RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Jordmor: Omskjæring er unødvendig lidelse

Binta Biaye er jordmor, og ser daglig hva omskjæring fører til at smerte og sosiale problemer. Hun tror at unge jenter av i dag vil si nei til omskjæring av sine egne døtre.
Binta Biaye er jordmor, og ser daglig hva omskjæring fører til at smerte og sosiale problemer. Hun tror at unge jenter av i dag vil si nei til omskjæring av sine egne døtre. Foto: Hilde Huus-hansen (/ NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Omskjæring av jenter er omstridt, også der hvor tradisjonen holdes i hevd. Men det er lenge til kniven blir lagt bort.

Diannah, Casamance (NTB): Den frivillige organisasjonen Tostan arbeider mot omskjæring i åtte afrikanske land og har stor framgang, særlig i urbane områder.

Til tross for motbakker og lite penger er Bacary Tamba optimist. Den blide, eldre mannen leder arbeidet i Sør-Senegal, og ser at innsatsen bidrar til endringer i samfunnet på mange områder.

– Før kunne du se forslåtte kvinner, det hendte tilmed at mennene dro dem nakne ut på gata for å bringe skam over dem. Og barn ble bare sett på som arbeidskraft. Tostan har hjulpet på dette, sier Tamba, som har medarbeidere i 66 landsbyer.

LES OGSÅ: - Min datter skal aldri omskjæres

Unødvendig lidelse

Jordmor Binta Biaye ser daglig hva omskjæring fører til.

– Det er vanskelig for kvinnene å føde, og mange har store smerter under fødselen og etterpå. Jeg blir helt syk av å se denne unødvendige lidelsen, sier Binta, som også har jobbet frivillig for Tostan i mange år.

Organisasjonen måtte avbryte arbeidet i landsbyen hennes fordi de manglet midler. Men Binta snakker med kvinner og besøker skoleklasser for å fortelle hva omskjæring fører til.

– Tostan er som en bibel for meg, de har forandret livet mitt og måten jeg tenker på, sier hun.

– En kniv til hvert barn

Binta snakker også med dem som lever av å bruke kniven.

– En av spesialistene jeg diskuterte med, vil ikke slutte på grunn av pengene. Men jeg fikk henne iallfall til å skjønne at hun må ha en kniv til hvert barn. Ellers kan det koste barna livet, sier jordmoren.

Kunnskap om menneskerettighetene har vist seg å være nøkkelen til holdningsendringer, sier Bacary Tamba.

– At alle har rett til ikke å bli utsatt for vold, rett til helse og til å velge hvem de gifter seg med, er nyheter for mange, sier han.

Men det er tradisjonen og lokalsamfunnet som bestemmer hva folk gjør. Å anmelde omskjæring er utenkelig, for man skal leve sammen etterpå også, og i nabolandet Gambia er det tilogmed lovlig.

Ringvirkningene

I dette området er det klitoris som fjernes ved omskjæring, ofte også de indre kjønnsleppene. En etnisk gruppe praktiserer også gjensying av vagina, bekrefter en lege i Tostan.

De fysiske skadene skaper store sosiale problemer.

– Blodtapet er stort, sårene gror ikke. En fødsel blir hard fordi det stramme vevet revner. Skadene gjør sex smertefullt, og når kvinnen ikke orker det, tror mannen hun har en annen, for dette er ikke lett å snakke om. Ofte ender det med skilsmisse. Mange kvinner blir også utstøtt sosialt fordi de ikke kan kontrollere vannlating og avføring lenger, det kalles fistula.

Men også Tostans arbeid har ringvirkninger. Når en landsby erklærer offentlig at de legger bort kniven, er det et sterkt signal til andre landsbyer.

Støtte:

Seniorrådgiver Anne Skjelmerud i Norad besøkte Senegal og Mali i februar. Hun er imponert over resultatene den frivillige organisasjonen Tostan kan vise til.

Norge har støttet Tostans arbeid i mange år.

– For enkeltmennesket er det nesten umulig å gå mot strømmen og gjøre noe som alle andre er imot. Men når flere landsbyer sammen blir enige om å kunngjøre at nå slutter vi å omskjære våre jenter, da er det etablert en ny sosial norm i de landsbyene. Det har veldig sterk virkning, og en virkning som varer, sier Skjelmerud.

Tviler på resultater

Neneh Bojang fra Gambia er rådgiver for Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet om kjønnslemlestelse. Hun tviler på at omskjæring har gått så sterkt tilbake som Tostan hevder.

– Selv om en landsby erklærer at den har sluttet med omskjæring, er det ikke sikkert det virkelig er slik. Disse erklæringene må følges opp, sier hun.

Bojang er glad regjeringen legger en ny strategi mot omskjæring, men er skeptisk hvis tiltak mot omskjæring blir slått sammen med andre tiltak.

– Omskjæring er et stort problem og bør møtes som et selvstendig problem, sier hun. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere