RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Splittet Ukraina foran enorme utfordringer

Den ukrainske opposisjonslederen Julia Timosjenko (i midten) møtte søndag USAs ambassadør til Ukraina Geoffrey Pyatt (t.v.) og sjefen for EU-delegasjonen i landet, Jan Tombinski, i Kiev.
Den ukrainske opposisjonslederen Julia Timosjenko (i midten) møtte søndag USAs ambassadør til Ukraina Geoffrey Pyatt (t.v.) og sjefen for EU-delegasjonen i landet, Jan Tombinski, i Kiev. Foto: Aleksandr Prokopenko / Pool / (Reuters / NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Ukrainas nye makthavere må forene et sterkt splittet land og redde en økonomi i ruiner. Sentralt i dramaet står Julia Timosjenko.

Kiev/Oslo (NTB): Tiden fram mot presidentvalget 25. mai vil vise om opposisjonen klarer å samle kreftene og trekke landet bort fra kanten av stupet. Ekspertene tviler.

– Opposisjonen har ingen stolt historie når det gjelder å stå sammen i posisjon. Det å klare å holde sammen blir en utfordring, sier forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NTB.

Tre måneders drama i Ukraina nådde sitt klimaks da president Viktor Janukovitsj i helgen ble avsatt etter å ha mistet flertallet i nasjonalforsamlingen.

Samtidig ble Julia Timosjenko løslatt fra fengsel. Men det virket søndag uvisst hvilken rolle hun eventuelt kan og vil få i det framtidige maktapparatet, og hvem som får den vanskelige jobben med å styre landet inn i en ny epoke.

Opposisjonslederen Julia Timosjenko ble løslatt fra fengsel lørdag, men det er uklart hvilken rolle hun eventuelt vil få i et fremtidig maktapparat.


– Må forene landet

Timosjenko avviser at hun er aktuell som statsminister, noe som kan bety at hun ser for seg et nytt forsøk på å bli president etter nederlaget i 2010.

Timosjenko er populær og karismatisk, men ingen samlende figur. Mange ukrainere forbinder henne dessuten med en korrupsjon og et maktmisbruk opposisjonen sier de vil til livs.

Også den tidligere boksemesteren Vitalij Klitsjkos politiske fremtid er uklar. Han har tidligere ønsket å bli president og varsler at han er klart til å stille dersom folket ønsker det.

– Det er uhyre viktig at de som nå tar over ledelsen av landet, så fort som mulig framstår som en ledelse for hele landet, ikke bare for dem som føler at de har seiret, sier Bukkvoll.

En foreløpig samlingsregjering skal på plass innen tirsdag.

Splittet land

Omveltningene har skapt frykt for at landets allerede sterke splittelse skal forsterkes ytterligere.

– Det er store deler av av befolkningen i øst og sør som ser på dette som en illegitim maktovertakelse, sier Bukkvoll.

Russland og Tyskland la søndag vekt på at Ukrainas territorielle integritet må bevares, og USA sier det ikke er i noens interesse at landet blir delt.

Men et tegn på splid kom da de sørøstlige regionene Sevastopol og Krim tok ansvaret for den konstitusjonelle ordningen i sine områder. Samtidig har de nye makthaverne allerede varslet strafferettslige skritt mot landets inntektsminister og tidligere riksadvokat.

– Statskupp

Bukkvoll mener situasjonen nå er mer positiv enn katastrofescenariet som nærmet seg sist uke:

– Janukovitsj kunne ha valgt å fjerne demonstrantene i Kiev med makt og etablert en politistat. Nå ser det veldig bra ut, men landet står selvsagt foran store utfordringer.

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie ved Universitetet i Oslo, er derimot langt mer kritisk til utviklingen. Han mener vestlige land har brutt folkeretten ved å støtte et opprør og statskupp mot en lovlig valgt president.

– For å hindre at Ukraina knytter seg til Russland, er vestlige ledere åpenbart villige til å føre landet til randen av statlig sammenbrudd og borgerkrig, sier han.

Mange ukrainere var samlet i sentrum av hovedstaden Kiev søndag for å minnes de 82 menneskene som ble drept i volden som brøt ut for få dager siden.


Hjelp fra EU

Nistad mener dessuten at EU har hatt lite å stille opp med sammenlignet med Russland for å hjelpe Ukraina økonomisk.

Krisen i Ukraina startet da Janukovitsj sa nei til en samarbeidsavtale med EU til fordel for nærmere forbindelser til Russland, en hjelpepakke på 90 milliarder kroner og reduserte gasspriser.

– Hadde EU tilbudt Ukraina en avtale som kunne ha holdt ukrainsk økonomi flytende til over presidentvalget i 2015, ville pragmatikeren Janukovitsj uten betenkninger ha underskrevet en slik avtale, sier Nistad.

EU-kommisjonen varslet søndag at den er rede til å sluttføre en handelsavtale med Ukraina og tilby landet hjelp så snart en ny regjering er dannet.

Også USA sier landet er rede til å hjelpe Ukraina økonomisk. Samtidig ber USA Ukraina om å gjenoppta samtalene med pengefondet IMF.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov rettet søndag nye anklager mot opposisjonen i Ukraina.


Russland går hardt ut mot opposisjonen

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mener opposisjonen i Ukraina ikke har overholdt forsoningsavtalen med Janukovitsj-regimet. Han mener de urettmessig har grepet makten i landet. 

Søndag diskuterte han krisen i nabolandet med USAs utenriksminister John Kerry.

Det viktigste nå er å sørge for at avtalen fra fredag, som ble forhandlet fram med EUs hjelp, nå blir iverksatt, forklarte Lavrov til Kerry.

– Den ukrainske opposisjonen retter seg ikke etter avtalen og har i praksis grepet makten i Kiev, unnlatt å la seg avvæpne og fortsatt å satse på bruk av vold, sa Lavrov, ifølge utenriksdepartementet i Moskva.

Russland har gjennom hele krisen vært den sentrale støttespilleren for president Viktor Janukovitsj, som ble avsatt og forlot hovedstaden Kiev lørdag. 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere