtale i 2020. Det kreves et stort arbeid for å få på plass en sånn avtale, akkurat som med oppfølgingen av Paris-avtalen, sier Elvestuen.
- Vi har allerede mange nettverk gjennom Paris-avtalen, og vi bruker de samme nettverkene inn mot Beijing-konferansen. Kampen med å stoppe klimaendringer og det å ivareta biologisk mangfold, henger i så stor grad sammen at det vil være mye av de samme nettverkene, sier han.
Les også: Forskere: - Vendepunkt for jorda kan være kun tiår unna
- Godt samarbeid med Brasil
Regnskogsatsing og havsatsing er Norges internasjonale hovedsatsinger innen bevaring av biologisk mangfold. Statsminister Erna Solberg (H) har blant annet opprettet et internasjonalt høynivåpanel som har til hensikt å sikre en bærekraftig havøkonomi. Norge har også omfattende samarbeid med flere land i Sør-Amerika og Asia om tiltak for å redusere avskoging.
- Er du bekymret for signalene fra Brasils nyvalgte president, Jair Bolsonaro, som sier han vil nedprioritere miljøsatsingen og bevaring av regnskogen?
- Vi har hatt et godt samarbeid med Brasil og har en avtale som er gjensidig forpliktende. Vi forholder oss til den avtalen vi har, og mener vi har hatt et godt samarbeid på flere nivåer, som nasjonale myndigheter og inn mot organisasjoner som Amazonasfondet og på delstatsnivå, akkurat som vi jobber på delstatsnivå i USA, sier han.
Elvestuen henviser til den såkalte «Klimaalliansen» hvor 17 delstater i USA har forpliktet seg til lokale miljøsatsinger, som et motsvar på president Donald Trumps beslutning om å trekke seg ut av Paris-avtalen.
Til tross for at krisen rundt biologisk mangfold har fått langt mindre oppmerksomhet enn for eksempel klimaendringer, tror Elvestuen at folk flest er i stand til å innse og ta innover seg de alvorlige konsekvensene som tap av biologisk mangfold medfører.
- Når du vet at 75 prosent av matproduksjonen i verden er avhengig av pollinerende innsekter, og vi ser at det er et stort tap av innsekter, så forstår man at det har en viktig betydning for matproduksjonen i verden, sier han.
