Gå til sidens hovedinnhold

- Kan lage uhyre presise profiler om brukernes liv og livssyn

Facebook-skandalen:

Facebook sitter på ekstremt mye informasjon, og i det ligger det potensial for ekstremt mye makt, sier ekspert på personvern.

Det britiske kommunikasjonsbyrået Cambridge Analytica skal ha samlet inn personopplysninger fra opptil 50 millioner Facebook-brukere. Informasjonen ble solgt videre til blant annet Donald Trumps valgkampapparat, og skal ha blitt misbrukt til å målrette politisk budskap til velgere på sosiale medier, ifølge storavisene The New York Times og The Observer, som avdekket skandalen i helgen.

- Dette dreier seg hovedsakelig om to ting. Det ene er at Cambridge Analytica har utviklet en tjeneste (en app som er koblet til Facebook red.anm.) for å få folk til å dele informasjon om seg selv. Og gjennom denne informasjonsdelingen har Cambridge Analytica også fått tilgang til informasjon om deres Facebook-venner, sier direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, til Nettavisen.

- Det andre er at denne informasjonen Cambridge Analytica har fått tilgang til, er brukt til et annet formål enn det som er tillatt. De har brutt Facebooks retningslinjer, sier Waterhouse.

Rundt 270.000 Facebook-brukere fikk betalt for å bruke appen «Thisisyourdigitallife» og tillot at opplysningene ble brukt i forskning, ifølge The New York Times og The Observer.

Men også opplysninger om deres egne Facebook-venner ble samlet inn, noe som fortsatt var lovlig ifølge Facebooks retningslinjer fram til 2015. Dermed satt Cambridge Analytica på opplysninger om 50 millioner brukere.

- Kan lage uhyre presise profiler

Ekspert på ytringsfrihet og personvern, Jon Wessel-Aas, sier at Facebook-skandalen illustrerer hvor sårbare personopplysninger på sosiale medier er for misbruk i stor skala.

- Denne saken viser potensen i de dataene som ligger i Facebook-systemene og den makten som ligger i å forvalte dataene. Når man besitter en slik samling av data om folks dagligdagse atferd, kan man lage uhyre presise profiler om deres liv og livssyn. Det gjelder også andre steder på nett og generelt ved bruk av IT- og telekommunikasjon, sier advokat ved Bing Hodneland, Jon Wessel-Aas, til Nettavisen.

- Det illustrerer også viktigheten av lover og regler for samtykke og behandlingsgrunnlag for slike data , og hvor sårbart det er for misbruk, uansett hvem som sitter på opplysningene, enten det er myndighetene eller private aktører, sier Wessel-Aas.

- Stikkordet her er at informasjon har alltid vært makt. Hvis du vil vite hvem som har makt, er det bare å se på hvem som sitter på informasjonen. Aktører som Facebook sitter på ekstremt mye informasjon, og i det ligger det potensial for ekstremt mye makt, sier han.

Psykologen Aleksandr Kogan skal ha vært med på å utvikle Cambridge Analyticas app, som var en personlighetstest kalt «Thisisyourdigitallife». Christopher Wylie er også navngitt som utvikler. Wylie besluttet å varsle mediene og har nå sluttet i Cambridge Analytica.

Wylie hevder informasjonen ble samlet inn for å lage algoritmer for å påvirke amerikanske velgere, og at velgere som ble regnet for å kunne påvirkes, ble målrettet fôret med en blanding av falskt og ekte innhold.

- Påvirket USA-valget?

- Har Cambridge Analytica og Trump-valgkampanjen misbrukt Facebook-dataen til å påvirke valget, Waterhouse?

- Det Cambridge Analytica konkret gjorde med dataene, var å analysere dem for å lære om hvilke individer og interessetrekk de skulle benytte for å fremme kampanjen politisk. Helt enkelt påvirke stemmegivningen. De har analysert data som er lagt til grunn for å uforme valgkampannonser. Det kan også være at de har brukt dataen i utviklingen av politikk og temaer, hvordan de skal treffe sentrale velgergrupper, sier han.

- De kan ha påvirket et stort antall mennesker til å stemme, som ellers ikke ville ha stemt. Jeg tror det har påvirket stemmegivningen i den forstand at det har bidratt til at velgere som har vært i tvil, har tippet over til en kandidat, eller at de har fått hjemmesittere til å dra og stemme, sier Waterhouse.

- Men om det har påvirket utfallet av valget, vet jeg ikke. Det tror jeg vi vil få mer svar på i den pågående etterforskningen, legger han til.

- Hva slags informasjon har Cambridge Analytica og Trump-valgkampanjen vært interessert i, Waterhouse?

- Det er informasjon som kan si noe om man er en aktuell politisk tilhenger. Det går blant annet på hvem man er tilknyttet. Hvis man vet at ti utvalgte er svorne Trump-tilhengere, er det en grad av sannsynlighet for at andre personer de er koblet opp mot også er det. De er interessert i informasjon om hva du liker, hva du deler og hvilke grupper du er med i. Dette handler om klassisk lesing og tolkning av mennesker, sier han.

- Trussel mot demokratiet?

I et opptak vist av britiske Channel 4 tirsdag, hevedes det at Cambridge Analytica med sitt bidrag gjorde det mulig for Trump å vinne med bare 40.000 stemmers overvekt i tre delstater, noe som skal ha sikret ham presidentposten til tross for at Hillary Clinton fikk over 3 millioner flere stemmer på landsbasis.

- Er det en trussel mot demokratiet, at denne typen personopplysninger tilsynelatende brukes til å påvirke velgere i et fritt, uavhengig og demokratisk valg, Wessel-Aas?

- Det er en trussel mot demokratiet i den forstand at det er et ekstremt kraftig verktøy for dem som ønsker å påvirke velgere. Men det er ikke noe nytt at enten kommersielle aktører vil påvirke forbrukere til å kjøpe produkter, eller politiske aktører vil påvirke velgernes politiske valg. Det har de drevet med i hele menneskets historie, sier han.

- Det som er nytt, er at man sitter på så mye opplysninger som forteller hvor folk står ideologisk i utgangspunktet, og at dette er integrert i elektroniske datasystemer hvor man bruker masse intelligent teknologi til å lage profiler av folk. Da blir de mye lettere å manipulere. De som sitter på disse dataene og lager profiler, kjenner disse menneskene bedre enn de kjenner seg selv, sier Wessel-Aas.

- Klarer lovgivningen å holde følge med utviklingen, Wessel-Aas?

- Det er fånyttes å lovregulere fullstendig, fordi det er snakk om grenseoverskridende infrastruktur. Et land kan bare lovregulere for sitt land. EU er ganske integrert juridisk, men EUs lovgivning på dette feltet kommer til kort, når de fleste store plattformer er amerikanske. Det er kulturforskjeller på dette feltet innen alt fra regulering og personvern til nettnøytralitet. Jeg tror derfor at brukerne av disse tjenestene selv må ta i bruk både forbrukermakt og teknologiens muligheter til å begrense risiko for misbruk, sier han.

Kommentarer til denne saken