*Nettavisen* Nyheter.

Regjeringen splittet om den «omstridte» migrasjonsavtalen GCM

Den massive flyktningkrisen i Europa i 2015 banet vei for en ny internasjonal migrasjonsavtale i FN-regi. Avtalen skal signeres i Marokko i desember (arkivbilde fra flyktningkrisen i Europa). Foto: Ognen Teofilovski (NTB Scanpix)

Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform.

05.12.18 14:07

Like før jul skal regjeringen slutte seg til en omfattende, internasjonal avtale om migrasjon. Innholdet i FNs migrasjonsplattform GCM (Global Compact for Migration) har blitt forhandlet i halvannet år og skal sluttføres og signeres på en FN-konferanse i Marrakech i Marokko 10. og 11. desember.

Det har lenge vært uklart om regjeringen vil slutte seg til avtalen. Tirsdag kveld ble det kjent at regjeringen vil slutte seg til migrasjonsplattformen.

- Regjeringen har behandlet saken og FrP tar uformell dissens fordi man ikke fikk gjennomslag for sitt primærstandpunkt om ikke å slutte seg til avtalen, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til Nettavisen.

- Når regjeringen likevel slutter seg til plattformen er det viktig for FrP at den brukes til å fremme norske interesser, som retur og kontroll på migrasjon i nærområdene. Norge skal ha full kontroll på innvandringspolitikken, sier Wara.

Flere land, deriblant USA, Ungarn og Østerrike, har besluttet å holde seg utenfor migrasjonsavtalen. Kritikerne frykter at plattformen åpner for at migranter skal bli en folkerettslig kategori med særskilte rettigheter.

I utradisjonelle medier og blant innvandringskritiske røster har det vært fremmet enorm skepsis og frykt for at avtalen skal resultere i en strøm av flyktninger, migranter og lykkejegere til Norge.

- De fleste som mener dette, har nok ikke lest avtalen, og har en allmennfrykt til hva dette er snakk om og at det betyr fri innvandring. Det gjør det slettes ikke, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse, til Nettavisen.

Høyre og Venstre er positive

Fremskrittspartiet er det eneste regjeringspartiet hvor landsstyret har vedtatt en resolusjon om at de ikke vil slutte seg til migrasjonsavtalen. Både Høyre og Venstre er positive til avtalen.

- Venstre har ikke hatt noen partibehandling av denne konkrete saken, men helt generelt vil jeg si at Venstre er opptatt av å bruke internasjonale instanser og finne internasjonale løsninger på migrasjonsproblematikken. Dette er et globalt problem, og det er åpenbart at vi kan finne bedre løsninger hvis vi samarbeider på tvers av landegrensene enn at land sitter og finner løsninger alene, sier Venstres innvandringspolitiske talsperson, Guri Melby, til Nettavisen.

Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ove Trellevik, sier at Høyre heller ikke har hatt noen partibehandling av saken.

- I utgangspunktet frykter ikke jeg dette samarbeidet. Det er fordi dette er globale utfordringer som må håndteres i en global sammenheng. Det er positivt med sånt samarbeid. Landene kan selv bestemme antall flyktninger de vil ta inn, sier Trellevik til Nettavisen.

Statsminister Erna Solberg (H) bekrefter i en pressemelding tirsdag kveld at regjerigen slutter seg til migrasjonsplattformen.

- Migrasjon er en stor utfordring for verdens land, derfor trenger vi et felles utgangspunkt for det politiske arbeidet for å håndtere migrasjon bedre. Det er enighet om at strømmen av irregulære migranter må bringes under kontroll, sier statsminister Erna Solberg i uttalelsen.

- En liberalisering vi ikke kan snu

Frps innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, har tidligere uttrykt til Nettavisen at migrasjonsplattformen kan føre til en liberalisering av innvandringspolitikken.

- Går Norge inn på GCM-avtalen, signerer vi på en lang rekke punkter som kan bety en liberalisering av innvandringspolitikken. Vi risikerer en liberalisering vi ikke kan snu, uttalte Helgheim til Nettavisen.

- Vi har mer enn nok internasjonale avtaler og konvensjoner som allerede gjør asyl- og innvandringspolitikken vanskelig å håndtere. Det siste vi trenger er ytterligere avtaler som skal utforme flere rettigheter og ordninger for innvandrere som søker seg til Norge, sa Helgheim.

Enkelte røster frykter at avtalen kan åpne grensene til Norge for millioner av flyktninger.

- Vil denne migrasjonsplattformen føre til fri innvandring til Norge, Trellevik?

- Nei. Det som er positivt med dette, er at retningslinjene blir tydeligere, slik at folk ikke skal legge ut på illegale reiser, og at de vet hva verden er enige om. Jevnt over så venter verden at antall mennesker på flukt vil øke framover, og det må håndteres bedre enn det er blitt gjort, sier Trellevik.

- Jeg har selv vært tre uker i FN i høst og hatt flere møter med andre land og organisasjoner hvor denne avtalen har vært tema. Jeg går inn med senkede skuldre og ser ikke på dette som noen stor utfordring, legger han til.

Ikke juridisk bindende

Den globale migrasjonsplattformen omfatter 23 konkrete mål som skal bedre stryningen av migrasjon både nasjonalt og internasjonalt. Plattformen skal være et «utgangspunkt for dialog mellom statene om nasjonale beslutninger», skriver Utenriksdepartementet (UD) på sine nettsider.

Klikk på bildet for å forstørre.

Faksimile av de 23 målene i FNs migrasjonsplattform. Foto: Skjermdump (GMC)

Plattformen skal også ha til hensikt å redusere risikoen og trygge situasjonen for migranter som er på flukt, samt motvirke de underliggende årsakene til at folk i utgangspunktet flykter fra sine hjemland.

UD understreker på sine hjemmesider at GCM-dokumentet verken er en traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning, men er et rammeverk basert på en rekke samlende prinsipper, rettigheter og forpliktelser med fokus på menneskerettigheter. UD omtaler migrasjonsplattformen som et politisk referansedokument som ikke er juridisk bindende.

- Utenriksdepartementet har jobbet tett med denne prosessen de siste to årene, og jobbet med at innenrikshensyn skal ivaretas i denne avtalen, sier Nesse.

Per i dag er det 258 millioner migranter på verdensbasis. Plattformen legger til grunn at dårlig regulert migrasjon fører til store utfordringer som blant annet ulovlig grensepasseringer, manglende identifikasjonsdokumenter blant migranter og flyktninger, ulovlig menneskesmugling som fører til økt omfang av kriminelle nettverk, mottaksapparat som settes under press og ubalanse i arbeidsmarkedet med fremvekst av underklasser.

Klikk på bildet for å forstørre.

Spesialrådgiver Pål Nesse i Flyktinghjelpen. Foto: Lars Opstad (Mediehuset Nettavisen)

Startet i New York

Forhandlingene om en ny internasjonal migrasjonsavtale kom i stand etter flyktning- og migrasjonstoppmøtet i FN i 2016, som et resultat av den store flyktningkrisen i 2015.

- Hvis vi går to år tilbake skrev Erna Solberg under New York-erklæringen i FN, som går ut på at man an skal jobbe fram bedre ansvarsfordeling for flyktninger og migranter. Det ble to løp. Den ene var Global Compact on Refugees, og så er det denne avtalen for migranter, Global Compact for Migration, sier Nesse.

- Migrasjonsplattformen er litt større og har flere punkter, og går primært ut på at migranter har vanlige menneskerettigheter, og at land skal samarbeide om migrasjon, men at det er opp til de enkelte landene å avgjøre hvilken migrasjonspolitikk man skal ha. Det legges vekt på at migrasjon skal inn i mer lovlige former, og at det blir for eksempel mindre båtflyktninger, sier Nesse.

- Man konstaterer i plattformen at migrasjon er for mange et gode, og at internasjonalt samarbeid er et gode. Sånn sett peker den i retning av at man skal jobbe sammen om migrasjon med mål om at flere skal ha tilgang til lovlig migrasjon, sier Nesse.

Nesse sier at deler av migrasjonsavtalen er i tråd med regjeringens egen varslede politikk.

- I Jeløya-erklæringen til regjeringen har de ett punkt om å åpne for mer migrasjon fra ikke-europeiske land, sier han.

Norges posisjon i forhandlingene

Utenriksdepartementet skriver at Norge har fått gjennomslag for en rekke krav under forhandlingene. Her følger enkelte av kravene som ble fremmet fra norsk side under forhandlingene:

* Vi krevde at skillet mellom regulære og irregulære migranter skulle opprettholdes. (…) Vi motsatte oss alle tekstforslag som ville gjort det lettere å krysse grenser uten tillatelse og oppholde seg ulovlig. Det fikk vi aksept for.

* Vi ønsket at menneskerettighetene skulle gjennomsyre hele plattformen, og at sårbare migranter, særlig kvinner og barn, skulle ha særlig oppmerksomhet.

* Vi tok til orde for at klima- og katastrofefordrevnes særskilte situasjon skulle omtales, og at man skulle søke å finne varige løsninger for denne gruppen, som ikke er flyktninger og derfor ikke omfattet av flyktningeplattformen.

* Vi krevde at FNs migrasjonsplattform skulle anerkjenne staters folkerettslige plikt til å samarbeide om å ta tilbake egne borgere når de mangler oppholdstillatelse i destinasjonslandet. Statenes handlingsrom for å bestemme hvem som skal få opphold på territoriet, er ivaretatt.

* Vi krevde at FNs migrasjonsplattform skulle erkjenne at ikke all retur til hjemlandet kan være frivillig. Noen ganger må tvangsmidler tas i bruk når irregulære migranter nekter å forlate destinasjonslandet. (…) Vi fikk tatt ut referanser til at all retur må være frivillig. Dette punktet fikk vi delvis gjennomslag for.

* Vi krevde at FNs migrasjonsplattform ikke skulle legge opp til økt eksport av velferdsytelser. Vi fikk gjennomslag for at nasjonale regler skulle ligge til grunn, men sluttdokumentet har ikke blitt så tydelig som vi skulle ha ønsket på dette punktet.

* Vi argumenterte for at internering av utlendinger kan være nødvendig i visse situasjoner (…). Dette er bekreftet i teksten. Barn kan også interneres dersom det er helt avgjørende og som en siste utvei (…).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag