Norge var blant 150 land som sluttet seg til den omstridte migrasjonsplattformen på FN-konferansen i Marrakech i Marokko mandag. Land som USA, Australia, Slovakia, Sveits, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel, Ungarn og Latvia har alle sagt nei til pakten.

Fra norsk side var det statssekretær Marianne Hagen (H) som deltok på konferansen. Hagen holdt et innlegg hvor hun klargjorde for en såkalt protokollførsel, eller stemmeforklaring, for å markere Norges posisjoin. Ett av punktene er en tydeliggjøring av pressens uavhengighet.

- Norge vil slutte seg til den globale plattformen, men ettersom teksten kan tolkes på flere måter, finner vi det nødvendig å klargjøre vårt ståsted når det gjelder visse punkter i plattformen, sier Hagen i Norges innlegg.

Norges stemmeforklaringen

Her følger stemmeforklaringen:

1. Den globale plattformen er ikke juridisk bindende, og tar heller ikke sikte på å innføre internasjonal sedvanerett.

2. Den globale plattformen bekrefter statenes suverene rett til å bestemme sin egen migrasjonspolitikk og deres privilegium til å styre migrasjonen innen sin jurisdiksjon i samsvar med folkeretten. I så måte har statene myndighet til å skille mellom regulær og irregulær migrasjonsstatus. Videre er en effektiv grenseforvaltning avgjørende for sikkerheten til stater, lokalsamfunn og migranter i bekjempelsen av menneskehandel og menneskesmugling.

3. Alle migranter har visse grunnleggende menneskerettigheter som må respekteres fullt ut. Den globale plattformen oppretter imidlertid ingen nye juridiske kategorier, og den slår heller ikke fast at migrasjon er en menneskerett. I tillegg tillater den at landene forbeholder visse rettigheter og velferdsgoder for de regulære migrantene.

4. Norges holdning er at norsk lovgivning og tilhørende ordninger fungerer godt, og at den globale plattformen ikke gir grunnlag for å endre det norske regelverket. Vi anser derfor at målet om å styrke den regulære migrasjonen ikke kan tolkes som en forpliktelse til å utvide norsk lovgivning eller praksis når det gjelder arbeidsmigrasjon, utdanningsmuligheter og familieinnvandring, ettersom norsk rett allerede er i samsvar med folkeretten.

5. Den globale plattformen anerkjenner at landene må kunne håndheve sitt eget migrasjonsregelverk. Fra norsk side legges det til grunn at internering av utenlandske borgere, også av mindreårige, kan være nødvendig i noen tilfeller, men bare som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

6. Den globale plattformen er basert på at alle land har en folkerettslig forpliktelse til å ta tilbake egne borgere som har oppholdt seg ulovlig i andre land, enten de reiser tilbake frivillig eller ikke, og at alle land har en forpliktelse til å samarbeide om retur. Norge vil bidra aktivt til å inngå avtaler om tilbaketaking, og til å gjennomføre disse fullt ut med sikte på å nå målet om bedre samarbeid om retur og tilbaketaking.

7. I mange land har migranter en sterkt begrenset rett til velferdsgoder, og det er strenge regler for eksport av slike goder. Norge tolker ikke den globale plattformen dithen at den krever endring av reglene for migranters adgang til å eksportere norske velferdsgoder.

8. Den globale plattformen anerkjenner verdien av en fri presse, og Norge erkjenner at det er ingenting i plattformen som begrenser utøvingen av fri og faktabasert journalistikk om migrasjon.

«Utdanne pressen»

Redaktørforeningen har tidligere reagert på formuleringer i avtalen om å «utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon».

Fremskrittspartiet har tatt uformell dissens i saken, noe som har skapt regjeringssplid om migrasjonsplattformen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal torsdag redegjøre om avtalen i Stortinget.

Plattformen er en politisk erklæring og skal derfor ikke signeres av statene, men ble mandag morgen vedtatt ved akklamasjon under FN-konferansen i Marrakech i Marokko.

Rundt 150 land var representert på konferansen.

Avtalen danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer og har som mål å styre global migrasjon og styrke rettighetene til migranter og flyktninger. Dokumentet er ikke juridisk bindende.