RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Politisk hodepine etter EU-festen

Sist oppdatert:
Etter helgens feiring av Europas samling i et nytt og utvidet EU, melder hverdagen seg med en rekke politiske utfordringer for de 25 EU-lederne.

Fyrverkeri lyste opp nattehimmelen over Tsjekkia, Slovakia, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Slovenia, Polen, Malta og Kypros da klokka passerte midnatt 1. mai.

EU ble med et slag utvidet fra 15 til 25 land, og unionen fikk 75 millioner nye medlemmer.

Hundretusener av mennesker deltok i folkefester for å markere at den kalde krigens jernteppe omsider er revet bort. Det blå og gule EU-flagget ble heist i åtte land som var kommuniststater for få år siden.

Den irske EU-formannen Bertie Ahern sa at krangel om arbeidsinnvandring og pengestøtte ikke overskygger EUs suksess med å sikre fred på det krigsherjede europeiske kontinentet.

- Vi må aldri glemme at av krig har vi skapt fred. Av hat har vi skapt respekt, sa Ahern under en seremoni i Dublin hvor alle de 25 EU-lederen var samlet.

- De som opplevde andre verdenskrig og tiden etterpå ville aldri ha ventet at dette skulle skje for 60 år siden, sa den tyske statsministeren Gerhard Schröder i en tale han holdt under en folkefest i Zittau på grensen mellom Tyskland, Polen og Tsjekkia.

Ny hverdag
Men etter helgens feiring i Europa, melder hverdagen seg for EU-lederne alt mandag. Allerede lørdag kveld ble EU-lederne dessuten minnet om at EUs frie marked ikke hylles av alle. Globaliseringsmotstandere og politi støtte sammen i Dublin, og minst 28 personer ble arrestert.

For de politiske lederne er det mest presserende å bli enige om hvordan det nye EU skal ta beslutninger i fremtiden. Medlemslandene er ennå ikke enige om avstemningsregler og vetorett i den nye EU-grunnloven.

- Blir vi ikke raskt enige, vil vi få enorme vanskeligheter, sa EU-formann Ahern.

Den tyske statsministeren Gerhard Schröder, som har en nøkkelrolle i striden om den nye grunnloven, sa lørdag at han venter en løsning på toppmøtet i juni.

Folkeavstemning
Men deretter venter en vanskeligere oppgave for de politiske lederne: å samle folkets støtte.

Alle land må godkjenne traktaten før den kan tre i kraft, og stadig flere land skal ha folkeavstemning. Den britiske statsministeren Tony Blair sendte sjokkbølger gjennom Europa da han i forrige uke åpnet for folkeavstemning. Bare én av fire briter ønsker i dag en EU-konstitusjon.

Utvidelsen fortsetter
Selv om utvidelsen har krevd store omstillinger i EU, ivrer Brussel likevel etter flere medlemmer. Det finnes fortsatt hull i EU-kartet. Om ti år kan EU telle over 35 medlemmer.

Rike Norge, Island og Sveits vil alltid være velkommen, hvis folket vil. Brussel vil også ha med hele det konfliktherjede Balkan.

- EU verken skal eller kan lene seg selvtilfreds tilbake over det som er oppnådd. Andre kandidatland må nå gis en grundig vurdering, sier EU-kommisjonens sjef Romano Prodi.

- Størrelsen teller. Ett utvidet EU kan utrette mye mer enn enkeltland klarer på egen hånd, sa han.

EU-kommisjonen har anbefalt forhandlinger med Kroatia. Forhandlinger er alt i gang med Bulgaria og Romania, og en beslutning om det skal startes forhandlinger med Tyrkia blir tatt før året er omme.

På utsiden
EUs nye yttergrense på 5.000 kilometer har rykket nærmere for Ukraina, Hviterussland og Moldova. Disse landene vil gjerne inn i varmen, men EU vil ikke slippe dem helt inn.

- Målet er å opprette en ring av venner fra Russland til Marokko med land som vi har felles økonomiske og politiske interesser med. Det skal hindre at det skapes nye skillelinjer i EU. Det er en annen type utvidelse, en utvidelse uten institusjoner, understreket Romano Prodi i Dublin.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere