RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nå kommer ekstremregningen

Sist oppdatert:
Ekstremværet koster verdenssamfunnet stadig mer, og de fattigste må bære brorparten av utgiftene.

I fjor kostet ekstremværet rekordhøye 145 milliarder dollar globalt. I år beregnes de økonomiske tapene å passere 200 milliarder dollar, eller 1.336 milliarder kroner, skriver Reuters.

De henviser til reassurandør- og analyseselskapet, Münchener Rück, som presenterte sine foreløpige beregninger på FNs klimakonferanse i Montreal tirsdag.

Flere orkaner, mer ødeleggelse
Antallet orkaner øker, og intet mindre enn fire av de ti kraftigste som noensinne er registrert kom i 2004 og 2005, ifølge Münchener Rück . Det indikerer et skifte i risikosituasjonen og dermed en økning når det gjelder skadevirkningene av ekstremvær, mener selskapet.

Selskapet peker på at amerikanerne opplevde et ekstremt orkanår i 2004 der fire større orkaner nådde land i og nær Florida og førte til de største forsikringsutbetalingene inntil da etter tropiske lavtrykk. Nå ser det ut til at 2005 slår denne rekorden takket være orkanene Katrina, Rita og Wilma.

Fattige betaler prisen
Det er de fattige som betaler den høyeste prisen for ekstremværet.

- Av de 200 milliardene ble bare 70 milliarder dekket av forsikringsselskaper. 130 milliarder dollar gikk tapt for de fattigste, de som ikke hadde råd til forsikring, sier spesialrådgiver for FNs miljøprogram UNEP, Svein Tveitdal, til Dagbladet.no.

Dette er prisen for ikke å gjøre flere tiltak mot klimaendringene, mener han.

I Montreal for å forhandle
Miljøvernminister Helen Bjørnøy reiste tirsdag til Montreal for å delta i ministerdelen av klimaforhandlingene. Her skal det forhandles videre både om FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen og man skal forsøke å bli enige om vedtak som kan begrense klimaendringene.

Den største miljøutfordringen
Globale klimaendringer blir sett på som den største miljømessige og økonomiske utfordringen verden står overfor.

- Jeg er svært glad for at det meste av regelverket under Kyotoprotokollen nå er vedtatt. Jeg er optimistisk med tanke på at vi nå også må få på plass håndhevelsen av regleverket. Jeg har i tillegg forventninger til at landene som har sluttet seg til Kyotoprotokollen, blir enige om et opplegg for å diskutere nye forpliktelser under konferansen i Montreal, uttalte miljøvernministeren før avreise ifølge Miljøverndepartementet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere