*Nettavisen* Nyheter.

Jente (17) drepte ektemannen etter mishandling - tirsdag ble hun hengt

Zeynab Sekanvand var bare 17 år gammel da hun i 2012 ble arrestert for drapet på ektemannen sin. Hun ble dømt til døden, og seks år senere ble hun henrettet ved henging for en forbrytelse hun angivelig begikk som mindreårig. Foto: Iran Human Rights

Iranske Zeynab Sekanvad ble henrettet i Iran tirsdag morgen.

- Hun ble giftet bort da hun var 15 år gammel og ble tiltalt for drap på ektemannen da hun var 17 år. I sakspapirene framkommer det at hun ble mishandlet av ektemannen. I rettspapirene står det at hun sa: «Veldig ofte ble jeg banket opp av mannen min», sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Sekanvad skal ha meldt ifra til myndighetene om den påståtte mishandlingen som foregikk i hjemmet, men myndighetene fulgte aldri opp.

- Hun ble dømt til døden selv om hun var mindreårig da drapet skjedde, sier Amiry-Moghaddam.

Iran har ratifisert FNs barnekonvensjon som forbyr bruken av dødsstraff mot mindreårige. Likevel praktiserer regimet dødsstraff for handlinger som er begått av mindreårige. Sekanvad er den femte personen i Iran som er henrettet i 2018 for handlinger som er begått av mindreårig.

Amiry-Moghaddam forteller at Sekanvad i utgangspunktet skulle henrettes i oktober i 2016, men at henrettelsen ble utsatt.

- Hun ble henrettet ved henging i dag tidlig (tirsdag) sammen med to andre menn, sier han.

Henrettelsen er også omtalt av Amnesty International, samt en rekke andre utenlandske medier.

Dødsstraff for økonomisk kriminalitet

Søndag meldte statlig TV i Iran at tre personer er dømt til døden i spesialopprettede domstoler for å ha begått økonomisk kriminalitet. Spesialdomstolene ble opprettet i forrige måned etter at landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, etterlyste «raske og rettferdige rettssaker» for å konfrontere en «økonomisk krig» ført av utenlandske fiender, melder Reuters.

I mai måned opphevet USA atomavtalen med Iran og besluttet å gjeninnføre sanksjoner mot regimet.

Talsmann for domstolene, Gholamhossein Mohseni Ejei, uttalte til statlig TV at de tre personene ble dømt til døden for å har «spredd korrupsjon på jorden», noe som idømmes dødsstraff i henhold til Irans islamske lovgivning.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mahmood Amiry-Moghaddam er hjerneforsker og leder av Iran Human Rights. Foto: Roald, Berit (Scanpix)

- Frykter ny bølge med dødsstraff

Denne utviklingen bekymrer Amiry-Moghaddam.

- Den siste tiden har vi sett at iranske myndigheter truer stadig mer med dødsstraff i sin retorikk. Det foregår blant annet en streik i Iran med lastebilsjåfører. De streikende har blitt truet med dødsstraff. Og nylig ble tre personer dømt til døden for økonomisk kriminalitet, sier han.

- I sommer ble det opprettet en spesialdomstol for økonomisk kriminalitet som er enda mindre transparent enn andre domstoler i Iran, legger han til.

- Vi frykter en ny bølge med dødsstraff mot alt fra politiske opposisjonelle, narkotikaforbrytere til økonomiske kriminelle og streikende. Det ser ut til at dødsstraff er regimets svar på alt. Dessverre har ikke EU og Norge vært tydelig i sin kritikk av Irans bruk av dødsstraff. Vi håper de ikke lukker øynene til Irans grove menneskerettsbrudd av hensyn til atomavtalen, sier han.

UD: - Strider mot folkeretten
Statssekretær i Utenriksdepartementet, Audun Halvorsen, sier Norge er prinsipielt motstander av all bruk av dødsstraff.

- Fra norsk side tar vi jevnlig opp menneskerettighetsspørsmål med Iran, både direkte med myndighetene og i internasjonale fora. Vi har uttrykt særlig bekymring vedrørende praktiseringen av dødsstraff. Dødsstraff for handlinger begått av mindreårige er ulovlig i henhold til folkeretten, og brudd på barnekonvensjonen, som Iran har ratifisert, sier Halvorsen i en uttalelse til Nettavisen.

- Gjennomføringen av dødsstraff for mindreårige er i strid med de internasjonale forpliktelser Iran selv er tilsluttet. Denne saken ble tatt opp i et møte mellom europeiske ambassadører og lederskapet i det iranske parlamentet 1. oktober, der Norges ambassadør til Iran deltok. Norge vil fortsette å ta opp denne type saker med iranske myndigheter, sier Halvorsen.

- Hadde ikke blod på seg

Iran Human Rights har tilgang på alle saksdokumentene fra rettssaken. I sakspapirene kommer det fram detaljer som kan så tvil om hun handlet alene, ifølge Amiry-Moghaddam.

- Han ble drept med knivstikk mot halsen. Det var masse blod. Hun hadde ikke noe blodspor på seg, og basert på hennes fysiske størrelse, kan hun ikke ha vært i stand til å utføre denne handlingen på egenhånd.

- I sakspapirene står det også at hun hadde et forhold til sin svoger, altså avdødes bror. I de første tilståelsene har hun sagt at svogeren medvirket i drapet på sin egen bror. Men senere har hun påtatt seg hele ansvaret. Svogeren skal ha forsikret henne om at svigermoren ville tilgi henne, noe som ville resultert i at hun slapp dødsstraff.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag