Slik lages jeansen din

For så lite som 35 øre timen lager barn som Jasmine (16) olabuksene du har på deg.

20.02.08 12:08

16 år gamle Jasmine er en av mange millioner unge kvinner som jobber for småpenger i den kinesiske klesindustrien.

Enkelte dager jobber hun 24 timer i døgnet, og uten å få ekstra betalt for det.

Et filmteam har fulgt Jasmine og andre barn som utnyttes av grådige fabrikkeiere.

Nettavisen kan som eneste norske medie nå vise deg hele dokumentarfilmen «China Blue» som i 2005 ble belønnet av Amnesty International, og som ble til på tross av sterk motarbeidelse fra kinesiske myndigheter.

Aldri fritid
Over 130 millioner kinesere fra landsbygda, flesteparten unge kvinner, har forlatt sine landsbyer for å jobbe i den globaliserte klesindustrien.

De utgjør verdens største gruppe av billig arbeidskraft, og er hovedprodusentene av klær og andre handelsvarer for oss vestlige forbrukere.

I dokumentaren følger vi Jasmine Lee (16) fra hun forlater sin familie, og gjennom den første tiden på fabrikken der hennes oppgave er å fjerne tråder fra olabukser.

- Arbeidsdagen starter klokken 08, og overtiden starter fra klokken 19 og frem til klokken 02 eller 03, eller hele natta, forteller Jasmine i filmen.

Hun og de andre arbeiderne på fabrikken, der flere er mye yngre enn henne, jobber sju dager i uken, og har omtrent aldri fritid.

30 øre timen
Jasmine glemmer aldri dagen hun reiste hjemmefra.

- Mamma ville følge meg til byen, men pappa sa at det var for mye å gjøre. Vi måtte så vinterhvete. Jeg var redd, men jeg visste at mange av mine klassekamerater også hadde reist for å jobbe, sier Jasmine.

Hun forteller at hun helt siden hennes søster begynte med videre utdannelse, har visst at hun måtte reise hjemmefra for å jobbe.

To dager og to netter tar togreisen fra hjemstedet til fabrikken hun skal jobbe, fabrikken Lifeng som hun har fått anbefalt av en nabo hjemme.

- Jeg kutter tråder. Det tar 30 minutter å gjøre ferdig et par med jeans. Jeg må børste bort alle dottene fra innsiden til utsiden. Jeg må se i alle lommene etter grus, forteller 16-åringen.

På en time kan hun tjene 35 øre.

På fabrikken får de ikke overtidsbetaling, og heller ikke minimumslønna som er regulert av myndighetene. Slike forhold er vanlig i eksportfabrikker, ifølge filmen.

Bedt om å ljuge
Inspektører sjekker fabrikkene, men finner sjelden kritikkverdige forhold å peke på.

Årsaken er at de ansatte blir bedt om å ljuge. For hovedmålet til fabrikkeierne er ifølge filmskaperen å berolige kundene, og ikke å følge spillereglene i arbeidslivet.

- Sjefen var redd for at vi skulle fortelle de besøkende hvordan det er på fabrikken. Vi ble informert om hva vi skulle si. Hvis vi ble spurt om vi fikk noen pauser på jobben, skulle vi si ja. Sannheten var at vi ikke fikk gå frivillig på toalettet, men bare to ganger i løpet av et skift, forteller tidligere fabrikkarbeider Yang Ching.

«Arbeiderne har ikke lov til å le. Et lite fnis, og de vil bøtelegge deg»

Tidligre fabrikkarbeider Yang Ching

Hans virkelige lønn var dessuten på om lag to kroner, mens han måtte underskrive på at den var på seks kroner.

Chu Li An, som jobber ved en annen fabrikk, forteller at dersom de forteller inspektørene om de dårlige forholdene, vil de miste ordre, deriblant kanskje fra Levi’s i USA. Det igjen betyr at de vil miste jobben.

En annen mann sier at utenlandske kjøpere kommer for å sjekke kvaliteten på buksene, men gir blaffen i arbeidernes arbeidsvilkår.

Får ikke fnise
Lange arbeidsdager betyr også lite søvn. De unge arbeiderne sover oftest i bare fire timer, og av og til bare en til to timer i døgnet.

Når de er på jobb er det streng disiplin.

- Har du en feil innstilling kan du bli bøtelagt. Arbeiderne har ikke lov til å le. Et lite fnis, og de vil bøtelegge deg, sier den tidligere fabrikkarbeideren Yang Ching.

Jasmine forteller at mange er utslitte.

- Noen er så utmattet at de faller i søvn i arbeidsrommet. Hvis arbeidslederen oppdager det vil de bli bøtelagt. Jeg tar ingen sjanser, sier 16-åringen.

For å få dagene til å gå skriver hun dagbok, og i filmen kan du høre om hennes drømmer og opplevelser fra livet på fabrikker, der alle de ansatte også sover og spiser.

- For å holde meg våken lar jeg tankene vandre. Før jeg legger meg skriver jeg ned mine historier, sier Jasmine.

- Må være strenge
En fabrikk som gir arbeiderne nok hvile og betaler minimumssatsene vil ikke være i stand til å konkurrere. Merkeprodusentene forlanger så lave priser at fabrikkene må bryte de internasjonale arbeidslivsreglene, påpekes det i dokumentaren.

Lønna for de aldri når den blir lovet, og det blir lite igjen etter at bøter og betaling for maten er trukket ifra.

- Det behandler oss som tiggere. De betaler når de føler for det, sier en av arbeiderne.

«Det behandler oss som tiggere. De betaler når de føler for det.»

Flesteparten av de ansatte har dessuten falske ID-kort på grunn av sin unge alder, ifølge Jasmine.

Hun forteller også at de som blir gravide blir sparket, og at de som jobber tregt vil få lide den samme skjebne.

Fabrikkeieren der Jasmine jobber, Mr. Lam, påpeker at de må være strenge.

- Vi må være veldig strenge. Jeg kan ikke unngå å straffe arbeiderne. Det er en advarsel til alle de andre, sier Lam.

70-80 prosent av alle jeans blir produsert i Kina.

Overvåkningskamera
Lam var politisjef i flere år, før han for tre år siden ble fabrikkeier. Han overvåker sine medarbeidere 24 timer i døgnet med overvåkningskameraer, der han blant annet passer på at alle kommer presis på jobb på morgenen.

Selv hevder han at hans ansatte er fornøyd.

- Hvorfor er våre ansatte tilfredse? Fordi de har alt de trenger, mat, personlige artikler og husrom, sier Lam.

Hovedgrunnen til at de ansatter akkurat jenter, skal være at de er lærevillige og lydige.

Og; den eneste gangen de får lov til å reise hjem, er til nyttår. Men reisen hjem koster arbeiderne en månedslønn, så alle har ikke råd til å reise hjem hvert år.

Jasmine er en av dem som må feire nyttår på fabrikken, langt vekk fra familien.

Har du kommentarer til artikkelen eller dokumentaren? Del ditt synspunkt med våre lesere!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag