Gå til sidens hovedinnhold

Maria Toorpakai Wazir måtte gjemme seg i tre år som barn

Taliban ville ta livet av henne fordi hun drev med sport.

NEW YORK (Nettavisen): Fire år gammel satte Maria Toorpakai Wazir (26) fyr på alle kjolene sine. Hun klipte håret kort. Hun ville ikke være jente – hun ville være gutt.

Hvem kan klandre henne, egentlig?

Hun vokste opp i Waziristan, en fjellregion av Pakistan under Talibans kontroll, hvor jenter sjelden går på skole og definitivt ikke driver med sport.

Var Djengis Khan

Hennes far, Shamsul Qayyum Wazir, er en sterk forkjemper for at begge kjønn skal ha like rettigheter og lot Maria få lov til å opptre som gutt. Han ga henne til og med et falskt navn – og man må nesten beundre humoren hans – for han ga henne navnet Djengis Khan.

Da hun var tolv år gammel, var hun rangert som nummer to blant alle juniorer i Pakistan innenfor vektløfting.

Tolv år gammel oppdaget hun også squash og ville melde seg inn i et squashakademi i Peshawar.

- De ba meg om fødselsattesten og da måtte jeg avsløre at jeg faktisk var en jente, forteller Maria Toorpakai Wazir til Nettavisen.

Konsekvensene var enorme.

- Jeg har måttet slåss for å kunne være den jeg er. All den risikoen jeg har vært nødt til å ta, har brakt meg hit hvor jeg er i dag.

Taliban, som står bak de blodigste terrorangrepene i Pakistan i nyere tid – og det inkluderer en skolemassakre i Peshawar i 2014, hvor 132 barn ble drept – likte svært dårlig at en jente ville drive med sport.

- Da det ble kjent at jeg var jente, ble det svært vanskelig. De som inntil nylig hadde vært vennene mine, begynte å mobbe meg. Menn begynte å trakassere meg. Jeg var forvirret over hvorfor alt plutselig forandret seg, men jeg skjønte etter hvert at jeg levde i et samfunn hvor jenter ikke kan være seg selv – de må alltid lytte til ordrer og får ikke kontrollere livene sine selv.

Drapstrusler

Maria og familien hennes ble drapstruet av Taliban. Drapstrusler som ble oppfattet som troverdige. Hun kunne ikke lenger konkurrere i sport. Faktisk kunne hun ikke lenger gå ut av døra.

- Jeg er veldig glad for at min far har vært så støttende, og for at mine søsken og moren min også har vært det. Vi holdt sammen. Faren min har ofret så mye for oss, sier Maria, som har fire brødre og en søster.

I tre år var hun fange i sitt eget hjem. Likevel ga hun ikke opp. Hun trente ved å slå ballen mot soveromsveggene og sendte ut e-poster til folk verden rundt for å be om hjelp til å forlate Pakistan.

Den tidligere verdenseneren Jonathan Power inviterte henne til Toronto. Hun flyttet dit og bodde der i mange år, før hun etter hvert flyttet til New York i USA.

- Jeg var besluttsom på at jeg ville drive med sport. Det har lært meg mye om samfunnet, om hvordan menn er, om hvordan kvinner behandles, om hvordan jeg kan beseire all frykt og alle utfordringer. Jeg ga aldri opp squash, sier Toorpakai Wazir til Nettavisen.

Hun anser det som både en velsignelse og et mirakel at hun fant sportens verden.

- Jeg har gjort dette for min fars skyld også. Jeg fortsetter egentlig bare hans misjon. Han oppdro oss som sterke mennesker fordi han vil at vi skal hjelpe andre barn og forandre samfunnet.

Fortsatt i livsfare

Familien hennes bor fremdeles i Pakistan.

- Det er ingen trygghet der. Vi mottok trusler så sent som for halvannen måned siden, fra Jamaat-ul-Ahrar (en ny terrorgruppe med forbindelser til Taliban, IS og al-Qaida, red.anm.), fra den afghanske grensen. De ga oss tre dager igjen å leve.

Maria Toorpakai Wazir kontaktet da Canadas ambassadør i Norge, Artur Wilczynski, for å be om hjelp. Han kontaktet FNs høykommissær i Islamabad i Pakistan, som igjen henvendte seg til USAs generalkonsul i Peshawar.

- Jeg møtte ham og ga ham alle telefonnumre og opptak som min far hadde tatt. Jeg ba dem om å gå til aksjon i Kabul, der de har en militær base, forteller Toorpakai Wazir til Nettavisen.

- Det høres utmattende ut å leve slik i årevis?

- Ja, det er utmattende, erkjenner 26-åringen.

Ikke at det forandrer noe. Verken Maria Toorpakai Wazir eller hennes far vil bøye seg for kvinnediskrimineringen i samfunnet. De har dessuten en sterk støttespiller til i familien – Marias søster Ayesha Gulalai Wazir.

Hun har gått inn i politikken og er medlem av parlamentet i Pakistan.

- Min søster har tatt tøffe skritt nå nylig. Hun har snakket ut om en tøff virkelighet internt sitt parti og det medførte også mange trusler mot familien vår. Mange protester startet i Pakistan. Vi var innelåst i huset vårt i én måned. Et sykehus jeg bygger, ble angrepet. Huset vårt ble angrepet. Men vi bor der fremdeles, smiler Toorpakai Wazir.

Les også

Når Wuilly spiller fiolin, gråter diktatoren

Les også

- FN er et verktøy for diktaturene

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken