RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kan bli mye verre uten Mubarak

Foto: Foto (Al Jazeera)
Sist oppdatert:
Egypts største problem er nemlig alle egypterne.

Den siste uken har Egypt på ny kommet på dagsorden. Denne gangen skyldes det ikke terrorangrep, men enorme folkemasser som krever avgangen til Muhammad Hosni Said Mubarak, landets president, noen vil hevde diktator, de 30 siste årene.

Etter at matvareprisene igjen har gått til himmels har fattige egyptere måttet se at mesteparten av inntekten går til mat. I noen tilfeller strekker heller ikke den til. Spesielt hveteprisen, som har doblet seg, er viktig da Egypt er verdens største importør av kornsorten.

Men selv om demonstrantene krever ytringsfrihet og demokrati, formidlet på verdens TV-skjermer, er det også andre realiteter som spiller inn.

- Det har vært mindre demonstrasjoner og streiker i Egypt i flere år, som ikke har fått så mye oppmerksomhet her hjemme. Disse har vært ledet av arbeidere som føler at de har fått dårligere kår i arbeidslivet. De føler at eierne av bedriftene og fabrikkene har tjent mye mer på den økonomiske veksten enn de selv, og at stillingsvernet har blitt svekket. Matvarekrisene har også medvirket til at reallønnen har sunket kraftig. En god del av de som nå tar til gatene gjør det ikke bare på grunn av ønsker om ytringsfrihet og økt demokrati, men også mot at landet har fått en friere handel, sier Geir Juell Skogseth, som er Landrådgiver for Egypt hos Landinfo til NA24.

For de siste ti årene har Mubarak gjennomført store og positive endringer for landets økonomi.

- Under Mubaraks styre har det de siste ti årene vært en markant økonomisk vekst, som få andre land i Midtøsten og Afrika kan vise til, sier han.

Økonmisk suksess
Etter å ha benyttet seg av flere femårsplaner på 80- og 90-tallet gjennomførte Mubarak en rekke dereguleringer og innførte en fri markedsøkonomi ved slutten av 90-tallet. Dette kom etter en omfattende bankkrise, og disse grepene har både satt fart i økonomien og bidratt til større investeringer med utenlandsk kapital.

I perioden 2005-2008 hadde landet en snittvekst på syv prosent. I 2009 sank veksten til 4,7 prosent, men dette var et år der mesteparten av landene ellers i verden opplevde resesjon. I fjor var veksten på fem prosent. I år er det ventet at veksten vil ende på respektable seks prosent.

Spesielt det at Egypt inngikk frihandelsavtaler med større eksportpartnere har blitt fremhevet som en viktig faktor til oppgangen.

- Investeringsnivået fra utlandet har vært betydelig de siste årene. Det gjelder både investering i turistindustri, en betydelig tekstilindustri og mye lettindustri. Landet ble veldig sterkt industrialisert under Gamal Abdel Nasser, men har måttet omstille seg en god del siden, sier Skogseth.

Egypt har blant annet tiltrukket seg IT-investeringer fra tunge selskaper som Microsoft, Oracle, Vodafone og IBM, og landets IT-eksport har steget fra 250 millioner doller i 2005 til rundt en milliard dollar ved utgangen av fjoråret. Mesteparten av denne virksomheten, som sysselsetter rundt 22.000 personer, er lokalisert i i Kairo.

Afrika-toppen
I dag er Egypt ved siden av Marokko, Sør-Afrika og Tunisia den mest utviklede økonomien i Afrika.

Siden 2000 har bygg- og anlegg, banksektoren, telekom og detaljhandel stått for over 70 prosent av veksten for disse landene. Urbaniseringen har også ført til en byggefest som har skapt 20 til 40 prosent av alle jobber i samme periode. For Egypt er innenlandsk forbruk nå den viktigste faktoren til økonmisk vekst, reell kjøpekraft har steget med 3-5 prosent årlig og 90 prosent av alle husholdninger har noe oppsparte midler. I årene 2004-2007 ble 2,4 millioner jobber skapt.

- Denne suksessen har blitt oppnådd, tross Egypts relative lave score på mange konkurranseindikatorer, på grunn av nylige strukturelle reformer som har ført til forbedringer i forretningsklimaet og målrettede investeringer fra myndighetene i infrastruktur og språkkunnskaper, mener Det internasjonale pengefondet (IMF).

Dette har medført at Egypt har fått en stadig voksende middelklasse. Men det har også medført enorme sosiale forskjeller.

Rundt 40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på to dollar dagen. Disse er avhengige av statlige subsidier til mat, drivstoff og andre varer - som er anslått å koste 17,4 milliarder dolllar i år.

I tillegg er en tredjedel av befolkningen analfabeter, og den reelle arbeidsløsheten anslås til å være rundt 25 prosent.

Følg dramaet live på Al Jazeera!

Folkeproblem
Egypts store hemsko kan dermed rett og slett være at det er for mange egyptere.

- De siste 20 årene har befolkningen økt med 20 millioner mennesker. Veksten er ikke kraftig nok til å kunne absorbere opp det store problemet det er at en million nye arbeidstakere entrer arbeidsmarkedet hvert år. Befolkningsveksten er imidlertid i ferd med å avta, men man vil ikke se resulatene av dette før om minst ti år. Frem til da er det tilnærmet umulig for økonomien å vokse nok til å kunne håndtere et slikt problem, sier Skogseth til NA24.

Dermed må veksten være høy hvis BNP per innbygger også skal øke. For Egypts tilfelle var BNP per innbygger på 336 dollar i 1981 og 2.031 dollar i 2008. Men som en konsekvens av den store befolkningen har flere millioner egyptere arbeidsutvandret.

- Men de kommer ikke til Europa, så vi ser lite til dem. De reiser derimot til andre arabiske land som for eksempel Saudi-Arabia og Irak. Selv i de verste periodene i Irak har hundretusener av fattige egyptere livnært seg. Det er som regel ugifte egyptere som reiser for å spare seg opp penger, og når de skal gifte seg returnerer de og blir så avløst av nye jaktsøkende egyptere, sier Skogseth.

Et annet problem er at egyptiske arbeidere har blitt mindre attraktive de siste årene.

- Årsaken skyldes at de arabiske landene satser mer på arbeidskraft fra asiatiske land som India og Bangladesh, som rett og slett er billigere enn egypterne, sier Skogseth.

Egypt har hatt en mye svakere vekst i sin eksport enn andre fremvoksende økonomier, noe Mckinsey Quarterly, forklarer med at delvis skyldes at egyptiske arbeidere har mye høyere lønninger - to til fire ganger nivået i Kina og India.

- Det har blant annet vært snakk om å opprette en minstelønn tilsvarende 1.500 kroner i måneden, noe jeg tror er helt urealistisk, sier Skogseth.

Avhengige av turismen
For at det skal være en vekst i økonomien er landet dermed helt avhengig av turismen og den strategisk viktige Suezkanalen.

- Turismen er enormt viktig for landets økonomi. Det finnes ikke en vanlig egyptisk familie som ikke har medlemmer som på en eller annen måte jobber i turistnæringen. I Egypt har du to sesonger. Vestlige turister kommer i vinterhavåret og arabere kommer i sommerhalvåret. Denne kontinuerlige turismen har skapt en sektor som sysselsetter millioner av egyptere, og nå som reisebyråene allerede har varslet at de stanser virksomheten i landet til påske går ¼ av denne ekstremt viktige bidragsyteren ad undas, sier Skogseth.

Rundt 12 prosent av arbeidsstyrken jobber med tilknytning til turistnæringen. Spørsmålet er hvor hardt rammet denne næringen vil bli av hendelsene som nå herjer landet.

- Tidligere har man ved hendelser i Egypt sett at turismen har uteblitt i noen måneder. Men de siste årene har turismen tatt seg opp allerede etter en måneds tid, sier han.

I 2009 var inntektene knyttet til turismen på 11,6 milliarder dollar. Tallene for 2010 ikke er klare, men man vet at antallet reisende til Egypt steg med hele 21 prosent. Til sammenligning la 5,5 millioner turister igjen 4,3 milliarder dollar i 2000.

Selv om mange tusen nordmenn nå har fått ferieplanene sine kansellert er det kanskje beste beviset på at Egypt også har påvirkning for nordmenn flest Suezkanalen, som gir skip tilgang fra Middelhave til Rødehavet. Bare frykt om at denne kan bli rammet av opptøyene har sendt oljeprisen til himmels, og over 100 dollar dagen den siste tiden, noe som påvirker priser på alt fra drivstoff til emballasje.

Les mer: Tjener 175 millioner dagen på Egyp t

Omtrent en prosent av jordens totale oljeproduksjon passerer gjennom kanalen via skip eller rørledninger, og i løpet av et år benyttes kanalen av vel 35.000 skip. Skulle den bli stengt må varene fra Asia til Europa sendes rundt hele Afrika, en ekstra kjøretur på vel 1.000 mil.

I 2010 dro denne kanalen inn 4,77 milliarder dollar til landet, opp hele 484 millioner dollar fra året før. Som en strategisk viktig partner for USA mottar landet også årlig nærmere ni milliarder kroner i militærhjelp.

Er du i Egypt, eller har din bedrift blitt rammet av hendelsene i landet? Ta kontakt med NA24 her

Usikker fremtid
Det er spådd at ledigheten med dagens veksttakt kan stige fra 2,3 millioner i 2008 til 7,1 millioner i 2020, og det anslås at landet må ha en årlig vekst på hele ti prosent for å kunne absorbere dette. Og det kan de kun oppnå med økt utenllandsk kapital, ifølge IMF.

Den umiddelbare reaksjonen på demonstrasjonene, fra utenlandske selskaper og investorer, har så langt vært å trekke pengene sine ut og løpt i dekning.

Skogseth vil ikke spekulere i utfallet av demonstrasjonene som pågår, men han har ingen tro på at Det muslimske brorskap vil ende opp som ledere. Blant annet med tanke på landets økonomi.

- Turismen er så viktig for økonomien, og millioner av egyptere, at det ikke vil være politisk mulig å ha et lederskap som har moralske kvaler knyttet til vestlige personer som soler seg i bare overkropper og nyter alkohol, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere