Gå til sidens hovedinnhold

Norsk forsker: Ny Alzheimers-studie kan være gjennombrudd

Metoden kan bli prøvd på mennesker om fem år.

Forskere ved Washington University har klart å redusere nivåene av såkalt amyloide plakk, eller Alzheimers-plakk, med en ny metode, skriver den engelske tabloidavisen Dayli Mail.

Den nye metoden har vært vellykket på mus.

Hvert år diagnostiseres ca. 9000 nye personer med demens i Norge. Over 77.000 personer i Norge er rammet av demens.

Den nye metoden retter seg mot proteinet ApoE, som anses å være den viktigste genetiske risikofaktoren for dannelsen utvikling av Alzheimers sykdom.

Forskere i Norge mener funnet er interessant.

- Det nye i denne studien er at de har klart å lage et antistoff mot proteinet ApoE. Dette proteinet regnes som den viktigste genetiske risikofaktoren for Alzheimers sykdom. Antistoffet virker på ApoE og fjerner amyloide plakk hos mus, sier Geir Selbæk til Nettavisen.

Les også: Blodprøve kan oppdage tidlig Alzheimers

- Kan være gjennombrudd

Han er forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. I tillegg er han professor ved Avdeling for sykepleievitenskap ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han har også forsket på demens i mange år.

Selbæk understreker at han uttaler seg uten å ha lest den vitenskapelige artikkelen, og bare nyhetsartikkelen i Daily Mail.

- Det at man kan skape antistoffer som kan fjerne amyloide plakk er det man så langt har hatt mest tro på for å skape en kurerende behandling mot Alzheimers. Alle fremskritt er interessante, og det kan være et gjennombrudd hvis det siste funnet viser seg å kunne fungere i menneskehjerner. Men det er ofte et langt steg fra å få positive funn på musehjerner til å få konstatert positiv virkning på mennesker.

Les også: Studie: Flere kvinner enn menn er lykkelige som single

I aldersgruppen 60-65 år lider én prosent av demens. I aldersgruppen over 90 år lider mer enn 30 prosent av sykdommen. Cirka to tredeler av demens i Norge er Alzheimers sykdom, ifølge Norske Helseinformatikk og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Alder er en viktig risikofaktor for utvikling av demens. Arvelighet spiller antakeligvis ikke en så stor rolle.

- Vil bli prøvd på mennesker

Genetiske faktorer kan spille en rolle, og det er flere gener som gir økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Arvelig disposisjon for Alzheimers sykdom er komplisert. Det er bare noen få, sjeldne varianter av Alzheimers sykdom der ett spesielt gen som medfører stor sannsynlighet for å få sykdommen, skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen.

I den engelske avisen skriver de at Alzheimers-utsatte kan utvikle amyloide plakk i hjernen så mye som 20 år før sykdommen setter inn. Ifølge Daily Mail mener forskerne at det påvirker nervesignaler og forårsaker kognitive tap av minnet.

Den nye studien er i sin helhet publisert i papirutgaven det anerkjente tidsskriftet Journal of Clinical Investigation. Den nye metoden kan bli prøvde å mennesker i løpet av noen år.

- Det vil nok bli prøvde på mennesker ganske snart, som i forskning kan bety om fem år eller mer. Først må det gis tillatelser til å prøve det på mennesker for å se om de tåler det, og om det er en effektiv behandling, sier Selbæk.

- Det med antistoff er ikke noe nytt, det er gjort mange studier på tidligere. Første gang det ble gjort det var på begynnelsen av 2000-tallet. Pasienter fikk da antistoff i vaksineform, men for mange gikk det ikke så bra fordi det skapte en for kraftig betennelsesreaksjon og noen døde også.

- Senere er det laget antistoffer som hjernen tåler, og som fjerner amyloide plakk, men dessverre har vi ikke klart å kurere sykdommen.

Les også

Atle skriver om konas kamp mot Alzheimer: - Det føles som jeg har forlatt et menneske i ytterste nød

- Spennende utvikling

Forskerne i den nye studien fant også at nivået av amyloide proteiner hos musene ble redusert til halvparten at det de hadde før behandlingen.

- Antistoff mot amyloide plakk er en av de mest lovende behandlingsmulighetene for Alzheimers sykdom. Så det blir spennende å følge utviklingen med dette funnet, avslutter Selbæk.

I begynnelsen av februar ble det kjent at tidlig utvikling av Alzheimers kan avdekkes med en enkel blodprøve, ifølge japanske forskere.

Forskerne bak studiet har oppdaget at et spesielt protein i blodet markerer når det er i ferd med å samle seg demensplakk i hjernen. Plakket forstyrrer minnefunksjonen i hjernen ved sykdom.

– At en blodprøve kan lese hjernens kjemi er noe vi har drømt om lenge, sier professor Bengt Winblad ved Karolinska universitet til Sveriges Radio.

En blodprøve vil være mye billigere og enklere enn dagens PET-skanning av hjernen og ryggmargsprøver som anvendes for å avdekke Alzheimers sykdom.

Les også

Ny studie viser at P-piller øker kvinners risiko for selvmord

Les også

Britisk studie: Smarte kvinner drikker mest

Kommentarer til denne saken