*Nettavisen* Nyheter.

«Slakteren fra Butare» pågrepet

Foto: Wikimedia Commons (Wikimedia)

Denne mannen skal være en av hovedmennene bak folkemordet i Rwanda.

Idelphonse Nizeyimana er av FNs internasjonale straffedomstol for Rwanda utpekt å være en av hovedmennene bak folkemordene i Rwanda i 1994. Torsdag forrige uke ble han pågrepet i Ugandas hovedstad Kampala.

Tips fra vitner
Pågripelsen skjedde etter tips fra vitner, som hadde sett Nizeyimana ta seg inn i Uganda fra nabolandet Kongo, melder nyhetsbyrået Reuters. Angivelig skal Nizeyimana ha vært på vei til Kenya med falske identitetspapirer.

I følge etterlysningen fra krigsforbryterdomstolen er Nizeyimana mistenkt for folkemord, subsidiært oppfordring til folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Nizeyimana var under folkemordet leder for etteretnings- og militære operasjoner

«Slakte-styrker»
En av anklagene mot Nizeyimana er at han skal ha etablert flere spesialstyrker som skulle igangsette slaktingen av minoritetsbefolkningen tutsier.

Flere rapporter i etterkant av folkemordet peker på at en disse spesialstyrkene skal ha drept dronning Rosalie Givanda, som var enke etter kong Mutara III (døde i 1959, kort tid etter at Rwanda ble republikk).

I følge en av rapportene fra Human Rights Watch skal hutu-soldatene ha brutt seg inn i dronningens hjem, revet henne med seg ut av boligen og tatt henne med til Butare. I den sørøstlige delen av byen skal de ha stilt dronningen opp mot veggen langs nasjonalmuseet, hvor hun ble skutt og drept, melder BBC.

Rwanda-saken lukkes neste år
En annen hendelse som omtales i rapportene handler om at flere tropper, som angivelig skal ha vært under Nizeyimanas kommando, skal ha gjennomsøkt Universitetet i Butare på jakt etter tutsier. Både undervisningspersonale og studenter ble slaktet ned i hopetall.

Fortsatt er 11 personer på rømmen fra Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda. Så langt er 40 personer dømt for forhold relatert til folkemordene. Straffedomstolens arbeid er planlagt å være avsluttet i løpet av neste år.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag