RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Frykter at det blir militærkupp i Europa

(Afp)
Sist oppdatert:
- Du ser ikke lenger noen som smiler fordi de har det så vondt.

Mandag var det satt en frist for Hellas til å bli enige med troikaen Det internasjonale pengefondet (MF), den europeiske sentralbanken (ESB) og eurolandene om å bli enige om nye kutt i bytte mot ny nødhjelp. Den ble ikke nådd, og fristen ble utsatt til tirsdag. Tirsdag ble det heller ingen enighet og fristen ble skjøvet til onsdag, med begrunnelse om at de folkevalgte i Hellas hadde for liten tid til å ta en en så viktig avgjørelse om landets fremtid.

Onsdag skal dermed statsminister Lucas Papademos, teknokrat som ble innsatt da George Papandreou trakk seg i fjor, igjen møte lederne av de tre partiene i den greske samlingsregjeringen. Kravet fra troikaen er at alle lederne sier seg enige, slik at de vil stå samlet bak tiltakene.

En som tror at de vil akseptere kravene er lederen av Den greske foreningen i Norge.

- Jeg er sikker på at det vil bli en enighet med IMF, EU og sentralbanken, sier Jannis Barbantonis til NA24.

- Vil aldri bli fulgt opp
Dersom det blir enighet åpner det opp for at Hellas kan motta en ny redningspakke, denne gang på 130 milliarder euro. Dette er penger landet trenger kjapt da det forfaller gjeld på 14,5 milliarder euro i slutten av mars.

Men det at de blir enige er ikke ensbetydene med at problemene i Hellas fordufter.

- Det som blir avtalt vil mest sannsynlig aldri bli gjennomført. Grunnen til dette er at kravene som blir stilt er utopiske og at folket ikke lenger stoler på politikerne, da de mener at det er politikerne som selv har skyld i elendigheten, sier Barbantonis.

Elendigheten for den jevne greker blir neppe mindre som en følge av kravene. Blant annet kreves det kutt på 25 prosent i private lønninger, 35 prosent kutt i tilleggspensjoner og nedleggelse av vel 100 statskontrollerte organisasjoner.

- Politikerne vet selvfølgelig også selv at de aldri vil få gjennomført dette, sier Barbantonis.

En stor årsak til at dette ikke vil bli gjennomført skyldes empiri, mener han.

- Det grekerne føler er at måten tiltakene blir gjennomført på er helt feil og at de ikke ser resultatene av alle kuttene. Samtidig som de har mistet enorm handlekraft og mesteparten av inntekten sin har statsgjelden bare fortsatt å stige. For grekerne fremstår dermed kuttene som totalt resultatløse.

En annen som også mener at kuttene vil bli vanskelige å få gjennomført er seniorøkonom Ida Wolden Bache.

- Enighet om en ny redningspakke på 130 milliarder euro vil trolig forhindre en ukontrollert gresk konkurs i mars, men ikke nødvendigvis forhindre at den inntreffer på et senere tidspunkt. Planene for budsjettkutt og strukturelle reformer er svært ambisiøse og vil bli vanskelig å gjen-nomføre. Samtidig er utsiktene for den økonomiske veksten svært svake. Et usikkerhetsmoment er valget til ny nasjonalforsamling som etter planen skal avholdes i april. Gårsdagens streik illustrerer at frustrasjonen i befolkningen er stor, skriver hun i Handelsbanken Capital Markets.

Politikerforakt
Dette har ført til at oppslutningen til de folkevalgte befinner seg på et bunnivå. Den greske avisen Ekathimerini melder at hele ni av ti grekere er misfornøyde med regjeringen til Papademos. I tillegg fyker oppslutningen til kommunistene til himmels.

- Utrolig nok så pågår det fortsatt en maktkamp partiene i mellom. På den siste målingen så ser man at de tre kommunistiske partiene samlet har en oppslutning på 43 prosent, og det sier mye om folkets avsky mot politikerne, sier Barbantonis.

Papademos ble ikke valgt inn som statsminister, men ble innsatt for at de vonde tiltakene skulle bli gjennomført. Det er imidlertid ikke det at grekerne nå blir tvunget til å godta kutt som gjør at de steiler.

- En myte som må begraves er at grekerne ikke vil betale skatte eller gjøre ditten og datten. Selvfølgelig vet den jevne greker hva som må til, og de er også villige til å gjøre det som må til. Problemet er at dette må ledes av noen som folket stoler på, og folket må også se positive resultater av tiltakene, sier Barbantonis.

Han illustrerer resultatmangelen på følgende måte.

- Den jevne greker har det forferdelig nå. Jeg var der for to uker siden og det som overrasket og gjorde inntrykk på meg var at ingen lenger smiler. Du ser ikke lenger noen som smiler fordi folk har det så vondt. De går en dyster fremtid i møte og den uvissheten folket nå opplever fører til at de mister troen og livsmotet.

Denne frustrasjonen gjenspeilte seg tirsdag i en omfattende generalstreik arrangert av de to største fagforeningene GSEE og ADEDY, der det oppstod konfrontasjoner mellom demonstranter og opprørspoliti.

- Kan fort bli kupp
Nå frykter Barbantonis at dette kan føre til at Europa igjen vil oppeve et militærkupp.

- Det er selvfølgelig god grunn til å frykte at det kan bli kupp i dagens Hellas. Spør du meg er man ikke så langt unna nå

I fjor var det frykt knyttet til nettopp dette som gjorde at alle landets generaler ble kastet på dør.

- Tradisjonelt sett er det militære som står bak kupp i Hellas. De har som regel høyreekstreme politiske preferanser, men det er realistisk at det kan komme til å skje med dagens politiske situasjon i Hellas. Da Papandreou fjernet hele den militære ledelsen før jul var det nettopp grunnet kuppfrykt. For selv om de militære lederne ble fratatt sine verv og posisjoner har de fortsatt veldig mange trofaste venner i det samme systemet .

Kan gi uante konsekvenser
Det eneste som har sørget for at Papandreou fortsatt får sitte ved forhandlingsbordet har vært en frykt for at en gresk kollaps vil gi en europeisk bankkrise, og at statlig mislighold vil spre seg som ild i tørt gress fra land til land.

For å unngå at dette skjer har det blitt innført en rekke tiltak i håp om at dette vil fungere som en brannmur.

Les også: Her trykker de penger for harde livet

Men skulle kravene fra troikaen kulminere i et militærkupp i Hellas vil det sannsynligvis være så langt unna det sluttresultatet som de har ønsket.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere