RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norge sendte 60 tonn uran til Iran


AVSLØRTE NORSK BIDRAG: Utenriksminister Børge Brende og direktør for Statens strålevern (NRPA) Ole Harbitz kunngjorde under en pressekonferanse tirsdag at Norge bisto med finansiering og transport av 60 tonn uran fra Kasakhstan til Iran, som del av avtalen om Irans atomprogram.
AVSLØRTE NORSK BIDRAG: Utenriksminister Børge Brende og direktør for Statens strålevern (NRPA) Ole Harbitz kunngjorde under en pressekonferanse tirsdag at Norge bisto med finansiering og transport av 60 tonn uran fra Kasakhstan til Iran, som del av avtalen om Irans atomprogram. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
I all hemmelighet reiste folk fra Statens strålevern i julen til Kasakhstan og Iran for å overvåke pakking og plombering av 172 tønner med 60 tonn naturlig uran.

Norske team fra Statens strålevern bisto med å transportere 60 tonn uran fra Kasakhstan til Iran, som en del av avtalen om Irans atomprogram. Samtidig sendte Iran et skip med anriket uran til Russland.

To team fra Statens strålevern reiste i julen i all hemmelighet til henholdsvis Kasakhstan og Iran. I Kasakhstan overvåket teamet pakking og plombering av 172 tønner med 60 tonn naturlig uran som søndag ble sendt med fly til Iran.

Samtidig overvar teamet i Iran en utsendelse av 11 tonn anriket uran. Det ble sendt med skip til Russland.

Atomavtalen som ble inngått i juli i år, forplikter Iran til å ikke ha mer enn 300 kilo lavanriket uran. Derfor må Iran kvitte seg med det for å overholde avtalen. I erstatning får landet naturlig uran til atomreaktorene.

Militære formål

Mengden anriket uran som er sendt ut av Iran, viser at landet sender ut det som er av materiale, sier utenriksminister Børge Brende (H).

– Som jeg har forstått det, tar de 60 tonnene som er sendt til Iran, mye lengre tid å utvikle til militære formål om man hadde ønsket det, enn de anrikede 11 tonn som nå er sendt ut, sier han.

– Russland har mottaksapparat og bedrifter som kan håndtere det anrikede uranet på en forsvarlig måte, sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern til NTB.

Kerry ringte

Norge fikk forespørsel av USAs utenriksminister John Kerry om å bistå med transporten, opplyser utenriksminister Børge Brende (H).

– En av årsakene til at Norge fikk oppdraget, er vi har vært en viktig støttespiller av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og at vi har stor kompetanse innenfor området. Norge var også et land som Iran kunne akseptere til å gjøre jobben, sier Brende.

Kerry ba Norge bidra med rundt 6 millioner amerikanske dollar, omtrent 52 millioner kroner. Stortinget og de parlamentariske lederne ble holdt orientert under prosessen, sier utenriksministeren.

– De mente det var viktig at Norge bidro til gjennomføringen av denne historiske avtalen slik at Iran ikke har muligheten til å utvikle atomvåpen senere, sier Brende til NTB.

Skepsis

Avtalen mellom USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og Tyskland på den ene siden, og Iran på den andre, kom i stand etter flere års forhandlinger.

Iran har hele tiden nektet for at landet forsøker å utvikle atomvåpen, og holder fast ved at atomprogrammet bare har fredelig energiproduksjon og medisinsk bruk som formål.

IAEAs styre bekreftet i desember at Iran så langt har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, og at det ikke foreligger noe militært formål ved landets atomprogram.

Men ikke alle gledet seg over avtalen da den ble inngått. Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte den en feiltakelse av historiske proporsjoner og mente at «Iran nå får en sikker vei til å skaffe seg atomvåpen».

Hemmelig

Skepsis fra flere hold ble derfor årsaken til at det norske bidraget ble utført i stillhet.

– Vi var nøye med at det skulle være ferdig før det ble offentlig. Det å få det gjennomført kunne forstyrres av at det ble offentlig debatt om det. Kanskje ikke her i landet, men kanskje i Iran, sier Harbitz.

Norges rolle i atomavtalen består av 14 millioner kroner som har gått til IAEAs verifikasjonsarbeid med avtalen. Siden 2013 har Norge gitt penger til IAEA for å overvåke og iverksette avtalen. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere