Gå til sidens hovedinnhold

Norge kan få Nato-sjokk

I mange år har Norge vært medlem av Nato Response Force uten å løfte en finger. Nå kan norske soldater risikere å havne i skuddlinjen i Libanon.

GRATIS OPPSETT:Nettavisen på mobil

Norges styrkebidrag til Nato Response Force (NRF), en reservestyrke som skal rykke ut på kort varsel, kan vise seg å bli en real hodepine for norske politikere.

Styrken, som består av totalt 25.000 mann, er ment å være Natos spydspiss hvis en krise skulle oppstå. På svært kort tid skal styrken kunne rykke inn i et krigsområde, ta kontroll over dette, for så å holde ut så lenge det trengs inntil mer permanente avdelinger kan bli satt inn.

Ingen enighet i FN
FNs sikkerhetsråd kom ikke til enighet onsdag, og det arbeides nå med to ulike forslag til en resolusjon om konflikten i Midtøsten.

Den ene tar for seg betingelsene for en våpenhvile i området. Den andre tar for seg hvordan en eventuell internasjonal styrke skal se ut.

USA, Frankrike og Storbritannia håper at FN-resolusjoner som kan bidra til en løsning på krisen kan bli vedtatt innen en uke, opplyser FN-talsmenn ifølge Reuters.

Israel ønsker sterk tilstedeværelse
Dette er noe Norge har vært med på en rekke år, og det har aldri vært behov for aktivere styrken. Men med krigen i Sør-Libanon kan dette bli aktuelt. Nato er et av tre alternativer for en mulig løsning på spørsmålet om en internasjonal styrke i det betente området. De to andre alternativene er EU og FN. Stormaktene USA og Storbritannia har presset på for å få den nødvendige resolusjonen gjennom i FN.

Israels statsminister Ehud Olmert sa senest onsdag at han krever en sterk internasjonal styrke. FN-styrker verden over har lenge blitt kritisert for å være for tannløse når det virkelig gjelder. EU har aldri sendt en operativ militær styrke inn i et krigsområde.

Så langt har Norge gitt uttrykk for at man vil sende en liten gruppe norske soldater til en eventuell internasjonal operasjon i området. Statssekretær Espen Barth Eide sa tirsdag at man nå tenker mest på å sende en skvadron MTB-er .

Stort bidrag
Hvis Nato skulle bli det alternativet som blir brukt vil det kunne få store konsekvenser for Forsvaret i Norge. Grunnen er størrelsen på det vi har avsatt til NRF7:

1 ubåt
1 minerydder
6 jagerfly
1 Orion-fly
1 N-CAG (kommandofartøy som skal håndtere sivil skipstrafikk)
1 Roll on roll off-fartøy (transportskip)
1 gruppe eksplosivryddere
Spesialstyrker
Stabsoffiserer

I verste fall vil Nato mene at man har behov for hele styrkebidraget, men det mest sannsynlige er at man vil plukke og mikse for å få til den best sammensatte styrken. Da vil man se på helheten i NRF og be landene som har stilt styrker tilgjengelig om å levere det de har lovet.

Rask beslutning
Beslutningsprosessen for om NRF skal settes inn blir gjort nærmest uten politisk styring fra de forskjellige landene, og den skal kunne skje svært raskt.

Det er Supreme Allied Commander Europe (SACEUR), Natos øverskommanderende, som kan legge frem forslag om å sette inn NRF i en operasjon. Hans forslag vil gå til Militærkomiteen, og hvis de støtter forslaget havner saken i Natos råd. Alt dette skal skje så fort som mulig, og det er vanlig at man kaller inn til hastemøter hvis det skulle være nødvendig.

Forutsatt at man vedtar å sette inn NRF er det opp til Natos militære struktur å sette sammen styrkebidraget. Hvis man mot formodning ikke får den nødvendige enstemmigheten i Natos råd vil mye av vitsen med Nato Response Force falle bort.

FN før Nato
SVs forsvarspolitiske talsmann mener Norge kan reservere seg mot en henvendelse fra Nato dersom regjeringen ønsker, men understreker at det avgjørende nå er å få en internasjonal styrke på plass i Libanon.

- Natos innsatsstyrke er et prøveprosjekt. Men det haster sånn i Libanon at vi ikke kan krangle om hva som er relevant eller ikke. Vi må få styrker på plass så raskt som mulig, sier han til TV 2 Nettavisen.

Jacobsen mener det beste hadde vært om Libanon-styrken ble utplassert i regi av FN.

- Jeg avviser ikke Nato, men FN går foran. FN er den røde linjen i norske utenrikspolitikk, sier han.

Kilder: Forsvarsdepartementet, NATO, FOHK.

Reklame

Strømsjokket: Spotpris 77,72 øre - fastpris 24,90 øre

Kommentarer til denne saken