Lik av menn, kvinner og barn ligger i Aleppos gater, noen ved siden av kofferter de har pakket for å flykte. Men den grufulle krigen skaper usedvanlig lite engasjement i Europa.

Les også: Egeland: – Kunne ikke vært verre i Øst-Aleppo

FN advarte denne uken om at det som en gang var en myldrende storby og Syrias handelssentrum, snart kan være forvandlet til en gigantisk kirkegård.

Likevel har ikke syrernes lidelser vekket gjenklang i Europa. Folk har ikke samlet seg i gatene i protest, slik de gjorde det under den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 og beleiringen av Sarajevo på 1990-tallet.

På Place de la Republique i Paris, der pariserne pleier å protestere, skrev demonstranter fredag «Befri Syria» med stearinlys. Men knapt 100 mennesker dukket opp.

– Det er vanskelig å forstå. Dette er en sak som folk virkelig burde stå sammen om, sier en av deltakerne, Ahmad Darkanzali, til nyhetsbyrået AFP.

Han er opprinnelig fra Aleppo, men har bodd i Frankrike i rundt 50 år.

Historien er den samme i London, Berlin, Roma og Oslo. Det syriske folkets lidelser har ikke fått europeerne opp av sofaen.

(Artikkelen fortsetter lenger ned)

– Mørkt kapittel

– Aleppo er allerede et Sarajevo, et svart kapittel i menneskehetens historie og i internasjonal politikk, sa FN-rådgiver Jan Egeland nylig.

Han står nå i spissen for FNs forsøk på å få nødhjelp inn til Øst-Aleppo, samt å få evakuert sårede. Tidligere i uken varslet han at over 400 mennesker er hardt såret og trenger å bli evakuert fra de opprørskontrollerte områdene umiddelbart.

Da Sarajevo var herjet av krigen på Balkan fra 1992 til 1995 engasjerte intellektuelle seg på tvers av Europa for byens skjebne.

På samme måte har konflikten om den palestinske Gazastripen fått tusener av mennesker ut i gatene. Og under invasjonen i Irak marsjerte så mange som én million mennesker i Londons gater.

Bildeserie

Bildeserie

Sterke bilder

Men det samme har ikke skjedd under den drøyt fem år lange krigen i Syria.

Dette til tross for at sosiale medier har vært fulle av bilder av tønnebombenes voldsomme ødeleggelser, barn som kjemper for å trekke pusten etter bruk av kjemiske våpen, og desperate familier som leter etter deres kjære i ruinene av sammenraste boliger. Mange av bildene har vært for grusomme til at vanlige medier har villet trykke dem.

– Det er så barbarisk at det er vanskelig for folk å forholde seg til, sier Ziad Majed, professor ved Det amerikanske universitetet i Paris.

– Det er den ene grusomheten etter den andre, og fordi folk ikke forstår hvem som dreper hvem, føler de seg maktesløse, og de har ikke lenger lyst til å se det eller tenke på det, sier han.

Danset i gatene

Krigen i Syria begynte som en borgerkrig i 2011 etter at vanlige syrere begynte å demonstrere mot det autoritære styret til president Bashar al-Assad i forbindelse med den såkalte arabiske våren.

I begynnelsen danset og sang folk i gatene i byer som Homs og Hama. Men protestene utviklet etter noen uker til en voldelig konflikt mellom regimets sikkerhetsstyrker og opprørere som etter hvert fikk tilsendt våpen fra andre regionale aktører.

Etter hvert ble både jihadistgrupper som al-Qaida og IS, Iran, Russland, Tyrkia og flere Golfstater en del av konflikten.

Men i vestlige land er opinionen stort sett taus, selv om en rekke europeiske land også har involvert seg på den syriske slagmarken. (©NTB)

Se alle før og etter-bildene som er samlet på Facebook-siden Olympia Restaurant her: