RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Neil Armstrong vil «tilbake» til månen

Foto: HO (AFP)
Sist oppdatert:
Det første mennesket på månen tar bladet fra munnen.

Den reserverte Neil Armstrong (81) var første menneske til å sette sin fot på månen 20. juli, 1969. Armstrong uttaler seg nesten aldri til media, men i det siste har han uttrykt frustrasjon over at Den amerikanske romfartsorganisasjonen, NASA, ikke har noen konkrete romfartsplaner.

I ukene som kommer skal Armstrong tale til Den amerikanske kongressen, hvor han skal forsøke å stake ut veien videre i amerikansk romfart.

- Jeg mener at vi skal reise til Mars, men jeg tror det er både for vanskelig og for dyrt med den teknologien vi har tilgjengelig på det nåværende tidspunkt, sa Armstrong under en tilstelning i Sydney i forrige uke, melder nyhetsbyrået AFP.

Kritiserte Obama
I forrige måned ble en æra i amerikansk romfart avsluttet da romferjene ble pensjonert. Og i fjor kansellerte president Barack Obama planene om å reise tilbake til månen.

Armstrong har tidligere kritisert Obama for å få dårlige råd innen romfart, og mener USA må snart sikte seg inn mot Mars. Men først vil han innom månen.

- Jeg vil at vi skal reise tilbake til månen. Vi har landet der seks ganger og vi har utforsket veldig små områder. Det betyr at det gjenstår 36 millioner kvadratkilometer som vi ikke har utforsket, sa han.

Armstrong mener nye måneekspedisjoner vil være en ypperlig anledning til å trene på ekspedisjoner til Mars.

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard sier at USAs romfartsprogram har til en viss grad stagnert, men utelukker ikke et comeback.

- De planene som ble delvis kansellert av Obama i fjor, gikk ut på at menneskene skulle opp til månen først for å etablere månebaser for mennesker. Men de hadde ikke planlagt hva slags rakettsystemer som skulle bringe dem dit. Også tenkte man at Mars var det ultimate målet i de planene som fantes, sier Røed Ødegaard til Nettavisen.

- I mellomtiden har man satset mye på asteroider. Og i tiden satser man mye på private firmaer som skal gjøre mye av det NASA tidligere har gjort, hvor NASA er en slags premissleverandør mens private organisasjoner skal ta seg av mye av det praktiske.

- Vil komme på skinner
Nå har imidlertid måneplanene blitt kansellert, samtidig som at romferjene er pensjonert.

- Så nå er vi i en slags dødvann hvor det virker som at det ikke er så mye aktivitet. Jeg er likevel optimist og tror at dette vil komme på skinner etter hvert. Amerikanerne må uansett være med på den aktiviteten som skjer i rommet, og de er jo med på ISS (Den internasjonale romstasjonen), og den legger til grunn lengre ferder ut i rommet som til Mars og asteroider, sier Røed Ødegaard.

- Det er jo også andre nasjoner på kloden som har ambisjoner i rommet, og amerikanerne har ikke så lyst til å ligge så langt etter, legger han til.

Armstrong mener NASA ennå ikke er i stand til å gjennomføre en ekspedisjon til Mars uten å ta veien innom månen. Røed Ødegaard er på langt vei enig, og sier at en Mars-ferd byr på enorme utfordringer.

- Det ene er kostnadene. Det andre er det teknologiske ved å lage et stort nok romfartøy, som antakelig må monteres i rommet. Andre utfordringer er stråling, sikkerhet og både psykiske og fysiske menneskelige påkjenninger ved det å være isolert og i vektløs tilstand over lang tid, sier Røed Ødegaard.

- Mye av dette unngår man ved å gå via månen. En romferd fra jorden til Mars tar estimert tre år. Men fra månen går det mye raskere fordi tyngdekraften er en sjettedel av det den er på jorden, så drivstoffet til rakettene kan brukes mer restriktivt til å øke hastigheten, og ikke bare til å løfte raketten. Da kan man kanskje bruke noen uker hver vei til Mars, sier han.

- Kommer langt med visjoner
Røed Ødegaard påpeker at USAs romfartsprogram preges av utfordringer med amerikansk økonomi og verdensøkonomien. Romfart er dyrt, og NASA vurderer nå å kansellere utviklingen av romfartsteleskopet JWST (James Webb Space Telescope), som har en estimert kostnad på 8, 7 milliarder dollar for hele driftsperioden.

Men Røed Ødegaard understreker at man likevel kan nå langt med visjoner.

- Man hadde aldri klart det Kennedy sa (talen om månelandingen) i 1961 om det ikke hadde vært for visjoner, sier han.

- Tror du Armstrong har en mulighet til å påvirke amerikanske politikere, Røed Ødegaard?

- Jeg tror han blir lagt vekt på, at han har tyngde. Det har han av historiske årsaker, og spesielt fordi han uttaler seg så sjelden. Men om det er det som skal til for å veie dette over, det vet jeg ikke.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere