RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik skal de løse energikrisen

Sist oppdatert:
Barack Obama og John McCain må fri til bilgale amerikanere. Her er en oversikt over hvordan de vil løse energikrisen i USA.

Boligkrisen i USA har fått mye medieomtale både i USA og internasjonalt. Men energi er også et viktig tema under høstens presidentvalgkamp i USA. Amerikanernes frustrasjon over høye bensin- og strømpriser ser ut til å vokse for hver dag som går.

Derfor har bensinprisene blitt et viktig moment i valgsaken. Både John McCain og Barack Obama er åpne for å oppheve et 20 år gammelt oljeboringsforbud for å kunne gjøre noe med de stigende bensinprisene i det bilgale landet.

Global oppvarming
I tillegg er den globale oppvarmingen noe som bekymrer mange amerikanere.

- Dette er temaer som neppe vil avta i tiden fram til november, sier energiekspert ved Rice University, Kenneth Medlock, til USA Today. Presidentvalget avholdes 4. november.

- Bensinprisene gjør at dette med energi er viktig. Folk er jo opptatt av dette. I tillegg er det jo mange som er opptatt av dette i forhold til miljøproblematikken og sikkerhetsmessige grunner, sier USA-ekspert Svein Melby, leder av Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, til Nettavisen.

Melbye sier at sikkerhetsmiljøet i USA er svært opptatt av å gjøre landet uavhengig av olje og energi, slik at de ikke lenger trenger å forholde seg til de urolige oljenasjonene i Midtøsten.

- Det blir nok ikke saken som vil avgjøre valget fordi de økonomiske spørsmålene er nok høyere opp på dagsorden. Men hvis man skal plukke ut de tre viktigste sakene, så er nok det økonomi, Irak og energi, sier Melby.

Obama og McCain har forskjellige oppfatninger av hvordan disse problemene skal løses. Presidentkandidatene er enige på noen punkter, men stort sett krangler de på områder som oljeboring, elektrisitet, global oppvarming og fornybar energi.

Oljeboring
Høye energipriser har tvunget begge kandidatene til å løsne litt på holdningene til å innføre restriksjoner på oljeboring. Men de er fortsatt uenige om de skal tillate oljeboring ute til havs.

På 1980-tallet ble det innført et forbud mot å drive offshoreboring utenfor øst- og vestkysten i USA. Men McCain mener at dette forbudet må oppheves for å redusere de høye bensinprisene, samt sørge for at USA kan bli selvforsynt på olje i nær fremtid. Obama er åpen for å tillate begrenset offshoreoljeboring i bytte mot andre energisparende tiltak, men understreker at dette ikke må være et virkemiddel for å redusere bensinpriser eller gjøre USA uavhengig av olje.

Begge kandidatene er derimot motstandere av å drive oljeboring i de vernede områdene i Alaska, noe Republikanernes visepresidentkandidat Sarah Palin er en tilhenger av.

Elektrisitet
McCain er positiv til å løse energikrisen ved å bygge 45 nye atomkraftverk uten CO2-utslipp innen 2030. Mange skeptikere tror derimot at dette vil være vanskelig, om ikke umulig, å gjennomføre. Han ønsker også å subsidiere atomkraftindustrien.

Obama er derimot mer skeptisk til å løse energikrisen ved å produsere en hel ny generasjon med atomkraftverk. Han mener at de først må finne en løsning på hvordan man skal oppbevare nukleært brennstoff på en trygg og forsvarlig måte.

Når det gjelder kullkraftverk så står dette for 50 prosent av strømbruken i landet. Begge mener at det må brukes ressurser på å utvikle kullkraftverk med CO2-rensing, men McCain mener de må fortsette å bygge vanlige kullkraftverk i mellomtiden. Mens Obama mener at nye kullkraftverk må bli utviklet på slik måte at de raskt kan bli oppgradert med CO2-rensing når teknologien blir tilgjengelig.

Global oppvarming
Både McCain og Obama er tilhengere av å innføre nye restriksjoner og klimaavgifter for selskaper som har store CO2-utslipp. Men Obamas plan er noe mer aggressiv enn McCains.

Obama ønsker å redusere utslippene med 80 prosent i forhold til 1990-nivåene innen 2050. Dette er et mål som FNs klimapanel mener er nødvendig for å hindre en stor global temperaturøkning.

McCain strekker seg til 66 prosent, noe som også er en bragd til en Republikaner å være.

Et klimalovforslag, som forlangte et kutt på 71 prosent innen 2050, ble nylig avvist i Senatet. Loven ville ha medført i at strømprisene ville ha steget med 45 prosent i noen områder, samt resultert i enda høyere bensinpriser.

Fornybar energi
Begge kandidatene er selvfølgelig positive til fornybar energi. Men Obama er mer villig til å bruke mye penger på innovasjon, mens McCain mener dette må i stor grad styres av markedskreftene. Obama ønsker å bruke 150 milliarder dollar over en tiårsperiode på å utvikle blant annet teknologi som kan utnytte solenergi og vindenergi. I tillegg ønsker han å satse på biobrensel. Denne planen vil ifølge ham selv skape fem millioner nye arbeidsplasser.

McCain er mer upresis og sier han er villig til å gi skattelette til selskaper som forsker på fornybar energi. Denne skatteletten skal utgjøre ti prosent av bedriftenes lønnskostnader.

Kilde: USA Today

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere