For fjerde året på rad var det Brasil som mottok mest bistandspenger fra Norge i 2015. 97 prosent av fjorårets bistandsmidler til Brasil gikk til Amazonasfondet - et prosjekt for bevaring av regnskogen - som et ledd i regjeringens klima- og skoginitiativ. Dette utgjorde snaut 1,3 milliarder kroner.

Neste år skal Riksrevisjonen granske regjeringens initiativ.

- Vi har på planen for neste år å undersøke skogsatsingen i u-land, som ligger under Klima- og miljødepartementet. Det er rett og slett å undersøke hva som er virkningen av pengebruken, og om den er effektivt i forhold til de mål Stortinget har satt i de planene. Den tar vi sikte på å legge fram i midten av 2017, sier riksrevisor Per Kristian Foss til Nettavisen.

Brasil er for tiden rammet av en rystende korrupsjonsskandale, som involverer presidenten, ekspresidenten og flere titalls politikere og forretningsfolk.

Korrupsjonssaken rundt oljeselskapet Petrobras, har fått navnet «Operasjon bilvask» og blir kalt verdens største korrupsjonssak.

Kan bli stilt for riksretten
Både president Dilma Rousseff og ekspresident Luiz Inacio Lula da Silva, som opprettet Amazonas-fondet i sin tid, risikerer å bli stilt for riksretten.

- På generelt grunnlag, kan man forsikre seg mot at norske bistandsmidler havner på korrupte hender, Foss?

- Nei, noen forsikringer finnes det få muligheter for, sier han.

- Generelt er arbeid for antikorrupsjon via bistand veldig vanskelig. Det er vanskelig å påvirke land som ikke evner eller vil bekjempe korrupsjon, sier Foss.

Les også sjefredaktør Gunnar Stavrums blogg: Jungel av korrupsjon

Les også svarinnlegget fra klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen: Feil om norsk milliardstøtte til Brasil

6,5 mrd. i Brasil-bistand
I 2008 kunngjorde daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Norge vil bevilge én milliard dollar til Brasils den gang nyopprettede Amazonas-fondet. Siden 2008 har Norge bevilget snaut seks og en halv milliard kroner for redusert avskoging i Brasil.

Regnskogsatsingen skal forlenges til 2030, kunngjorde tidligere miljøminister Tine Sundtoft i fjor.

Les også: - Hvilken planet er du fra, Stoltenberg?

- Svake metoder for å evaluere effekten
Korrupsjonsekspert Tina Søreide sier til Nettavisen at Brasil fører svært god kontroll over bistandspengene de får bevilget.

- Er det problematisk at Brasil for fjerde året på rad er det landet som mottar mest bistandspenger fra Norge?

- Ikke hvis det er risikoen for korrupsjon som skulle være avgjørende. Vi vet at det er utfordringer med korrupsjon i Brasil, men de alvorlige problemene som har fått mye oppmerksomhet det siste året, har foregått i andre miljøer, sier korrupsjonsekspert og professor ved Norges Handelshøyskole, Tina Søreide, til Nettavisen.

- Bistandspenger kan aldri sikres hundre prosent mot korrupsjon. Det vet norske myndigheter. Men i Brasil er det nok enda mer kontroll på bistandspengene enn i andre land. Ett av problemene med kontrollen er faktisk at pengene kan bli stående på konto, sier Søreide.

Søreide sier det er likevel grunn til debatt om disse tildelingene - særlig fordi det har vært svake metoder for å evaluere effekten av denne bistanden.

- Svake eller uklare resultater kan imidlertid ha mange forklaringer. Det er en opplagt korrupsjonsrisko forbundet med slike store overføringer, men det har det altså vært mye fokus på i forhold til satsingen i Brasil, sier hun.

- En suksesshistorie
- Er Brasil et korrupt regime,
Søreide?

- Brasil har store utfordringer med tanke på at politikere både i parlamentet og regjeringen, fagforeninger og ledere av noen av landets største selskaper har vært involvert i en omfattende og systematisk form for korrupsjon. Så det er klart at Petrobras-skandalen avslørte et stort problem. Men denne skandalen er også testen på påtalemyndighetens uavhengighet, sier hun.

- Det vi ser nå, er at påtalemyndigheten klarer å få dømt mektige aktører for korrupsjon. Tidligere har det vist seg vanskelig i Brasil. Den utviklingen vi ser i rettssystemet er således en suksesshistorie. Hadde Brasil vært et gjennomkorrupt land, hadde de ikke klart å straffeforfølge dem, sier Søreide.

Her er en oversikt over hvor penger fra bistand i 2015 gikk

Her er oversikt over hvor pengene fra klima- og skogsatsing går

Forvaltes av utviklingsbanken BNDES
Spesialrådgiver for klima- og skogsatsingen i Klima- og miljødepartementet, Per Fredrik Ilsaas Pharo, sier Norges regnskogstøtte til Brasil er basert på hvilke resultater som Brasil har oppnådd i form av redusert avskoging i sin del av Amazonas.

- Pengene fra Norge gis til Amazonas-fondet, som forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. BNDES er en velrennomert bank, og en av verdens aller største utviklingsbankene. Den er for eksempel betydelig større enn Verdensbanken. Norge er den største giveren til Amazonas-fondet. Tyskland er en annen viktig giver, sier Pharo i en uttalelse til Nettavisen.

Pharo sier Amazonas-fondet støtter prosjekter som bidrar til å forhindre avskoging og fremme en bærekraftig utvikling i Amazonas.

- Eksempel på et prosjekt som er støttet av Amazonas-fondet, handler om bærekraftig matproduksjon. Gjennom bedre jordbruksteknikker og nyere metoder lærer familier i Amazonas å dyrke mat på en mer effektiv måte uten at de avskoger, som fører til at matproduksjonen øker og deres livssituasjon bedres. Dermed trenger ikke disse mennesker lenger å brenne eller hogge skog for å finne jord til å dyrke mat, slik de tradisjonelt har gjort. Andre prosjekter handler om å støtte urfolk til å blant annet overvåke sine territorier, som ofte er utsatte for ulovlig hogst og andre trusler utenfra. I områdene der det bor urfolk er det nesten ingen avskoging, sier han.

I 2004 ble det hogget ned 27.772 kvadratkilometermed skog i Brasil. I fjor var avskogingen på 5831 kvadratkilometer som er en moderat økning på 16 prosent fra 2014, da avskogingen var på 5012 kvadratkilometer.