RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hun var den eneste som overlevde i sin familie

OVERLEVDE: Mudahogora Ernestine utenfor sitt hjem i utkanten av Rwandas hovedstad Kigali 3. april. Ernestine er den eneste som overlevende fra sin familie på sju.
OVERLEVDE: Mudahogora Ernestine utenfor sitt hjem i utkanten av Rwandas hovedstad Kigali 3. april. Ernestine er den eneste som overlevende fra sin familie på sju. Foto: Noor Khamis (Reuters)
Sist oppdatert:
20 år etter folkemordet i Rwanda er det mange sår som ikke har grodd.

KIGALI (NTB-TT-AFP-Reuters): 34 år gamle Mudahogora Ernestine var den eneste som overlevde i sin familie på tilsammen sju personer etter folkemordet i Rwanda i 1994. Skadene hun ble påført den gangen er fortsatt synlige på halsen, hendene og deler av kroppen hennes.

Heller ikke for Rwanda som samfunn har sårene etter folkemordet grodd. 20 år etter lider 26 prosent av befolkningen av posttraumatisk stress, viser undersøkelser.

Natt til 7. april 1994 startet massakren, som tok livet av et sted mellom 800.000 og én million mennesker.

Leter videre etter mor og søstrene

Claude Rutayisiri vet at moren og søstrene ble drept i folkemordet i Rwanda for 20 år siden. Likevel greier han ikke la være å lete etter dem.

Han er 34 år nå, og nygift. I mai blir han far for første gang. Når Rwanda mandag starter den ukelange 20-årsmarkeringen for et av historiens verste folkemord, kan den velkledde økonomen Claude Rutayisiri ses som et symbol på en vellykket gjenoppbygging av landet.

- Først nå orker jeg fortelle

Men det har ikke vært lett.

– Det er ikke før nå, når jeg har fått min egen familie, at sinnet og hevntankene er blitt borte. Først nå orker jeg å fortelle, sier han.

VÅPENBESLAG: Arkivfoto fra 18. juli 1994: En soldat fra Zaire inspiserer noen av våpnene som er beslaglagt fra Rwandas regjeringssoldater etter at de dro over grensen.


Afrikas «verdenskrig»

Det som utspant seg var en ytterst velregisserte masseutryddelsen av tutsi-minoriteten i Rwanda, orkestrert av en gruppe ekstremister fra landets hutu-majoritet. Mellom 800.000 og én million mennesker ble brutalt ble slaktet ned innen en geriljahær fra Uganda lyktes med å drive ut hutumilitsen Interahamwe til nabolandet Zaïre, nåværende Kongo.

I kjølvannet av tragedien lå et sønderrevet og traumatisert Rwanda. FN fikk massiv kritikk for ikke å ha greid å stanse den 100 dager lange massakren, og med flyktningstrømmen spredte konflikten seg til Kongo, der den ble kjent som Afrikas «verdenskrig».

Leter på Facebook

Claude Rutayisiri, som vokste opp i en liten landsby øst i Rwanda med mor, mormor og to søstre, husker hvordan mormoren gikk ut på landeveien for å se hva som foregikk.

– Da vi fikk høre at hun var drept, sa mamma at vi måtte flykte, forteller han.

– Mamma sendte oss i ulike retninger. Hun sa, «min sønn, kanskje du kan overleve uten meg».

14-åringen kom seg til Tanzania, der han satt i en flyktningleir i to måneder. Senere fikk han høre at moren var blitt drept. Søstrenes skjebne er ukjent.

– Jeg kan ikke slippe tanken på at de kanskje er i live. Så av og til går jeg på Facebook og leter etter dem, sier Claude.

Les også: Satt utenfor å hørte på mens 1000 mennesker ble drept

«Aldri mer»

I Rwanda tok lederen for tutsigeriljaen RPF, Paul Kagame, etter hvert makten. Etter snart to tiår ved roret har han greid å få befolkningen til å samles rundt mantraet «aldri mer».

Under Kagame har Rwanda hatt økonomisk framgang med en vekst på 6 til 8 prosent i året, barnedødeligheten er raskt synkende, fattigdommen minsker og det er store forbedringer innen helse, skole og infrastruktur. Og i dag er det forbudt å spørre om en persons etniske identitet.

Men fortsatt lider 26 prosent av befolkningen at posttraumatisk stress, viser undersøkelser. For 20 år siden fantes det én psykiater i Rwanda. Nå finnes det en i hvert distrikt.

FOR 20 ÅR SIDEN: "Husk det som skjedde for 20 år siden", står det på banneret ved et minnested for folkemordet i Kigali.


Komplekse problemer

Men det er ikke nok, mener visedirektør ved Rwandas institutt for fredsdialog, Naason Munyandamutse.

– Det er bare en ørliten prosent som har fått terapi. Samtidig har problemene vokst seg mer komplekse, sier han.

– Mange er fortsatt redde for å snakke, og ingen vet hvordan man snakker helbredelsens språk, sier Munyandamutse.

Men Claude Rutayisiri velger å se det nye Rwanda som en suksesshistorie.

– Som nasjon er vi nå alle like. Hutuer og tutsier finnes ikke mer, vi er alle rwandere, sier han. (©NTB)

Les også: - Det var et nøye planlagt folkemord

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere