RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sjokkbilder fra Svalbard: - Dette kan bli et kjempeproblem i framtiden


Forskere fra Polarinstituttet var med Sysselmannen for å frigjøre hunnbjørnen som satt fast med det ene øret i en svær reketrål i Sorgfjorden på Svalbard. Trålen som trolig veide mer enn 100 kilogram, hadde binna klart å slepe fra strandsonen flere hundre meter opp på tundraen. Dyret klarte selv å frigjøre seg da helikopteret nærmet seg.
Forskere fra Polarinstituttet var med Sysselmannen for å frigjøre hunnbjørnen som satt fast med det ene øret i en svær reketrål i Sorgfjorden på Svalbard. Trålen som trolig veide mer enn 100 kilogram, hadde binna klart å slepe fra strandsonen flere hundre meter opp på tundraen. Dyret klarte selv å frigjøre seg da helikopteret nærmet seg. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
Sist oppdatert:
Bildene viser hvordan isbjørn, reinsdyr og fugler hekter seg fast i plastavfall i den arktiske villmarken.

Den uberørte, arktiske villmarken på Svalbard, er ikke lenger så uberørt. Seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen, sier at Svalbard i stadig større grad rammes av plastforurensning.

Mens plastforurensningen generelt stammer fra husholdningsartikler på verdensbasis, er plastforurensningen på Svalbard hovedsakelig skips- og fiskerirelatert - som for eksempel gammelt fiskeutstyr (nøter, garn og tauverk) som er laget av nylon.

Søppelplasten finnes både i havet og på land på Svalbard, og alt fra sel, sjøfugler til reinsdyr og isbjørn rammes.

- En stor utfordring er at dyrene berøres, enten ved at de går seg fast i plasten eller at de spiser plasten. Jeg har jobbet på Svalbard i 36 år. Jeg har sett en økende mengde av plast i magen til dyrene. For eksempel havhesten (sjøfugl red.anm.), som henter maten fra overflaten, spiser disse små plastbitene. Plasten hindrer opptak av næring, som gjør at de dør av sult, sier Wing Gabrielsen til Nettavisen.

- I 1987 gjorde vi en studie hvor vi undersøkte 40 havhester. Da var det tre stykker som hadde noen få plastbiter i magen. I 2013 var det 3 av 40 havhester som ikke hadde plast i magen. Noen av dem hadde 200 plastbiter i magen. Dette viser hvilken utrolig endring det har vært i disse områdene, sier han.

Resulterer i dyretragedier

Wing Gabrielsen er én av forfatterne bak den ferske rapporten til Norsk Polarinstitutt, «Plastic in the European Arctic». Til tross for at Arktis ligger langt unna store industriområder og utslippskilder, har havplast i området blitt et stort og økende problem. Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at mengden havplast i de arktiske områdene vil øke i framtiden.

- Polarinstituttets rapport viser at det finnes store mengder plast i havet, selv på fjerntliggende steder som Svalbard. Dette er svært urovekkende, ikke minst fordi vi vet at plast i havet er et raskt økende globalt problem, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en uttalelse til Nettavisen.

- At det er mye søppel som driver i land på strendene på Svalbard, har vi visst lenge. Vi vet at dette resulterer i dyretragedier når reinsdyr, sel og sjøfugl vikler seg inn i garn og tauverk som driver i land. Det er også kjent at mye av dette stammer fra skip, og ikke minst fra fiskeflåten, sier Elvestuen.

OSPAR-konvensjonen, som er en juridisk bindene avtale om beskyttelse av det marine miljøet, opererer med et økologisk kvalitetsmål som tilsier at mindre enn ti prosent av populasjonen av havhest bør ha mindre enn 0,1 gram med plast i magen. På Svalbard har imidlertid over 22 prosent av alle havhestene mer enn 0,1 gram plast i magen, ifølge rapporten.

- Nå finner vi altså store mengder plast i havisen i Arktis, og like mye plast på 2500 meters dyp vest for Svalbard som i havdypet utenfor Lisboa. Vi finner også plast i magen på 90 prosent av sjøfuglen havhest ved Svalbard, sier Elvestuen.

En rødnebbtern døde etter å ha fått gammelt fiskeutstyr surret rundt nebbet sitt.

- En trist historie

I rapporten har forskerne publisert flere sjokkerende bilder som illustrerer hvordan de arktiske dyrene rammes av plastforurensning. Bildene, som er tatt i løpet av de siste årene, har nylig blitt publisert i flere internasjonale medier.

Ett av bildene viser et reinsdyr som har hektet seg fast i fiskeutstyr. Dyret måtte avlives av Sysselmannen. Et annet bilde viser en død rødnebbtern som har fått gammelt fiskeutstyr surret rundt nebbet sitt.

Wing Gabrielsen har også tatt et bilde av en isbjørn som har hektet seg fast og sleper på et gammelt fiskegarn, som var blitt dumpet i havet. I dette tilfellet kom isbjørnen seg løs til slutt.

- Dette er en trist historie, men det er sånn det har blitt. Det var en FN-rapport fra 2009 som fastslo at det var 130 arter som var berørt av plastforurensning på verdensbasis, enten at de går seg fast eller at de spiser plast. I 2016 var det 800 arter som var berørt, sier Wing Gabrielsen.

Forskerne bak rapporten mener det er mange kunnskapshull knyttet til problematikken rundt plastforurensning, og etterlyser derfor forskning som gir bedre forståelse for hvordan dette påvirker Arktisk og artene som lever der.

Et reinsdyr som hadde hektet seg fast i fiskeutstyr, måtte avlives av Sysselmannen.

- Et kjempeproblem i framtiden

Wing Gabrielsen foreller at det finnes fem flytende søppeldynger på verdenshavene, såkalte virvelstrømmer (gyrer) av søppelplast. 80 prosent av plasten stammer fra husholdningsartikler. Han frykter at en sjette virvelstrøm skal utvikle seg i Barentshavet.

- Plastindustrien produserer 325 millioner tonn plast hvert år. Det går cirka 8 til 13 millioner tonn plast ut i havet. Prognosene til Verdens økonomiske forum (WEF) er at dette tallet har økt tre til fire ganger i 2050. Det betyr at dette vil bli et kjempeproblem i framtiden om plastforurensningen fortsetter som i dag, sier han.

- Vi som forbrukere må gjøre det vi kan for å redusere plastbruken vår. Er det nødvendig å bruke engangsbestikk av plast? Vi har et forbruk i dag på en million plastflasker per minutt på verdensbasis. Vi bruker to millioner plastposer per minutt. Hver av oss må gå i seg selv og gjøre hva vi kan for å redusere vårt forbruk av plast, understreker Wing Gabrielsen.

Frivillige fastboende på Svalbard rydder bort plastavfall på de arktiske strendene.

- Det er mye plast

Forsøplingen på Svalbard har blitt så omfattende at Sysselmannen arrangerer ryddeaksjoner to ganger i året for å fjerne søppelplasten fra de arktiske strendene.

- Sysselmannen har årlige ryddeaksjoner på strendene. Dette har vi gjort siden 2000. Det er veldig mye plast. Det er 14 frivillige fastboende som deltar i ryddeaksjonen som pågår i fem dager, to ganger i året. Søppelet blir sendt til Longyearbyen og videresendt til gjenvinning, sier kommunikasjonsrådgiver hos Sysselmannen, Terje Carlsen, til Nettavisen.

- Styrke arbeidet mot marin forsøpling

- Hva kan gjøres for å snu trenden med økende mengder plastavfall i havet, Elvestuen?

- En stor andel av det marine avfallet kommer med havstrømmene. Dette ser vi også i Arktis. Skal vi få kontroll på dette, må vi styrke det regionale og globale arbeidet for å redusere tilførslene av plast til verdenshavene. Her har Norge vært en pådriver i flere år allerede, og før jul vedtok FNs miljøforsamling en nullvisjon for tilførsler av plast og mikroplast til havet, sier Elvestuen.

- Den blågrønne regjeringen er enige om å styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling, og gå foran med offensive nasjonale tiltak. I årene som kommer vil vi forsterke og profesjonalisere innsatsen mot marin forsøpling både ute og hjemme. I 2018 bevilget vi blant annet 150 millioner kroner over bistandsbudsjettet til arbeid for bedre avfallshåndtering i utviklingsland. Skal vi lykkes med å redusere mengden plast som havner i havet, så blir denne typen arbeid svært viktig, sier han.

Elvestuen påpeker at det er forbudt å forsøple i Norge og sier at Klima- og miljødepartementet vurderer nå en rekke tiltak for å begrense marin forsøpling ytterligere.

- Særlig relevant for denne regionen er tiltak for å redusere forsøpling fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, sier Elvestuen.

Plastavfallet på strendene på Svalbard, samles inn og sendes til gjenvinning to ganger i året.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere