RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Island kan ødelegge Norge

Foto: STR (Afp)
Sist oppdatert:
Framtidige vulkanutbrudd på Island kan påføre oss dødelig luftforurensning, ifølge britiske forskere.

Med askeskyer og vulkanutbrudd på Island friskt i minne, har britiske forskere sett nærmere på hva som ville skjedd dersom det kom en virkelig stor utblåsning på sagaøya, skriver Wired. Funnene de har gjort antyder dramatiske ringvirkninger - blant annet for Norge.

Har sett på utbruddet i 1783
Forskere ved Universitetet i Leeds i England har tatt utgangspunkt i det store vulkanutbruddet som rammet Island i 1783, da vulkanen Lakagigar holdt det gående i åtte måneder. På Island er utbruddet kjent som Skaftáreldar. Det fikk katastrofale følger for islendingene. Lava sprutet 800 til 1400 meter i været, og askeskyen sendte bokstavelig talt mørke skyer over Europa. I Storbritannia ble sommeren 1783 omtalt som sandsommeren på grunn av nedfallet.

Hva om Island fikk et tilsvarende vulkanutbrudd igjen? Det er spørsmålet forskerne har stilt seg, og de har forsøkt å se på hvilke konsekvenser det ville fått.

- Et spørsmål om når
- Utbruddet i 1783 var virkelig stort i forhold til det vi har sett de siste årene. Målt i mengden partikler som ble sluppet ut i atmosfæren var det 100 ganger større enn det vi så i 2010, sier professor Ken Carslaw ved universitetet i Leeds til Nettavisen.

- Men det er ikke et spørsmål om det skjer igjen, men snarere om når, sier han.

Ifølge Carslaw har det vært fire slike store utbrudd på Island i løpet av de siste 800 årene.

Vulkanen Lakagigar ligger sør på Island, ikke langt fra bygda Kirkjubæjarklaustur som ble mørklagt da vulkanen på Grimsvötn blåste sin askesky til værs i mai i år. Denne vulkanen og Lakagigar er en del av det samme vulkansystemet.

Da det sto på som verst i 1783 og 1784 slapp Lakagigar ut store mengder med svovelgass til atmosfæren - 122 millioner tonn. Det er mer enn dagens menneskeskapte utslipp i løpet av et år. Sulfatpartiklene som ble dannet og blåste mot Europa fikk store helsekonsekvenser.

En av fem døde
Historiske kilder antyder at to år etter utbruddet på Lakagigar, døde rundt 10.000 islendinger - rundt en femtedel av befolkningen på øya. Det gikk også hardt ut over husdyrene. Engelske kirkebøker fra den samme tiden viser at dødeligheten steg til mellom 10 og 20 prosent over det normale. Også i land som Nederland, Sverige og Italia finnes det historiske kilder som forteller om dårlig sikt, pustebesvær og økt dødelighet som kan knyttes til vulkanutbruddet.

Ifølge en studie døde rundt 23.000 mennesker som et resultat av luftforurensningen fra den islandske vulkanen bare i Storbritannia. Andre steder i Europa har det vært vanskelig for forskerne å skille mellom dødsfall knyttet til forurensning fra Island og andre årsaker som sult og sykdommer.

Hvis det samme skjedde i dag ...
For å finne ut hvordan et like stort vulkanutbrudd ville ha rammet omverdenen i dag, puttet atmosfæreforsker Anja Schmidt og hennes kolleger en rekke data inn i maskinen og kjørte simuleringer med ulike værmodeller og basert på kjente helseeffekter av luftforurensning. Funnene ble publisert denne uken i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Konsentrasjonen av støv over Europa ville ifølge modellene øke med 120 prosent. Antallet dager hvor luftforurensningen ville overstige farenivåene ville øke til 74, mens den normalt ligger på 38. Og ikke overraskende ville forurensingen bli verst i områdene som ligger i vindretningen fra Island, altså i vår del av Europa. Her viste simuleringene en tredobling av konsentrasjonene. Ifølge forskerne i Leeds ville problemene heller ikke være over med utbruddet. I året etter et slikt utbrudd ville vi ifølge rapporten fått omfattende utbrudd av hjerte- og lungesykdommer, noe som kunne ført til rundt 140.000 dødsfall.

Bare småtteri
Som mange vil huske førte vulkanutbrudd på Island til stans i flytrafikken over Europa i flere dager i april 2010 og i mai i år. Men disse utbruddene var små sammenlignet med det store utbruddet fra Lakagigar for 228 år siden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere