Det kommer fram i den tredje delrapporten fra FNs klimapanel som ble offentliggjort mandag ettermiddag.

I den nye delrapporten forsøker IPCC å svare på hva verdenssamfunnet kan gjøre for å begrense den globale oppvarmingen.

Rapporten kan dermed ses på som en håndbok i politisk handling, mens de to foregående delrapportene har tatt for seg den naturvitenskapelige kunnskapen om klimaendringene og konsekvensene de har for oss.

– Jeg blir oppmuntret av tiltakene som har blitt gjort i flere land. Politikk, reguleringer og økonomiske tiltak er iverksatt, som har vist seg å være effektive, sier IPCC-leder Hoesung Lee.

– Hvis disse skaleres opp og brukes bredere og på rettferdig måte, kan de støtte store utslippsreduksjoner og stimulere til innovasjon, legger han til.

Billige løsninger

IPCCs økonomiske analyser viser at en halvering av de globale klimautslippene fra 2019 til 2030 kan oppnås med tiltak som koster mindre enn 100 dollar per tonn CO2.

Konsekvensen vil bli at den globale økonomiske veksten blir 1,3–2,7 prosentpoeng lavere enn den ville ha blitt med dagens tiltaksnivå. Men den globale økonomien vil likevel fortsette å vokse.

IPCC konkluderer samtidig med at de økonomiske fordelene av å holde oppvarmingen under 2 grader er større enn kostnaden ved tiltakene som skal til for å oppnå dette.

– Prisen på klimatiltak med effekt har falt kraftig. Det blir stadig billigere med en raskere overgang bort fra fossilt, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Han viser til at prisen på både solkraft og batterier har falt med hele 85 prosent på ti år, mens prisen på vindmøller har falt med 55 prosent.

– De påpeker også at naturen ofte er det billigste klimatiltaket. Det å ta vare på og restaurere natur er noe av det smarteste du kan gjøre i klimasammenheng.

Store kutt i gassforbruket

For at verden skal klare klimamålene, må energisektoren gjennomgå store forandringer. Den nye rapporten viser at forbruket av fossile brensler må kuttes kraftig i årene framover.

Hvis 1,5-gradersmålet skal nås, må kull fases ut nesten fullstendig innen 2050, og oljeforbruket må kuttes med 60 prosent.

Men verden må også bruke mindre naturgass.

Klimapanelet anslår at gassforbruket må kuttes med 45 prosent innen 2050 hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader, men bare 15 prosent hvis vi tillater en oppvarming på 2 grader i stedet.

1,5 prosent

I Parisavtalen fra 2015 står det at landene skal holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

For at det sistnevnte målet skal nås, må utslippene nå toppen innen 2025, ifølge FN-rapporten.

I tillegg må utslippene av klimagasser deretter kuttes med 43 prosent fram mot 2030.

Selv hvis alt dette skjer, er det høy sannsynlighet for at den globale oppvarmingen vil overstige 1,5 grader, men den vil kunne gå ned igjen mot slutten av århundret.

Den globale temperaturen vil ifølge rapporten stabilisere seg når CO2-utslippene når netto nullutslipp – altså når man lagrer mer enn man slipper ut. For å nå 1,5-gradersmålet, må verden nå «netto null» tidlig på 2050-tallet.

For 2-gradersmålet må det skje tidlig på 2070-tallet.

Veksten flater ut

Jim Skea er blant dem som har ledet arbeidet med rapporten.

– Det er nå eller aldri, sier Skea.

Han gjør det klart at uten umiddelbare og dyptgripende utslippskutt på tvers av alle sektorer, vil det være umulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius.

Selv om utslippsnivået var på sitt høyeste nivå noensinne det siste tiåret, fremholdes det at målet er innenfor rekkevidde.

Det kommer blant annet av at veksten i utslipp av klimagasser har flatet ut. Den årlige utslippsveksten har gått fra 2,1 prosent i perioden 2000 til 2009, til 1,3 prosent mellom 2010 og 2019.

(©NTB)