Må feire bursdagen i skrekkfengsel

Foto: Iran Human Rights

UD vil ikke hjelpe den 20-årige asylsøkeren som ble plassert rett i det beryktede Evin-fengselet da han ble tvangsutsendt fra Norge.

16.06.11 21:31

Rahim Rostami kom til Norge som 17-årig asylsøker i 2008, men fikk endelig avslag på asylsøknaden av Utlendingsnemnda (UNE) høsten 2010.

I februar ble han tvangssendt fra Norge til Teheran og fengslet av iranske myndigheter, meldte Ny Tid.

Nå har norske Sissel Egeland, som er med i en støttegruppe for 20-åringen, sendt Rostami en bursdagshilsen som er adressert til flere norske redaksjoner og politikere. Hensikten er å skape nytt fokus rundt saken.

- Forventer mer av våre folkevalgte
«Gratulerer med 20-årsdagen, Rahim! Vi beklager at du ikke kan være her og feire. Siden vi ikke får sendt hilsen til deg der du sitter i Evin-fengselet i Teheran, sender vi i stedet denne hilsenen til folkevalgte, regjerings- og stortingsmedlemmer og andre, som mener du har fått en rettferdig og menneskerettslig behandling i Norge. Jeg forventer mer av våre folkevalgte, og vil de skal jobbe for å gi deg den beste bursdagsgaven; frihet! Så håper vi å se deg her snart!» lyder gratulasjonen.

Den norsk-iranske menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam har fulgt saken til Rahim Rostami helt siden han ble tvangsutsendt fra Norge.

- En av grunnene til at han blir holdt i Evin-fengselet skyldes antakelig forhold rundt hans opphold i Norge. Hans opphold i Norge er også inkludert i de punktene som han er tiltalt for. Det virker som om iranske myndigheter følger enda mer på folk som har oppholdt seg utenfor Iran enn det man tidligere har trodd. De har ganske bra informasjon om hva som skjer her, og det må norske myndigheter ha i mente når de skal tvangsreturnere iranske asylsøkere, sier talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Det er ennå ikke helt klart hva Rostami er tiltalt for, men mye tyder på at det skyldes politiske ytringer.

- Det vi har fått signaler om tyder på at det kan ha noe å gjøre med deltagelse i en eller annen demonstrasjon, og vi kjenner fra flere andre saker at man kan bli tiltalt for handlinger mot rikets sikkerhet for enhver ytring. Vi har fått signaler om at det kan være tilfellet her også, sier Amiry-Moghaddam.

- Jeg håper og forventer at norske myndigheter følger opp saken hans, og at de føler ansvar for hans skjebne. Jeg forventer det fordi det å sette fokus på menneskerettigheter har vært sentralt i norsk utenrikspolitikk. Her er det snakk om en som hadde klart å komme helt til Norge, men ble sendt tilbake til Iran på grunn av norske myndigheters avgjørelse, sier Amiry-Moghaddam.

Men norske myndigheter tilbyr ikke iraneren noen form for bistand.

- Siden han ikke er norsk borger og heller ikke har lovlig opphold i Norge, så faller han utenfor de grupper som Utenriksdepartementet tilbyr konsulær bistand, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Kjetil Elsebutangen, til Nettavisen.

- Verdenskjent for sin brutale behandling
Evin-fengselet er verdenskjent for sin brutale behandling av fanger med blant annet omfattende bruk av tortur. I tillegg gjennomføres en rekke henrettelser innenfor fengselsmurene. Iran er kjent for å bruke henrettelser som fryktmiddel, og rettssikkerheten i landet er karakterisert som svært dårlig.

- Evin-fengselet er et stort fengsel som er kjent for sine politiske fanger. Fengselet er kjent for tortur, for å oppholde fanger på isolat og det er et av de fengslene hvor det foregår flest henrettelser. Det er et beryktet fengsel, sier Amiry-Moghaddam.

Ifølge ubekreftede meldinger skal Rostami ha hatt en dødsdom mot seg da han søkte om opphold i Norge. Norske myndigheter har som praksis å ikke sende tilbake asylsøkere som risikerer dødsstraff i hjemlandet.

Avviser påstand om dødsdom
UNE har tidligere uttalt at påstanden om dødsdom er uten dekning.

- Etter grundig vurdering i både UDI og UNE ble det tidlig konkludert med at Rostami ikke var dømt til døden ved steining. Både UDI og UNE har lang erfaring med å vurdere iranske dokumenter. I denne saken framsto det som klart at dokumentet ikke var en reell dom, og det var derfor ikke nødvendig å få det vurdert ved ambassaden i Teheran. Etter de alvorlige påstandene som kom fram, ba UNE likevel om ambassadens vurdering av dokumentet. Ambassadens vurdering etterlater ingen tvil og er i overensstemmelse med vurderingen gjort av UDI og UNE, lyder en uttalelse fra UNE.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.