RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Historisk uenighet om Irak-soldater

NUPI-forsker Espen Barth Eide.
NUPI-forsker Espen Barth Eide.
Sist oppdatert:
Ikke siden 1980-tallet har Ap og de borgerlige partiene skilt lag i en så viktig sikkerhetspolitisk sak som de norske Irak-styrkene. – Uenigheten er et dilemma for regjeringen, mener forsker Espen Barth Eide.

Torsdag sa Stortingets utvidede utenrikskomité ja til å la norske stabsoffiserer bli i Irak ut året etter at de rundt 100 ingeniørsoldatene reiser hjem til sommeren. Regjeringen fikk flertall ved hjelp av Fremskrittspartiet, mens Ap sa nei.

- Det er spesielt at vi har uenighet mellom Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene, sier forsker Espen Barth Eide til TV 2 Nettavisen.

Trolig må vi tilbake til 1980-tallet for å finne en like alvorlig konflikt. Da var det atomvåpenpolitikken som skapte strid. På 1990-tallet var det konflikt om prinsippene for norsk deltakelse i fredsopprettende operasjoner. Dagens uenighet er mer alvorlig, siden konflikten pågår mens soldatene fortsatt er i Irak.

Espen Barth Eide mener regjeringen står overfor et dilemma. Uten Aps støtte vil regjeringen måtte bære en større del av ansvaret dersom noe skulle gå galt med offiserene i Irak.

Avtale
Barth Eide, som leder avdelingen for internasjonale studier ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener konflikten skyldes at Ap allerede i fjor høst hadde fått forståelse av at alle de norske styrkene skulle ut til sommeren.

- Arbeiderpartiet opplevde at avtalen med regjeringen var at alle styrkene skulle ut til sommeren. Derfor lot Ap være å kreve uttrekning i høst, sier han.

Når statsminister Kjell Magne Bondevik nå likevel ønsker å beholde offiserer i Irak, følte Arbeiderpartiet at regjeringspartiene gikk bort fra løftet.

Mistanke
Samtidig avspeiler konflikten at AP og regjeringspartiene er uenige om hvorfor hoveddelen av styrkene skal hjem. Ap mener alle styrkene bør trekkes ut for å vise USA at Norge er uenig i politikken okkupasjonsmakten fører.

Regjeringen på sin side argumentere med at soldatene trengs andre steder.

- Problemet er å overbevise utlandet om det. Norge blir sett på som et rikt land. De fleste vil mistenke at det ligger en annen begrunnelse bak som man ikke tør si, mener Espen Barth Eide.

Kritikk
At amerikanerne krever fortsatt militær kommando over de irakiske styrkene, også etter at makten på papiret blir overført til en irakisk overgangsregjering 30. juni, høster kritikk fra flere hold, melder NTB.

Da FNs sikkerhetsråd torsdag åpnet diskusjonen om en ny Irak-resolusjon, gjorde både Tyskland, Frankrike, Algerie og Brasil det klart at de ikke deler amerikanernes og britenes forståelse av begrepet full irakisk suverenitet.

En ny Irak-resolusjon er først ventet etter 30. juni, og vil måtte definere forholdet mellom FN, den irakiske overgangsregjeringen og de militære styrkene USA og andre land planlegger å beholde i landet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere