RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Den såkalte atomkofferten, også kalt «The Fotball», inneholder avfyringskodene til USAs atomarsenal. Kofferten bæres alltid av en militær tjenestemann som alltid befinner seg i nærheten av den sittende amerikanske presidenten. Bildet viser tjenestemannen som bærer kofferten (i forgrunnen) under Trumps reise til Utah 4. desember i fjor.
Den såkalte atomkofferten, også kalt «The Fotball», inneholder avfyringskodene til USAs atomarsenal. Kofferten bæres alltid av en militær tjenestemann som alltid befinner seg i nærheten av den sittende amerikanske presidenten. Bildet viser tjenestemannen som bærer kofferten (i forgrunnen) under Trumps reise til Utah 4. desember i fjor. Foto: Jonathan Ernst (Reuters)

Slik fungerer Donald Trumps «atomknapp»

Sist oppdatert:
Donald Trump vil trolig bare ha noen minutter på seg til å overveie et motangrep ved et eventuelt atomangrep mot USA.

Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, hevdet i sin nyttårstale at han hadde en såkalt «atomknapp» ved skrivebordet sitt til enhver tid.

USAs president Donald Trump måtte dermed avsløre noen dager senere at han hadde en enda større og kraftigere «atomknapp» enn sin nordkoreanske motpart.

Nå spørs det om Kim Jong-un faktisk har en «atomknapp» han kan trykke på om han ønsker å utløse en atomkrig. Atomforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt sier USAs prosedyrer og mekanismer for å avfyre atomvåpen er offentlig kjent, og henviser til en artikkel skrevet av det Nuclear Threat Initiative (NTI).

Vet lite om Nord-Koreas «atomknapp»
Nord-Koreas prosedyrer og avfyringsmekanismer for kjernevåpen, er imidlertid lite offentlig kjent.

- Vi vet langt mindre om nordkoreanske prosedyrer. Denne uttalelsen om «knappen» er noe av det første som sies konkret om det fra nordkoreansk hold. Men de fleste som har ment noe om det utenfra, har til nå antatt at kjernevåpen i hvert fall er sentralstyrt, altså at de absolutt ikke kan tas i bruk uten direkte ordre fra Kim Jong-un, sier Kippe til Nettavisen.

- Så har enkelte diskutert om det finnes en såkalt «fail deadly»-prosedyre, altså at det er forhåndsdelegert myndighet til å avfyre om hele ledelsen til Nord-Korea blir slått ut. Det er i så fall vesentlig å kommunisere til motparten, for å avskrekke et forkjøpsangrep direkte mot lederskapet, sier han.

USAs avfyringsmekanismer
I USA har de klare og tydelige prosedyrer for å respondere på et eventuelt atomangrep. Den uavhengige organisasjonen Nuclear Threat Initiative (NTI), som arbeider med avverge katastrofer knyttet til masseødeleggelsesvåpen, har utarbeidet en tidslinje for et tenkt scenario der USAs president må ta avgjørelsen om hvorvidt han skal avfyre kjernevåpen i et tenkt motangrep.

Scenarioet går ut på at Russland allerede har avfyrt kjernevåpen mot USA. Om lag 30 minutter senere treffer kjernevåpnene amerikansk jord.

Tidslinjen for et motangrep
I løpet av disse 30 minuttene må USAs maktelite gjennom en rekke krevende prosedyrer. Blant annet må USA fastslå om det faktisk er et atomangrep underveis eller om det er en falsk alarm. Presidenten har i beste fall to til tre minutter til å overveie alternativer, ifølge NTI, før han må ta avgjørelsen om å beordre et motangrep - før fiendens interkontinentale atommissiler inntreffer og uskadeliggjør amerikanske atomsiloer.

Det såkalte «Launch Under Attack»-systemet (avfyr under angrep) ble i sin tid utviklet for å kunne reagere raskt på et eventuelt overraskelsesangrep fra Sovjetunionen. Først må amerikanske satellitter oppdage fiendens atomraketter, og deretter må USAs president beordre et motangrep, før russernes atomraketter når amerikansk jord.

USAs president sitter alene med myndighet til å beordre et atomangrep. Det kreves ingen tilleggsstemmer. Så snart presidenten har avgitt ordren, er det for sent å tilbakekalle den.

Rakettene avfyres
I det tenkte scenarioet til NTI avfyrer Russland hundrevis av interkontinentale missiler utstyrt med atomstridshoder mot amerikanske mål. Missilene vil nå målet innen 30 minutter. Ballistiske missiler som er avfyrt fra sjøsatte russiske ubåter, vil treffe målene enda tidligere.


Oppdages av satellitter
Fra dette øyeblikket begynner nedtellingen. I Washington D.C. er klokken 23.45 når russerne avfyrer rakettene sine i det tenkte scenarioet. Avgjørelsen om å svare med et motangrep, må tas innen 15 minutter. Mannskapet som skal avfyre de amerikanske atomrakettene, må ha nok tid til å gjennomføre selve avfyringssekvensen og sørge for at rakettene avfyres før de russiske atomstridshodene detoneres over amerikanske mål.

Fra det øyeblikket de russiske rakettene skytes opp, tar det ett minutt før satellitter oppdager de russiske missilene, ettersom missilene må bryte gjennom skydekket før de faktisk oppdages. Det vil si at fiendens raketter oppdages klokken 23.46. Ett minutt senere, klokken 23.47, blir de russiske missilene også oppdaget av landbaserte radarer.

Vurdere trusselen
Klokken 23.48 blir meldingene fra satellittene og radarene sendt til North American Aerospace Defense Command (NORAD), som må raskt fastslå om det faktisk er et reelt atomangrep.

Varsle Det hvite hus
Deretter må NORAD varsle personen som er utnevnt til å være USAs «krisekoordinator» ved en eventuell atomhendelse. «Krisekoordinatoren» får beskjed klokken 23.49. Ett minutt senere, klokken 23.50, vil de første atomrakettene som ble avfyrt fra russiske ubåter, begynne å treffe målene sine. Det er ikke usannsynlig at presidenten kan bli drept i den første bølgen med angrep, men de ballistiske missilene som skytes opp fra ubåtene, er ikke treffsikre nok til å ramme de amerikanske atomsiloene, ifølge NTI.

Varsle presidenten
Nå er klokken blitt 23.52. Dersom presidenten fortsatt er i live, har presidenten kun åtte minutter igjen til å gi ordren om et motangrep. Det vil si at «krisekoordinatoren» må å lokalisere presidenten, som skal varsles og brifes om angrepet, og deretter ta den endelige avgjørelsen om å beordre et eventuelt motangrep. For å spare tid er det en militær tjenestemann som bærer rundt på avfyringskodene i den såkalte atomkofferten, også kalt «The fotball».

NTIs tidslinje tar utgangspunkt i at presidenten har fått den endelige briefen, samt et begrenset antall alternative responsmuligheter, klokken 23.58. Da gjenstår det bare to minutter for presidenten å beslutte hvorvidt han vil avgi ordren om å avfyre hundrevis av missiler utstyrt med atomstridshoder.

Oversender ordren
Når presidenten har eventuelt besluttet å avgi ordren, blir ordren sendt ut via preformaterte og krypterte beskjeder (Emergency Action Message), som er utstedt fra et kommandosenter i kjelleren i Pentagon, til dem som skal utføre selve ordren (Launch Controll Centers). Dette skjer etter at klokken har slått midnatt. Klokken 00.05 må kontrollsentrene motta og dekode de krypterte meldingene innen cirka tre minutter.

Iverksetter ordren
Nå er klokken 00.08. Etter å ha dekodet de krypterte kodene, har mannskapet i kontrollsentrene cirka to minutter på seg til å avfyre rakettene før de russiske atomstridshodene begynner å ødelegge de amerikanske atomsiloene.

Omtrent 25 minutter etter at de russiske rakettene ble avfyrt, klokken 00.10, vil de første russisk atomstridshodene, som er festet til de interkontinentale missilene, begynne å detonere over amerikanske mål. Etter dette vil de gjenværende amerikanske rakettene, som ikke er blitt skutt opp, trolig bli ødelagt.

Klokken 00.15 er det russiske atomangrepet gjennomført.

Tidslinjen er produsert av «James Martin Center for Nonproliferation Studies at the Middlebury Institute of International Studies at Monterey» for Nuclear Threat Initiative (NTI).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere