RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slår alarm om overgrep

Sist oppdatert:
De har vært vitne til voldsomme overgrep verden ikke ser. - Situasjonen i Vest-Sahara er i ferd med å komme fullstendig ut av kontroll, frykter Anne Torhild Nilsen og Rådmund Steinsvåg.

Nilsen (27) og Steinsvåg (27) dokumenterer brudd på menneskerettigheter i det okkuperte Vest-Sahara, et område få journalister tør reise til.

Dersom ikke konflikten vies oppmerksomhet av verdenssamfunnet, frykter de fullstendig kaos.

- Vi er overbevist om at det vil føre til oppmerksomhet at myndighetene trapper opp voldsbruken, men så lenge ingen er til stede som vitner, så er det veldig lite sannsynlig at annet vil skje enn at flere og flere menneskeliv vil gå tapt, advarer Steinsvåg.

Anholdt flere ganger
Da Nilsen og Steinsvåg skulle ned til Vest-Sahara i april i år, var de fast bestemte på å komme seg inn i den okkuperte sonen. Under det ukelange oppholdet i området, ble de selv overvåket nøye og anholdt ved flere anledninger. Politiet lot de norske journalistene gå etter timelange avhør.

De to ble godt behandlet av politiet, men opplevde imidlertid heftige demonstrasjoner mot marokkanske myndigheter under oppholdet. Aktivister de kom i kontakt med er blitt arrestert – og sannsynligvis torturert.

- Problemet med denne saken er at media og UD er tilbakeholdne med å ta tak i problematikken, fordi det er veldig lite dokumentasjon som er tilgjengelig. I Norge er Vest-Sahara en liten, ukjent konflikt, understreker Steinsvåg.

Okkupert siden 1975
Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Resolusjoner fra FNs Sikkerhetsråd har en rekke ganger gjentatt saharawienes rett til selvbestemmelse. Forsøk på å komme til et kompromiss rundt hva alternativene i en folkeavstemning om områdets fremtid skal være, har imidlertid ikke lykkes. Norge har ikke anerkjent Marokkos anneksjon av Vest-Sahara. En meklingsprosess pågår i regi av FNs Sikkerhetsråd.

I 2002 rettet Rafto-stiftelsen oppmerksomhet mot konflikten i Vest-Sahara, og støttet saharawienes kamp for retten til selvbestemmelse ved å gi årets fredspris til menneskerettighetsaktivisten Sidi Mohammed Daddach.

- Senest mandag morgen skal hemmelig politi ha vært på utsida av Daddach sitt hus, forteller Nilsen.

Dette bekrefter en av aktivistenes ledere, læreren Latif Allal overfor TV 2 Nettavisen. Han befinner seg i konfliktområdet, og får kontinuerlig oppdateringer på situasjonen.

Latif forteller om tortur, fengslinger, voldtekter og husplyndringer.

- Vårt folk er til og med redde for å dra på sykehuset, der de risikerer å bli avvist av pro-marokkanske ledere, understreker han.

- Har mistet troen på FN
Journalist og generalsekretær Melainin Lakhal i det saharawiske journalistforbundet forteller til TV 2 Nettavisen at folket hans har mistet troen på at FN-bidrag vil kunne føre til fred i landet. Selv flyktet han i 2000, angivelig etter å ha blitt satt på en liste over personer marokkanske myndigheter ville arrestere. Nå følger Melainin Lakhal opp aktivistene fra Algerie.

- Folket har tatt makten i egne hender fordi de ikke føler at FN kan skaffe fred i landet, sier han.

Lakhal bekrefter de norske journalistenes opplevelse av en eskalering av konflikten i Vest-Sahara.

- Det skjer en opptrapping. Marokkanske myndigheter er spesielt ute etter menneskerettighetsaktivister. Sist fredag ble fire aktivister arrestert og banket opp av politiet. Tre av dem ble arrestert under en demonstrasjon. Den fjerde ble arrestert da han forsøkte å frakte noen av de sårede til sykehus, forteller han.

Dagen etter skal fem aktivister ha blitt arrestert hjemme hos seg selv nattestid.

Torturert i helgen
- De ble torturert og sluppet fri etter få timer. Det er denne typen brudd på menneskerettigheter som nå i økende grad finner sted. Men vi vil ikke gi oss, understreker Lakhal.

Journalisten nevner spesielt hvordan Aminatu Haidar, en av de ledende menneskerettighetsaktivistene i Vest-Sahara, ble pågrepet, torturet – og anklaget for å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.

- Hun ble fremstilt for retten mandag. De beskylder henne for å ha angrepet marokkanske statsprinsipper, for å organisere og delta i demonstrasjoner mot regimet, samt for vandalisme. De ser henne som trusselen mot befolkningen. Det er absurd, mener Lakhal.

Hans kollega Latif har heller ikke tro på FN lenger.

- FN gjør ingenting. For oss virker det som om de støtter marokkanerne, og ikke følger sine egne resolusjoner, sier Latif.

Hva gjelder Aminatu Haidar, kan han fortelle at hun fremdeles sitter fengslet, sammen med en rekke andre politiske aktivister i det såkalte sorte fengslet.

- Vi opprettet tirsdag morgen en komité som vil kreve at Aminatu, en av våre fremste og modigste ledere, blir løslatt. Vi vil også kjempe for de andre som er fengslet for sine meninger - og ikke sine handlinger, forteller Latif.

- Ikke menneskerettighetsbrudd
Chargé d’affaires ved den marokkanske ambassaden i Oslo, Abdelhakim El Amrani, bekrefter at opptøyer har funnet sted.

- Dette startet som en fredelig demonstrasjon mot at en fange skulle overføres fra et fengsel til et annet, og aktivister med tilhørighet til frigjøringsbevegelsen Polisario forledet massene til å gjøre det til en politisk demonstrasjon, sier El Amrani til TV 2 Nettavisen.

- Det er klart at de som er i toppen blant menneskerettighetsakvitister kan ha en finger med i spillet. Men da dette fant sted kom situasjonen ut av kontroll. Det var ikke bare i hovedstaden blant ledende aktivister at opptøyer brøt ut, men også i andre byer, kommenterer Rådmund Steinsvåg. Hans oppfatning er at frustrasjonen blant saharawiene nå er så stor, at det skal lite til for å utløse mer omfattende opptøyer.

- Må kunne gripe inn
El Amrani påpeker på sin side at Marokko er et demokrati med ytringsfrihet, der så vel journalister som andre skal kunne bevege seg fritt. At de to norske journalistene ble stanset ved FN-hovedkvarteret i april, forklarer han med at sikkerheten i byen ikke var god nok for journalister – verken marokkanske eller utenlandske – på det aktuelle tidspunkt. Blant annet skal demonstrantene ha kastet steiner journalistene kunne ha blitt skadet av.

Påstanden om at marokkanske myndigheter skal være spesielt ute etter menneskerettighetsaktivister, tilbakeviser han på det sterkeste.

- Når opptøyer og vandalisme plutselig finner sted på denne måten, må myndigheter, uansett hvilket land det dreier seg om, slå ned opprøret av hensyn til befolkningens sikkerhet. Når det er sagt, jobber marokkanske myndigheter hardt for å få til et snarlig kompromiss i denne konflikten, understreker El Amrani.

Latif Allal svarer med å etterlyse verdenssamfunnets fokus. Det han ønsker er først og fremst en folkeavstemning om saharawienes fremtid. Hovedkravet er å kunne velge selvstendighet.

- Vi vil respektere utfallet av en folkeavstemning, der et av alternativene er fullstendig autonomi. Inntil det skjer, ønsker vi at flere utenlandske journalister skal komme hit, og se hva som skjer. Hendelsene her taler for seg, og de er grusomme. Slik situasjonen er nå, vi vi kjempe til siste slutt, til siste mann er tapt, fremhever han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere