Onsdag denne uken ble president Donald Trump og Det hvite hus nærmest slått i bakken av et «skjelv» som følge av en anonym kronikk i storavisen The New York Times.
Kronikkforfatteren omtalte seg selv som en høytstående tjenestemann i «motstandsbevegelsen i Trump-administrasjonen».
Ber om etterforskning
Den anonyme forfatteren skrev at det var «tidlig hvisking» blant Trumps regjeringsmedlemmer om å forsøke å få frata Trump presidentembetet ved å anvende seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegget.
Presidenten på sin side mener justisdepartementet må etterforske hvem det er som har skrevet den etter hvert svært så omtalte kronikken i The New York Times.
– Det bør skje av hensyn til nasjonens sikkerhet, sa Trump til en gruppe journalister fredag.
På spørsmål om han vil foreta seg noe mot The New York Times, svarte Trump «vi får se», skriver NTB.
Må erklæres som uskikket
Prosessen med å ta presidentembetet fra Trump innebærer å erklære den sittende presidenten som «uskikket for presidentembetet».
Kronikkforfatteren skriver videre: «Men ingen ønsker å påskynde en konstitusjonell krise. Så vi vil gjøre det vi kan for å styre administrasjonen i riktig retning inntil - på en eller annen måte - det er over.»
I teorien er det altså mulig å avsette USAs president ved å anvende det det 25. grunnlovstillegget som kom på plass for 51 år siden, men det er en særdeles innfløkt prosess.
The New York Times har en gjennomgang av hvordan en anvendelse av grunnlovstilegget vil fungere i praksis.
Seksjon 4 i grunnlovstillegget tilbyr en trinnvis prosess for visepresidenten og flertallet av tjenestefolkene i utøvende etater, som oftest anses å være regjeringen (cabinet), til å erklære presidenten til «å være ute av stand til å utøve embetets myndighet og plikter»
Prosessen krever til slutt et to-tredjetalls flertall i begge kamrene i Kongressen.
Må sende erklæring til Kongressen
Dersom seksjon 4 i det 25, grunnlovstillegget skulle anvendes under dagens situasjon, ville det ha måttet skje på følgende vis:
Første steg er at visepresident Mike Pence og flertallet av regjeringsmedlemmene overleverer en skriftlig deklarasjon til den fungerende presidenten i Senatet (senator Orrin G. Hatch) og leder i Representantenes hus (kongressmedlem Paul D. Ryan) om at Trump «er ute av stand til å utøve embetets myndighet og plikter».
Den umiddelbare virkningen vil være at Trump blir midlertidig fratatt makten.
- Da skal visepresidenten overta med en gang, sier professor emeritus i nordamerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, til Nettavisen.
Men Trump vil på sin side ha rett til å umiddelbart overlevere en skriftlig deklarasjon til de samme kongresslederne, som stadfester at han faktisk er i stand til å utføre sine plikter.
En slik deklarasjon vil tillate Trump å gjenoppta sine plikter som president umiddelbart, med mindre visepresident Pence og flertallet av regjeringen overleverer nok en deklarasjon til kongresslederne innen fire dager.
- Hvis presidenten sier nei, at han ikke er inkompetent, så kan de overprøve ham og overlevere en ny skriftlig erklæring innen fire dager til lederne i Kongressen om at presidenten er ute av stand til å utøve sin myndighet og plikter, sier Moen.
Da vil visepresident Pence igjen bli innsatt som fungerende president.
- Deretter er det påkrevd at Kongressen kalles sammen innen 48 timer. Etter dette har de tre uker på seg til stemme med to-tredjedels flertall at presidenten ikke er i stand til å utføre sin plikt, sier Moen.
Fratatt embetet permanent
Dersom to-tredjedels flertall i begge kamrene enes om at Trump er ute av stand til å tjene landet som president, blir han fratatt embetet på permanent basis.
Dersom utfallet er mindre enn to-tredjedels flertall i begge kamrene, vil Trump gjenoppta sine plikter som president.
Et endelig kongressvedtak om å frata Trump all makt kan ikke overprøves av noen domstol.
- Dette er en grunnlovsbestemmelse, og har ingenting å gjøre med rettsvesenet, sier Moen.
Har aldri blitt brukt før
Seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegget har aldri blitt tatt i bruk før og vil være helt uten sidestykke.
- Det å dolke sin egen president i ryggen, ligger ikke for Republikanerne. Det er ikke snakk om å overprøve sin egen president. Da må Trump i så fall gjøre noe helt rabiat. Hvis han gjør noe som får folk til virkelig å skjønne at mannen er gal, kan det være at selv Republikanere skjønner av hensyn til egen politisk framtid at de må gjøre noe, sier Moen.
Arkitektene bak grunnlovstillegget har sørget for at prosessen er svært krevende å få gjennomført. Det er for eksempel langt vanskeligere å få avsatt en president ved å anvende seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegget enn å stille presidenten for riksrett.
Det 25. grunnlovstillegget krever altså to-tredjedels flertall i både Senatet og Representantenes hus. En president kan bli stilt for riksrett ved enkelt flertall i Representantenes hus og bli avsatt ved to-tredjedels flertall i Senatet.
Per i dag har Republikanerne flertall i begge kamrene, men dette kan fort endre seg etter høstens mellomvalg.
- Foretrekker Trump framfor Pence
Moen sier at enkelte krefter i Det demokratiske partiet foretrekker Trump som president framfor Pence.
- Demokratene er ikke så veldig interessert i å få Mike Pence som president. Han er en spyttslikker av rang og er helt i lommene på pengemakten. Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen, men han er en stueren mann. Han vil være en mye farligere person for Demokratene rent politisk. Da er det mye bedre med Trump som stadig gjør Det republikanske partiet til latter, sier han.
Men det er også sterke krefter blant Demokratene som maner opp til at Republikanerne skal anvende grunnlovstillegget mot sin egen president.
- Elizabeth Warren, som er en mulig presidentkandidat for Demokratene i 2020, har gått ut og sagt at de som står bak denne aksjonen i Det hvite hus (den såkalte motstandsbevegelsen red.anm.), bør sette i gang og anvende det 25. grunnlovstillegget, sier Moen.
Seksjon 1, 2 og 3 i det 25. grunnlovstillegget omhandler henholdsvis (1) prosessen med å erstatte en president som enten dør eller trekker seg, (2) prosessen med å erstatte en visepresident og (3) prosessen hvor en president midlertidig delegerer sine fullmakter til visepresidenten. Seksjon 1, 2 og 3 har alle blitt anvendt før. Det er kun seksjon 4 som aldri er tatt i bruk.
Grunnlovstillegg 25 kom på plass etter attentatet på John F. Kennedy i 1963, da det oppsto noe forvirring rundt prosessen med å velge en visepresident for Lyndon B. Johnson, som selv rykket opp fra visepresident til president etter Kennedys død.
