Her reddes de ned fra galgen

Foto: Iran Human Rights/Sirjan Pix

Folkemengden tyr til aggressive angrep. - Dette er en ny fase, sier norskiraner.

04.01.10 14:57

- Vi har kommet i en ny fase. Dette ser vi tydeligere og tydeligere nå, hvis vi tenker på sommers demonstrasjoner hvor man gikk rolig og krevde gjenvalg og at de ble hørt. Dette ble besvart med vold, arrestasjoner og drap. Men deres stemmer ble ikke hørt, sier norskiraneren og talsmann for Iran Human rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Nå har derimot stemningen blant iranerne endret seg til en mer aggressiv karakter hvor de går direkte til angrep på representanter for regimet. Dette kommer til uttrykk under søndagens demonstrasjoner i Teheran. Nyhetsbyråene pumper ut bilder som viser at demonstranter går til angrep på væpnede sikkerhetsvakter og jager dem av sted. I tillegg blir militærkjøretøy og politibiler satt i brann.

Helt alminnelig folk
- Folk skjønte etter hvert at hvis det skal skje noen forandring i Iran, så må de gjøre det selv. Og da ser vi at de tar ut i gatene og roper slagord. Ikke ett eneste slagord handlet om valget, men de roper slagord som «ned med Khamenei», og «ned med diktaturet». Dagens slagord er enda hardere enn det vi har hørt på lenge, sier Amiry-Moghaddam.

Men opprøret har sin pris, noe iranerne er fullstendig klar over. I løpet av søndag skal fire demonstranter ha blitt skutt og drept av sikkerhetsstyrkene. Hundrevis skal ha blitt skadd eller banket opp.

- Dette er helt alminnelig folk. Man kan tenke seg at yngre mennesker tør mer, men vi har jo sett bilder av eldre kvinner som sparker på disse basij-militsene (paramilitære styrker red.anm.). Du kan tenke deg etter 30 år med undertrykkelse, så får de endelig betale tilbake, sier han.

Les også: - Skutt i øyet

- Det viser at fryktbarrieren som regimet har brukt i så mange år, har blitt brutt. Uten frykt så har regimet absolutt ingenting.

Shahin Gobadi, som er medlem av den selvoppnevnte eksilregjeringen National Council of Resistance of Iran, forteller om ville tilstander i Teheran. Blant annet har demonstranter revet ned bilder av den øverste leder, ayatollah Ali Khamenei.

- Nekter å følge ordre
- Ti motorsykler og flere kjøretøy som tilhører undertrykkernes styrker, har blitt satt i brann. Noen sikkerhetsstyrker nekter også å følge ordre fra sine overordnede, skriver Gobadi i en e-post til Nettavisen.

Tidligere denne uken skal ti mennesker ha blitt drept i et forsøk på å gjennomføre én offentlig henging.

To iranere var dømt til døden for væpnet ran, og henrettelsen skulle skje tirsdag i byen Sirjan. Men folkemengden som hadde samlet seg foran galgen, gjorde motstand mot de væpnede styrkene og reddet de dødsdømte ned fra galgen.

- Vi mener at offentlig henging ikke bare er en forbrytelse mot dem som blir hengt, men også en forbrytelse mot vanlig folk fordi de blir tvunget til å se på noe så forferdelig, sier Amiry-Moghaddam.

Les også: - Dette har aldri skjedd før

Iranske myndigheter klarte å pågripe de dødsdømte senere samme dag, samt personene som frigjorde mennene fra galgen. Dette endte med et nytt henrettelsesforsøk.

- De forsøkte på nytt samme sted samme kveld, men det klarte de ikke. Flere av deres (sikkerhetsstyrkene) biler ble satt i brann, noe som resulterte i at de skjøt direkte mot folkemengden. Tre til fire personer ble drept der og da. Men i dag har vi fått meldinger om at syv andre som ble skutt og havnet på sykehus, er døde. Det har vi ikke fått bekreftet hundre prosent ennå, men dette kommer fra ganske sikre kilder, sier Amiry-Moghaddam.

De to dødsdømte ble senere henrettet bak lukkede dører i et nærliggende fengsel.

Dødelige sammenstøt
De siste dagene har det vært store demonstrasjoner i Iran, og minst fire opposisjonstilhengere skal ha blitt drept i sammenstøt med iransk politi i hovedstaden Teheran tredje juledag.

Søndag melder nettstedet Paremannews, et av opposisjonens nettsteder, at nevøen til opposisjonspolitikeren Mir Hossein Mousavi ble drept i et av disse sammenstøtene, ifølge NTB.

Den iranske opposisjonen har den siste tiden brukt helligdager og høytider til å vise sin misnøye med myndighetene.

Ligner på 1979-revolusjonen
Amiry-Moghaddam mener dagens situasjon begynner å ligne på dagene i forkant av sjahens fall.

- I 1978 noen måneder før sjahen falt, så brukte man enhver anledning til å protestere og folk var ikke redde. Det blir en radikalisering.

Den iranske revolusjonen i 1979 forandret Iran fra å være et autokratisk, vestligorientert monarki, under styret av sjah Muhammed Reza Pahlavi, til en islamsk teokratisk republikk under ayatollah Khomeini.

Revolusjonen hadde to faser hvor sjahen ble styrtet i den første fasen av en allianse av liberale, venstreradikale og religiøse grupper. Deretter fulgte den andre fasen, som ofte blir omtalt som Den islamske revolusjon, hvor prestestyret kom til makten og innførte en teokratisk islamsk republikk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.