Kjendiser raser mot amerikansk sjiraffjeger

Disse bildene får folk til å rase:

Amerikansk kvinne uthengt etter å ha felt sjiraff på troféjakt, men eksperter påpeker at jakten bidrar til flere fordeler.

04.07.18 15:42

Den amerikanske kvinnen Tess Thompson Talley har fått dyreelskere over hele verden til å rase. Årsaken er at 37-åringen postet et bilde av seg selv på Facebook sammen med en sjiraff hun hadde felt på troféjakt i Sør-Afrika i juni i fjor.

Facebook-innlegget har gått viralt og har forårsaket massiv kritikk rettet direkte mot kvinnen.

«Mine bønner og drømmen om mitt livs sjanse ble besvart i dag! Oppdaget denne sjeldne, svarte hansjiraffen og fulgte etter ham en god stund,» skrev hun på Facebook-innlegget som i ettertid er blitt slettet.

Nettstedet Africa Digest har imidlertid re-postet bildene fra troféjakten og sørget for å spre historien som har tiltrukket seg enorm internasjonal oppmerksomhet.

Nettstedet omtaler kvinnen som «en amerikansk villmann som er delvis neandertaler». Twitter-meldingen har blitt re-tvitret 44.000 ganger i skrivende stund.

Kjendiser raser

Troféjegeren har blant annet fått kritikk fra en rekke kjendiser rundt om i verden. Musikeren Moby omtaler henne som «ødelagt og sjelløs», skriver The Guardian, mens komikeren Ricky Gervais omtalte kvinnen med ord som ikke egner seg på trykk. TV-stjernen Debra Messing fra «Will & Grace» skrev følgende om kvinnen forrige uke: «Tess Thompson Talley fra Nippa i Kentucky er en motbydelig, ussel, amoralsk, hjerteløs, egoistisk morder.»

Troféjakt blir ofte rettferdiggjort med at inntektene fra jaktavgiftene går til å drifte og bevare nasjonalparker og viltområder.

- Trist at hun blir uthengt

Nettavisen har snakket med daglig leder for den største aktøren i Norge som tilbyr jaktreiser til Afrika. Han reagerer kraftig på kritikken mot den amerikanske sjiraffjegeren.

- Dette er helt tragisk. Alle steder der det er troféjakt, er det mye dyr. Det er fordi dyrene der blir tatt vare på. Hvis du skyter en gammel sjiraff som likevel snart skal dø, går det penger tilbake til lokalsamfunnet og bevaring av alle de unge sjiraffene. Så det hun egentlig gjør, er viltbevaring, sier daglig leder i Mylla Jakt og Fiskereiser, Vegard Eriksen, til Nettavisen.

- Stort sett alle land driver med troféjakt. Myndighetene har forstått at dette ikke har noe negativ påvirkning for bestanden. Man skyter jo ikke en ung kalv, men et gammelt dyr. Det gjør at man bevarer viltbestanden, sier han.

- Hva synes du om at storviltjegere blir hengt ut på denne måten på sosiale medier og i media generelt, Eriksen?

- Det er veldig trist at de ikke setter seg mer inn i hva som egentlig skjer. De har bare en tanke i hodet om at dette ikke er bra. Han engelske komikeren (Ricky Gervais red.anm.) er veldig mot troféjakt. Jeg kjenner til en jeger som ble uthengt av ham, noe som førte til at jegeren mottok drapstrusler, svarer Eriksen.

- De fleste mener troféjakt er noe forferdelige greier, men det er tvert imot positivt for viltbestanden. Det er veldig trist at folk som bidrar til å redde viltbestanden, blir uthengt, legger han til.

Den amerikanske kvinnen Tess Thompson Talley postet flere bilder av seg selv mens hun poserte med en død sjiraff, som hun hadde skutt på troféjakt i Sør-Afrika i fjor sommer. Bildene har gått viralt på sosiale medier, og kvinnen har fått massiv kritikk. Nå har hun selv slettet bildene og innlegget fra Facebook. Foto: Fotomontasje (sosiale medier)

- Troféjakt bidrar til bevaring

Seniorrådgiver ved Miljødirektoratet, Øystein Størkersen, har bred kunnskap om troféjakt- og safariindustrien i Afrika. Han sier troféjakt bidrar til bevaring av viltbestanden i Sør-Afrika.

- Ja, det tror jeg vi klart og tydelig kan si, også fra norske myndigheters side. Det handler om å være bærekraftig og å skape lokal arbeidskraft. Det er en hel industri rundt troféjakt med hoteller, restauranter og så videre, sier Størkersen til Nettavisen.

- Samtidig er forvaltning viktig. Det må være et høstingsverdig overskudd, hvilket betyr overvåking av bestandene. Sør-Afrika er sammen med land som Zimbabwe, Botswana og Namibia de landene som har kommet lengst på dette området, sier han.

Størkersen sier det er helt åpenbart at flere land, og spesielt Sør-Afrika, ønsker å skape en tilleggsverdi til turistindustrien ved å selge trofeer og jakt.

- Da blir spørsmålet: Skal vi nekte dem det? Skal man bare tillate å se på dyrene, og ikke jakte på dem? Da vet vi at bestandene blir så store at man må inn og redusere dem. Det er også mye landbruk i Sør-Afrika, og det kan oppstå konflikt dersom bestandene blir for store, sier han.

- Kveg og sau erstattet med ville dyr

Videre forteller Størkersen at kveg- og sauedrift i Sør-Afrika ble på 1970-tallet erstattet med safariindustri, hvilket innebar at bønder ryddet plass for ville dyr.

- Da kunne man fjerne kveg og sau og sette inn ville dyr, og selge inn safariturer til turister. Det er nå tusenvis av gårdsanlegg som satser på dette. Og hva betyr det? Det betyr at naturen kommer tilbake og man opprettholder bestanden.

- Det har medført en tilbakeførsel av store arealer med ville dyr. Det må vi si er positivt, at bonden er villig til å bruke arealet sitt til dette. Poenget er at safariturisme og troféjakt er et motiv for å ta vare på de ville dyrene. Alternativet er å fjerne de ville dyrene og gå tilbake til saue- og kvegdrift, sier han.

Størkersen påpeker også at safariindustrien og troféjaktindustrien genererer mange arbeidsplasser i Sør-Afrika.

- Jeg tror omtrent tolv prosent av arbeidsindustrien i Sør-Afrika er innenfor safariindustrien og jakttroféindustrien. Myndighetene er krystallklare på at dette er noe de vil utnytte, akkurat som vi i Norge er krystallklare på at vi vil utnytte torskebestanden. Men det må skje lovlig og forsvarlig, sier han.

WWF støtter troféjakt i enkelte tilfeller

Nestleder i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, sier de kun støtter troféjakt i de områdene hvor det faktisk fører med seg fordeler for dyrebestanden.

- WWF støtter kun troféjakt i områder hvor det beviselig fører til fordeler for både de ville dyrebestandene og lokalbefolkningen, og hvor forvaltningen skjer på en forsvarlig måte innenfor et helhetlig naturvernprogram, som for eksempel i Namibia. WWF er mot enhver form for jakt som truer bestander eller leveområdene deres, og mener vi at troféjakt må vurderes fra tilfelle til tilfelle. WWF støtter ikke troféjakt hvis den ikke fører til både naturvernresultater og fordeler for lokalbefolkningen, sier Andaur i en uttalelse til Nettavisen.

- Vanligvis er det svært utfordrende for lokale bønder å ha ville dyr i åkrene og beitemarkene sine. Villdyrene raserer avlingene og tar livet av både beitedyr og mennesker. Gjennom troféjakt og fototurisme får lokalbefolkningen fordeler av å ha ville dyr rundt seg, og det er lokalbefolkningen som får pengene fra jakten - ikke staten, sier Andaur.

- På denne måten blir villdyrene en fordel for de fattige bøndene, i stedet for bare en trussel. Da tar de vare på dyrene og beskytter dem mot krypskyttere, i stedet for å drepe dem. At lokalbefolkningen gjør dette, har gitt svært gode resultater med store økninger i bestandene av ville, truede dyr, legger hun til.

- Sjiraffbestanden har falt kraftig

Sjiraffjakt er lovlig i Sør-Afrika så lenge det er arrangert av en autorisert storviltjaktarrangør.

Likevel er det reist kritiske spørsmål rundt jakt av sjiraffer, ettersom bestanden i Afrika er under 100.000 dyr. Bestanden har falt med 40 prosent de siste 30 årene grunnet innskrenking av habitat, befolkningsvekst og krypskyting, ifølge Stiftelsen for bevaring av sjiraffer.

- Er sjiraffbestanden truet, Størkersen?

- I de landene som har god ressursforvaltning, og da snakker vi om det sørlige Afrika, er nok bestanden stor nok og tåler uttak. Men i resten av Afrika, og spesielt det sentrale Afrika, er det nok mer krypskyting, mer korrupsjon, mindre utvikling og mindre kontroll og oppsyn med bestanden, sier han.

- I Sør-Afrika spesielt er det nok et høstingsverdig overskudd. Man fastsetter ikke nasjonale kvoter på sjiraffer. Det innføres ikke kvoter om bestanden ikke er under et minstetall. Sjiraffen er ikke internasjonalt listet som utrydningstruet, sier Størkersen.

President for jaktlaget Safari Club International, Paul Babaz, forteller CBS News at storviltjegere betaler mellom 2000 og 3000 dollar for å felle en sjiraff i Sør-Afrika, noe som tilsvarer mellom 16.000 og 24.000 kroner.

Slik forsvarer hun sjiraffjakten

Den uthengte amerikanske sjiraffjegeren har nylig forsøkt å forsvare troféjakten ved å hevde at denne typen storviltjakt bidrar til bevaring av dyrene. Hun skriver i en uttalelse at hun beskyttet sjiraffbestanden ved å felle den eldre sjiraffen, ettersom dyret var for gammel til å avle og hadde drept tre ynger hansjiraffer, skriver The Washington Post.

- Sjiraffen jeg jaktet på, var en sørafrikansk underart av sjiraffen. Antallet av denne underarten er faktisk i ferd med å øke, delvis grunnet jegere og bevaringstiltak som i stor grad er finansiert ved hjelp av storviltjakt. Arten er på ingen måte truet, annet enn at den var veldig gammel. Sjiraffer blir mørkere med alderen, sier Talley i en uttalelse til The Today Show.

Dette er ikke første gangen at en vestlig troféjeger skaper internasjonale overskrifter etter å ha felt dyr i Afrika. I 2015 ble tannlegen Walter James Palmer utsatt for en omfattende hatkampanje etter å ha felt løven «Cecil» med armbrøst. Cecil var en landskjent løve hjemme i Zimbabwe.

Sønnene til president Donald Trump, Eric og Donald Trump jr., har også blitt kritisert for å bedrive storviltjakt i Afrika. Én av Trump-sønnene har tidligere uttalt til media at han har fått tilnavnet «Fifth Avenue Redneck» som følge av sin lidenskap til afrikansk storviltjakt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.