Spurte ikke hva radarene var til

Kjell Magne Bondevik spurte ikke hva de norske radarene Storbritannia lånte til Irak-krigen skulle brukes til.

09.05.06 11:13

Han mener likevel Forsvarets utlån av radarer til krigen i Afghanistan og Irak foregikk etter boka.

- Det har ikke vært vanlig at det mellom allierte i Nato kreves erklæring om hvor utstyr til slutt kan bli brukt, sier Bondevik til TV 2.

I Erling Borgens kontroversielle dokumentar «Et lite stykke Norge», som vises på TV 2 i kveld klokka 20, kommer det frem at Storbritannia lånte radarer fra det norske forsvaret til krigen i Afghanistan og Irak.

Se utdrag fra filmen (5MB)

ARTHUR-radarene ble brukt til å peile ut bombemål i Afghanistan, der norske F16-fly deltok. Da de norske kampflyene ble sendt av gårde i 2002, var daværende statsminister Kjell Magne Bondevik til stede og vinket farvel.

På bakgrunn av erfaringene med radarene i Afghanistan, spurte britene om Norge ville leie ut radarene til bruk under invasjonen i Irak. Stortinget ble ikke informert om radaravtalen.

- Gjensidig lån
Kjell Magne Bondevik har sett dokumentaren «Et lite stykke Norge», men ønsket ikke å stille til intervju. Dette svarer Bondevik i en skriftlig kommentar til TV 2 om utlånet av radarer:

- Norge har alltid hatt den politikken i forhold til våre Nato-allierte at det er gjensidig mulighet for å låne av hverandre. Dette er utrykk for en generell alliansepolitikk. Det har ikke vært vanlig at det mellom allierte i NATO kreves erklæring om hvor utstyr til slutt kan bli brukt. Vi fant det derfor heller ikke naturlig å gjøre dette i denne konkrete saken. Det var derfor også vanskelig å kalle radarene tilbake når det ble kjent at de også ble benyttet i forbindelse med Irakkrigen.

Norge tjente 17 millioner kroner på å leie ut sine ARTHUR-radarer til invasjonen av Irak. Radarene bidro ifølge det anerkjente militærtidsskriftet Janes Defense Weekly til å lokalisere 1500 bombemål i Irak.

Takk fra England
I et brev fra den britiske forsvarsministeren Geoffrey Hoon 27. mars 2003 takker han daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold for den robuste støtten Norge ga Storbritannia til krigen i Irak. Brevet er skrevet bare åtte dager etter at USA og Storbritannia angrep Irak, og i brevet vises det helt konkret til utlånet av ARTHUR-radarene.

I Irak-krigens tredje uke, den 7. april, sender Krohn Devold et svarbrev til sin engelske kollega. I det nå nedgraderte brevet beklager ikke den norske forsvarsministeren at Storbritannia gikk til angrep på Irak. I stedet beklager Krohn Devold at FNs sikkerhetsråd ikke ble enige om en felles holdning til krisen, og hun tenker på sin britiske kollega og hans stab som har en vanskelig oppgave «med å lede den pågående operasjonen.»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag