RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik blir NATOs nye innsatsstyrke

SPYDSPISS: NATOs nye innsatsstyrke skal skal inneholde flere tusen bakkesoldater som er rede til å reise innen dager med støtte fra luft-, sjø- og spesialstyrker. Bildet viser en skarpskytter fra Storbritannias 3rd Parachute Brigade under en NATO-øvelse i 2012.
SPYDSPISS: NATOs nye innsatsstyrke skal skal inneholde flere tusen bakkesoldater som er rede til å reise innen dager med støtte fra luft-, sjø- og spesialstyrker. Bildet viser en skarpskytter fra Storbritannias 3rd Parachute Brigade under en NATO-øvelse i 2012. Foto: Peter Muhly (Afp)
Sist oppdatert:
3000-5000 soldater skal være klare til å rykke på to dager.

NEWPORT (NTB): NATOs 28 medlemsland ble fredag formelt enige om å opprette en ny hurtigreaksjonsstyrke som generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kaller en spydspiss i alliansen.

Følg Nettavisens liveblogg om Nato-toppmøtet

Skal rykke på to dagers varsel

Den nye styrken bærer navnet Very High Readiness Joint Task Force, består av 3.000-5.000 mann og skal kunne settes inn på rundt to dager.

- Denne spydspissen vil inneholde flere tusen bakkesoldater som er rede til å reise innen dager med støtte fra luft-, sjø- og spesialstyrker, sier Fogh Rasmussen på NATOs toppmøte i Wales.

Les også: Solberg: Uaktuelt å delta i koalisjonsstyrke mot IS

Beskytter alle medlemsland

- Avgjørelsen sender et klart budskap: NATO beskytter alle medlemsland, til enhver tid. Og det sender et klart budskap til alle mulige angripere: om dere skulle vurdere å angripe et medlem, vi du møte hele alliansen.

Styrken blir en del av NATOs eksisterende beredskapsstyrke, som har 40.000 soldater og en responstid på 5 til 30 dager.

- Beredskapsplanen vår skal forsvare NATO-land. Den er helt i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Og den skal sørge for at NATO forblir sterkt, rede, robust og klart til å møte aktuelle og fremtidige utfordringer, sier Fogh Rasmussen.

Forsvarsalliansens nye reaksjonsstyrke lanseres samtidig som krisen i Ukraina har stått øverst på NATOs dagsorden i Wales.

- Tydelig budskap til Russland

- Valget vi har tatt i dag om å forberede en beredskapsplan sender et veldig tydelig budskap til Russland, om at vi er klare til å ta alle nødvendige grep for å sikre sikkerheten for våre allierte. Det er passende at vi i tiden som kommer vil se mer NATO-tilstedeværelse i øst, og det sender et tydelig budskap til Moskva, sier Fogh Rasmussen.

KLAR TIL Å OVERTA: Avtroppende og påtroppende generalsekretær i NATO Anders Fogh Rasmussen og Jens Stoltenberg under toppmøte i NATO fredag ettermiddag. Stoltenberg overtar roret 1. oktober.

Putin kunngjorde denne uken en fredsplan som i utgangspunktet ble møtt med bred skepsis i vestlige land. Hvis våpenhvilen trer i kraft som planlagt fredag ettermiddag, vil det skje omtrent samtidig med at NATO avslutter sitt møte.

Les også: - Kan ikke la oss skremme av russerne

– Føler sterk støtte

NATO sa torsdag at Russland hadde tusenvis av soldater og flere hundre stridsvogner og pansrede kjøretøyer i Ukraina for å støtte opprøret. Alliansen har lenge krevd full russisk tilbaketrekning fra Ukraina, og norske ledere sier de forventer handling, ikke bare ord fra Putin.


Ukrainas president Petro Porosjenko har de siste to dagene møtt en rekke NATO-ledere. Budskapet fra alliansen har vært at NATO fordømmer Russlands annektering av Krim-halvøya og landets involvering i Øst-Ukraina.

- Vi føler sterk støtte. Vi regner med Norge, sa presidenten på NTBs spørsmål om hva han forventer av Norge.

Opprørere ønsker fortsatt brudd

De prorussiske opprørerne ønsker fortsatt brudd med regjeringen i Kiev, selv om de har inngått en våpenhvileavtale, sier en opprørsleder i regionen Luhansk.

Regionene Donetsk og Luhansk kontrolleres av opprørerne, og befolkningen her stemte 11. mai for løsrivelse i folkeavstemninger organisert av opprørerne.

- Våpenhvilen betyr ikke slutten på vår politikk om å splittes fra Ukraina, sier Igor Plotnitskij, sjefen for den såkalte folkerepublikken Luhansk til journalister i Minsk etter at partene signerte en våpenhvileavtale under fredsforhandlingene i den hviterussiske hovedstaden.


Norge bidrar med penger

Torsdag ble det klart at Norge skal lede og bidra med penger til ett av fire NATO-fond for Ukraina.

- Fondet dreier seg om omskolering av militært personell, og vi vil bidra med halvparten av fondet på om lag 3,3 millioner kroner, sier Solberg.

Hun understreker at det er viktig at verdenssamfunnet viser solidaritet med Ukraina og yter bistand på områder der Kiev ber om hjelp.

Utenriksministrene i NATO vedtok i juni å opprette fire støttefond som skal bistå med reform i Ukrainas forsvarssektor. Fondene skal også bidra innen logistikk, kommando og kontroll, kommunikasjon og cyberforsvar.

2600 mennesker drept

Norge har tidligere bevilget 150 millioner kroner i langsiktig utviklingsbistand til Ukraina, som i flere måneder har vært rammet av en blodig krig. Den har kostet over 2.600 mennesker livet og drevet 1 million på flukt, ifølge FN.

Pro-vestlige krefter tok i februar makten i Ukraina og tvang den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj til å gå av. Årsaken til folkeopprøret var stor misnøye med at Janukovitsj ikke ville undertegne en samarbeidsavtale med EU. (©NTB)


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere