*Nettavisen* Nyheter.

Norske skip flykter fra piratene

Norsk rederi velger gamlemåten for å unngå kapring.

25.11.08 16:19

Somaliske pirater har så langt i år hatt et økonomisk utbytte på kaprervirksomhet i Aden-bukta på rundt 200 millioner norske kroner. De siste ukene har det blitt kapret flere skip i uken, men så langt har man unngått at norske skip er tatt. Likevel begynner det nå å koste rederiene.

Fra 1. desember må norske redere betale ekstra krigsforsikring for å seile i de farlige farvannene utenfor Somalia, etter at Norske Krigsforsikring for Skip krever en ekstrakostnad på mellom 50.000 og 150.000 dollar per skip.

Kapring eller omvei
Ifølge avdelingsdirektør ved Beredskapsavdelingen i Norges Rederiforbund, Arild Wegener, er det et sammensatt regnestykke, der spesielt to ting kan gjøre det dyrt for rederiene.

- Det er ikke snakk om de helt store kostnadene så lenge det ikke skjer en kapring. Men skjer det, eller i det øyeblikk rederiet velger å gå rundt Kapp det gode håp i stedet, da snakker vi om et helt annet beløp. Det tar mye lenger tid, og vil koste rederiene langt mer. Men selvfølgelig, med ekstra forsikring og 100 prosent påslag på hyrene så lenge man befinner seg inne i gulfen, så blir det selvsagt dyrere uansett, sier Wegener til Nettavisen.

- Men dyrere for hvem avhenger av hvem som tar regninga, noe som avgjøres av hvilke kontraktsforpliktelser som gjelder.

Aden-bukta er i en særklasse når det gjelder omfanget av piratvirksomhet, delvis fordi det skjer i internasjonalt farvann, delvis fordi dette er et transittområde med svært mange skipspasseringer. Det går cirka 22.000 skip årlig gjennom området, og rundt 1000 av disse er norskkontrollerte skip.

Utilstrekkelig
Wegener sier det finnes selskaper som tilbyr sine tjenester i form av privat vakthold, men at han ikke har hørt om norske selskaper som har benyttet seg av dette. Han mener det ikke betyr at norske rederier ikke er svært bekymret over situasjonen.

-Rederiene snur alle stener, og leter og leter nok en gang etter beskyttelsestiltak. De har masse spørsmål rundt de ulike løsningne som de er usikre på. Dette er noe som legger beslag på betydelig oppmerksomhet, og det slår igjennom på alle nivåer i rederiene, sier Wegener, som sier at selv om selskapene har iverksatt mange praktiske tiltak selv, etterlyses større innsats fra myndighetenes side.

Les: Her brenner de piratene

Klikk på bildet for å forstørre.

- Kapasiteten på båter og fly er utilstrekkelig. De som er i området gjør absolutt en god jobb, men samtidig ser vi at det ikke er noe som tyder på at antall gjennomførte piratangrep går ned. Snarerre tvert om. Det er en lønnsom geskjeft, og det er ingen grenser for ressursene piratene har å ta av. Det øker behovet for ytterligere båt- og flykapasitet i området tilsvarende, sier Wegener.

Militærkonvoier og nattemørket
BW Gas er et av rederiene som merker situasjonen svært godt.

- Så langt har vi overvåket situasjonen fra dag til dag, og så langt har vi valgt å ikke endre rutene på våre skip. Det har tildels med fraktavtaler å gjøre, som gjør at vi ikke kan bestemme dette helt selv, og derfor fører vi våre skip fremdeles gjennom området, sier administrerende direktør i BW Gas, Jan Håkon Pettersen til Nettavisen.

For øyeblikket ligger et av rederiets skip til forankring like utenfor området som regnes som risikofylt, i påvente av en konvoi med krigsskip som skal gjennom det aktuelle området tirsdag.

- Vårt skip blir dermed en dag forsinket, men det er det lite å gjøre med. Dersom det ikke er mulig å vente på en militærkonvoi, så forsøker vi å få skipene gjennom på nattestid. Da har det så langt ikke vært piratangrep så vidt jeg vet, og skipene går da for full fart gjennom mens vi håper på det beste, sier Pettersen.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Vi håper på at det skal komme en større marinestyrke der, så slike sikre konvoier kan gå daglig.

Pettersen etterlyser særlig en større innsats fra norske myndigheter, særlig så lenge Nato og andre nasjoner stiller opp og så stor andel av skipene som passerer i det utsatte området, er norskeide.

- Jeg synes det er utrolig at ikke norske myndigheter sender utstyr som kan være behjelpelig å løse problemet, spesielt når man ser hva andre nasjoner gjør, sier Pettersen.

For tiden er det rundt 14 marinefartøyer med forskjellig nasjonalitet i området. De første marinefartøyene kom til Adenbukta i 2004, i et ledd i kampen mot terror. Skipene er der både på nasjonalt initiativ for å beskytte egne interesser, og i tillegg har EU sendt skip dit på oppfordring fra FN, for å sørge for at skip fra Verdens matvareprogram skal komme trygt inn til Somalia.

FN-mandat
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har forståelse for at norske rederier er bekymret, men sier det ikke er aktuelt å sende fartøy på det nåværende tidspunktet.

- Vi har forståelse for bekymringen over en situasjon som kan sette liv og last i fare, og vi er veldig bekymret over den manglende rettssikkerhet i området. Det er grundige drøftelse av mulighetene mellom myndighetene og rederinæringen, men Norge har ingen planer om en militær innsats nå, sier Støre til Nettavisen.

Denne uken pågår det et arbeid forå komme frem til en FN-resoulsjon i New York, som Støre sier må ligge til grunn for en eventuell norsk militærinnsats i området.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det er viktig for Norge å jobbet for et FN-mandat, og i det arbeidet er vi aktivt med. Målet er å forlenge et mandat som gir marinestyrker anledning til å kontrollere innenfor Somalias farvann.

Sist fredag uttale utenriksministeren at det kan bli aktuelt å sende ned en fregatt som skal patruljere i området. Det vil altså ikke bli aktuelt før i 2009 eller 2010.

- Fregattene er nå i innfasing, og et slik bidrag kan eventuelt komme senere i 2009 og da i tilfelle ved å slutte oss til FN eller andre operasjoner. Vi vil vurdere det og andre norske bidrag, sier Støre, som mener piratvirksomheten er et resultat av de lovløse tilstanden i Somalia.

Ønsker blokade
Mandag møttes Internasjonal forening for uavhengige tankskipsrederier (Intertanko), som eier 75 prosent av verdens tankskipflåte, i Malaysia. De oppfordrer til en militær-blokkade langs kysten av Somalia.

- En mulighet er å legge en blokkade rundt kysten av Somalia og slik hindre fartøyer i å forlate land, i stedet for å forsøke å beskytte alle skipene som passerer Adenbukta, sier direktør i Intertanko, Peter Swift, melder Reuters.

Et slikt forslag ble senere på dagen tilbakevist av Natos generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer. I går ble det også kjent at en konvoi med marinefartøer fra EU, som skal være klar 8. desember, vil utstyres med «robuste regler» for hvordan skipene kan opptre i møte med piratene.

Vil skåne mannskapet
Sist uke gikk rederiet Odfjell SE til det skritt å ikke lenger føre sine skip gjennom Suez-kanalen, men i stedet å ta omveien rundt Afrikas sørspiss.

- Så sant vi ikke på grunn av gjeldende kontrakter må seile gjennom området, vil vi legge alle være skipsruter om Kapp det gode håp. Vi vil ikke lenger utsette vårt mannskap for risikoen å bli kapret av pirater i Adenbukten, uttalte konsernsjef Terje Storeng sist tirsdag.

Storeng sier de ekstra kostnadene ved å legge om rutene til skipene er høye, men at han venter kundenes støtte i tiltaket som skal sikre mannskap og skipenes last.

- Flere kjemikalietankere har blitt kapret ved bruk av våpen. Selv om gislene så langt har sluppet unna relativt uskadde, vet vi ikke om dette vil være tilfellet i tiden som kommer.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Hensynsløst
Kommunikasjonssjef i Odfjell, Margrethe Gudbrandsen, vil ikke gå i detalj om hvor mye større utgiftene vil bli.

- Det er uvisst hvor mye mer det vil koste. Det avhenger av forskjellige faktorer, blant annet skal rederiet tilpasse flåteplanleggingen til den nye situasjonen, så det blir umulig å si i forkant, sier Gudbrandsen til Nettavisen.

Konsernsjef Storeng uttrykker frustrasjon over at regjeringen og myndighetene ikke har gjort nok i forhold til piratvirksomheten, og mener foreløpige tiltak ikke ser ut til å kunne hindre en situasjon som han beskriver som hensynsløs.

Truer med militærmakt
Iranske myndigheter sa mandag de vil bruke militærmakt om nødvendig mot piratene som herjer utenfor kysten av Somalia.

- Iran ser det slik at denne typen hendelser bør det reageres svært sterkt mot. Iran har kapasitet til å konfrontere piratene, sier visetransportminister Ali Taheri til den iranske avisen Ebtekar, melder Reuters.

Sist uke ble det iranskeide skipet «Delight» kapret utenfor kysten av Somalia, med et mannskap på 25 om bord og en frakt på 36.000 tonn hvete.

Les: Piratenes største kapring noensinne

Løslates
Så langt har flere hundre mannskaper vært holdt som gisler, men foreløpig har det ikke resultert i store skader. Mandag ble fem indiske sjøfolk møtt av familie da de ankom Mumbai, etter å ha vært gisler i over to måneder. Det japanske skipet de fem arbeidet på, ble kapret av pirater utenfor kysten av Jemen 15. september.

Sjømennene sa at de var lettet over endelig å være hjemme igjen etter to måneders fangenskap.

– Det eneste som holdt meg gående, var tanken på at jeg en dag ville være sammen med familien min igjen. Ord kan ikke beskrive gleden jeg føler nå, sier 20 år gamle Naved Borundkar, den yngste av sjømennene.

Piratene fikk angivelig 2,5 millioner dollar for å frigi det japanske skipet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Samtidig meldes det mandag at piratene kreve 15 millioner dollar for å frigi den kaprede supertankeren «Sirius Star». Det saudiarabiske skipet ble bordet sist helg, noe som er den største kapringen i maritim historie. Det opplyser en islamistleder med forbindelse til piratene mandag, ifølge Reuters.

«Sirius Star» har et mannskap på 25 om bord og en oljelast til en verdi av 100 millioner dollar.

Les også: - Vi senket piratenes flaggskip

Luksus
Piratvirksomheten har utviklet seg til å bli en virksomhet som har skapt en økt pengeflom inn i et av verdens fattigste områder, og spm fører til stor rikdom, relativt sett, til et fåtall mennesker som utøver selve piratvirksomheten. Det antas at rundt 1200 personer er involvert i selve kapringene.

Klikk på bildet for å forstørre.

- De lever som konger. De gjør alt helt åpent uten noe behov for å gjemme unna pengene, eller skjule hvor de kommer fra, sier den egyptiske eksperten på hvitvasking, Hany Aby el-Fotouh, til Reuters.

De kan nærmest risikofritt ta seg flere koner, kjøre luksusbiler og leve i palasslignende villaer.

Kontant betaling
Men disse er igjen avhengig av informasjon om fartøyer, sikre transportmuligheter, fiskere med kunnskap om farvannene og forhandlere som kan ta seg av kontakten med rederiene.Tjenestene betales som oftest kontant i dollar og gjør det dermed praktisk talt umulig å stanse pengestrømmen når den har nådd land, sier el-Fotouh.

Fraværet av vanlige kontrollmekanismer, et formelt banksystem og en fungerende regjering, gjør hvitvasking overflødig i det voldsherjede landet, sier han.

Mange av innbyggerne i områdene hvor de kaprede skipene tas til land, ser dessuten positivt på piratenes nærvær, noe som gjør det enklere for piratene å fortsette virksomheten.

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag