RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er USAs neste president

Foto: Jim Bourg/Reuters/Scanpix
Sist oppdatert:
John McCain har erkjent nederlaget og gratulert Barack Obama med seieren.

Barack Obama har vunnet 338 valgmenn mot John McCains 160. Kandidatene trenger 270 valgmenn for å vinne valget, noe Obama har klart overlegent.

Det betyr at Obama skaper amerikansk historie og blir USAs første svarte president bare 40 år etter raseopptøyene, når han 20. januar blir USAs første svarte president

- Hallo Chicago
Litt over klokken 06 norsk tid kom Obama ut på podiet i Grant Park i Chicago, sammen med kona Michelle og døtrene Sasha og Malia.

- Hallo Chicago, åpnet Obama med, til enorm jubel fra de flere titalls tusen.

- Hvis det fremdeles er noen der ute som fremdeles lurer på om USA er et land der alt er mulig - i natt er dette svaret.

Obama brukte talen sin til å takke familien, sine venner, sine støttespillere i kampanjen, men først og fremst sine velgere.

- Dette er deres seier, sa Obama og minnet om utfordringene som nå venter.

- Dette er bare muligheten til å gjøre de forandringene vi ønsker å se, sa han.

Se hele talen her:

271834

McCains nederlag
En liten time tidligere hadde John McCain gått frem for sine tilhengere i Phoenix og erkjente nederlaget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Jeg har ringt Barack Obama og gratulert han, sa McCain.

Les også: - Gratulerer, Obama!

Resultater fra det amerikanske presidentvalget

Barack Obama
(27 stater, 338 valgmannsstemmer)

California (55), Florida (27), New York (31), Pennsylvania (21), Illinois (21), Ohio (20), Michigan (17), New Jersey (15), Virginia (13), Massachusetts (12), Washington (11), Maryland (10), Minnesota (10), Wisconsin (10), Colorado (9), Connecticut (7), Iowa (7), Oregon (7), New Mexico (5), Nevada (5),New Hampshire (4), Maine (4), Rhode Island (4), Hawaii (4), Delaware (3), Vermont (3), Washington DC (3).

* Opptalte stemmer for Obama: 54.818.859 (52%)

John McCain
(21 stater, 162 valgmannsstemmer)

Texas (34), Georgia (15), Tennessee (11), Arizona (10), Alabama (9), Louisiana (9), Kentucky (8), South Carolina (8), Oklahoma (7), West Virginia (5), Mississippi (6), Arkansas (6), Kansas (6), Utah (5), Idaho (4), Nebraska (4 av 5), North Dakota (3), Wyoming (3), South Dakota (3), Alaska (3), Montana (3).

* Opptalte stemmer for McCain: 50.181.884 (47%)

Tre stater er fortsatt ikke avgjort klokken 11. (Kilde: NTB)

Bush gratulerte
President George W. Bush har også gratulert Barack Obama med seieren, melder AP.

- For en storslått kveld dette er for deg, familien din og tilhengerne dine, sa presidenten til Obama.

Videre lovet Bush at regjeringsskiftet ikke vil by på problemer.

Da det ved 04-tiden ble kjent at Obama lå an til å vinne delstaten Ohio, slapp mange Obama-tilhengere jubelen løs. Ingen republikansk presidentkandidat har endt opp i Det hvite hus uten å vinne Ohio.

Les også: - Løpet er kjørt for McCain

Men spenningen startet nesten et døgn tidligere.

Tidlig pekepinn
De første stemmene ble nemlig talt opp allerede få minutter inn i tirsdagen og valgdagen, og allerede da ble en pekepinn gitt for hva resultatet skulle bli.

Den lille byen Dixville Notch kunne som en av de aller første byene presentere valgresultatet 11 minutter over midnatt, og 15 av de 21 stemmeberettigede stemte på Obama. John McCain fikk bare seks stemmer, til tross for at tettstedet har stemt republikansk siden 1968.

Vippestatene avgjorde
Da opptellingen startet for alvor like over midnatt norsk tid, viste tallene at det var svært jevne i flere av vippestatene. I Indiana ledet Obama så vidt det var en stund, for deretter å miste ledelsen til McCain.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da de endelige resultatene begynte å tikke inn, tok Obama og McCain henholdsvis Vermont og Kentucky - noe som også var forutsett. Også i vippestatene Florida, Georgia og Virginia, viste de første resultatene en ledelse til McCain, og spådommer om at Obama ville avgjøre valget før klokken slo ikke til. Bare nesten. Klokken 05 var det ikke lenger mange som tvilte på Obamas valgseier.

Veien til edsavleggelse:

- 4. november: Folket velger valgmennene som skal velge ny president. Men det er navnet på kandidatene valgmennene har forpliktet seg til å støtte som står på stemmeseddelen.

- 9. desember: Tidsfrist for når delstatene skal ha avklart alle forhold rundt valgresultatet.

- 15. desember: Valgmannskollegiet kommer sammen for å velge president og visepresident. Valgmennene er ikke juridisk bundet til å stemme på sitt partis kandidater. Kandidatene må få 270 stemmer for å bli valgt – hvis ikke går valget til Kongressen.

- 24. desember: Tidsfrist for når utvalgte embetsmenn – blant dem visepresidenten – skal være informert om resultatet av valgmannskollegiets valg.

- 6. januar 2009: Kongressen kommer sammen for å godkjenne valgresultatet. Hvis ingen kandidater har fått flertall i valgmannskollegiet, velger Representantenes hus presidenten, mens Senatet velger visepresidenten.

- 20. januar: Den nye presidenten og visepresidenten tas i ed.

Jubelscener
Flere hundre tusen mennesker hadde samlet seg i Grant Park i Obamas hjemby Chicago i påvente av valgresultatet. De fikk det de ønsket seg.

Tallene fra California gjorde utslaget, og parken eksploderte i jubel.

– Hjertet hoppet over et slag, jeg kan ikke tro det, det var et fantastisk øyeblikk, sa Raum Sandoval til NTB.

– Dette er en milepæl i historien. Det har enorm betydning at en svart blir valgt til president, sier 22-åringen fra Chicago.

Slukørede McCain-fans hadde for lengst begynt å pakke bannerne på valgvaker rundt om i landet og resten av verden da CNN kunngjorde prognosene fra California og det hele i praksis var avgjort.

Fjernsynsbildene fra Grant Park viste en gråtende Jesse Jackson som var vitne til den historiske begivenheten.

Norske Jan Arve Sveen bor i byen, og har fulgt nøye med på valget.

- Det er en helt utrolig stemning her. Alle, absolutt alle snakker om valget. Ved Grant Park nede i sentrum, har vel nærmere en million mennesker samlet seg. Spenningen er helt elektrisk, sier han til Nettavisen.

Selv om Sveen ikke er amerikansk statsborger og dermed ikke kan stemme, var han nede ved valglokalene tidligere på dagen.

- Det var veldig god stemning der. Alle engasjerer seg, og du fikk hele tiden spørsmål om du har husket å stemme, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jus på Harvard
Obamas far, Barack Hussein Obama senior, møtte det som skulle bli hans kone og mor til USAs første afroamerikanske presidentkandidat, Ann Dunham, da de begge studerte på Hawaii på slutten av 50-tallet. De giftet seg og fikk sønnen Barack junior i 1961.

To år senere, i 1963, dro faren til Harvard for å studere, og han besøkte sin sønn kun én gang etter det, da Obama junior var blitt ti år gammel. Faren dro senere tilbake til Kenya, der han fikk flere barn, altså Obamas halvsøsken.

Faren omkom i en bilulykke i 1982.

Moren giftet seg på ny og familien dro til stefarens hjemby Jakarta i Indonesia. Der ble han boende til han var ti, før han dro tilbake til Hawaii for å bo hos mormoren mens han gikk på skole.

Etter å ha fullført videregående der, studerte Obama i Los Angeles og New York. I 1985 flyttet han til Chicago, og i 1988 dro han, som sin far, for å studere ved Harvard og studere jus. Der ble han president for Harvard Law Review, trolig landets mest prestisjetunge jusavis, og fikk dermed vist sine evner som skribent. han har siden gitt ut flere bøker.

Mens Obama studerte ved Harvard møtte han Michelle Robinson, som han giftet seg med i 1992. Sammen har de to døtre, Malia og Natasha.

Han ble uteksaminert med laud i 1991.

I 1996 ble Obama valgt inn i Illinois-senatet i 1996, der han særlig jobbet med etiske spørsmål og helselover. I 2004 ble han valt inn i USAs Senat.

Moren Ann døde av kreft i 1995, mens mormoren også måtte gi tapt for kraften, dagen før amerikanerne gikk til urnene og skulle stemme på landets nye president.

Bush-kritiker
Obama har vært en stor kritiker av Bush-administrasjonen, særlig av krigen i Irak. Han har også sagt han ønsker dialog med Syria og Iran.

Barack Obama har også kritisert Bush-regjeringen for ikke å gjøre nok for å hindre at klasseskillet i USA øker, og har foreslått å fjerne skattene for minstepensjonister og innføre et universelt helsevesen i USA.

Flere valg
Amerikanerne har også stemt på plassene i Senatet og Kongressen.

Prognoser viser at Demokratene ligger an til å vinne tre nye plasser i Senatet. Gitt at prognosene stemmer, får Demokratene valgt inn nye senatorer fra New Hampshire, North Carolina og Virginia. Dette vil gi dem et flertall på 52 av de 100 plassene i Senatet, melder NTB.

Før valget har Demokratene holdt 49 plasser i Senatet, mens de i praksis har vært i flertall på grunn av støtte fra to uavhengige senatorer.

Demokratene har ledet på meningsmålingene i valget til Senatet i flere delstater som i dag har republikanske senatorer. Håpet er å vinne minst ni til for å få et flertall som sikrer at mindretallet ikke kan stanse lovforslag.

Nye senatorer
Demokratene tok sin første seier i senatsvalget da Mark Warner vant en tidligere republikansk plass i Virginia.

Warner, som er en tidligere svært populær guvernør i staten, vant over republikaneren Jim Gilmore i den tidligere så republikanske sørstaten, ifølge prognosene til CNN og andre amerikanske medier.

Demokratene slo ut enda en republikansk senator da demokraten Jeanne Shaheen vant i New Hampshire. Shaheen vant over den sittende republikaneren John Sununu, og sikret dermed et tredje nytt senatsmandat for demokratene.

Demokratene fikk også valgt inn Tom Udall som senator fra delstaten New Mexico. Udall overtar etter republikaneren Steve Pearce, som nå går av med pensjon etter å ha sittet i Senatet i 35 år.

Den republikanske senatoren Elizabeth Dole må samtidig se seg slått av Kay Hagan fra Demokratene i delstaten North Carolina, viser prognosene.

Blir sittende
Demokratene klarte likevel ikke å slå republikaneren Mitch McConnell, som er valgt inn som senator fra delstaten Kentucky.

Prognoser fra Fox, CNN og NBC tyder på at McConnel slo demokraten Bruce Lunsford med et flertall på 51 prosent av stemmene. 66 år gamle Mitch McConnel er nå inne i sin femte periode som senator.

Også i to andre delstater viser prognosene at Republikanerne har klart å vinne plasser som Demokratene håpet på å snappe fra dem: Saxby Chambliss ligger an til å vinne i Georgia og Susan Collins ligger an til å vinne i Maine.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere