Gå til sidens hovedinnhold

Stoltenberg beklager NATOs økte relevans

NATO er mer relevant enn på lenge, mener Jens Stoltenberg. Han skulle ønske det var motsatt.

Vel halvannet år etter at Jens Stoltenberg tok roret i NATO, er det tid for svenneprøven. Fredag og lørdag leder han sitt første toppmøte i forsvarsalliansen og skal bevise at han har innfridd som generalsekretær.

Det har vært 21 måneder med heseblesende reisevirksomhet, utallige møter og kriser. Og det har vært mer krevende enn han så for seg da han først ble kontaktet om jobben.

– Det er blitt en mer krevende jobb fordi verden er blitt mer krevende. Men det gjør den også mer meningsfull, sier Stoltenberg til NTB før det han kaller et av de viktigste toppmøtene i alliansens historie.

Omstilling

Hovedoppgaven har vært den største opprustningen av NATO-forsvaret siden slutten på den kalde krigen. Selv mener Stoltenberg det har skjedd en «imponerende omstilling» på kort tid.

NATOs innsatsstyrke er blitt tredoblet, det er opprettet en egen hurtigstyrke, og alliansen sender fire nye bataljoner til medlemsland i øst.

– Alt dette er store løft for NATO. Svaret har vært tydelig og fast, lyder NATO-sjefens egen konklusjon sammen med at alliansen er «mer relevant enn på lenge».

– Dessverre, sier Stoltenberg.

– Det er kanskje et paradoks at NATOs generalsekretær sier det, men jeg mener det intenst. For det speiler at verden er vanskeligere enn på lenge, sier han.

Øst

Opprustningen i øst knytter NATO til Russlands oppførsel. Men Moskva ser det som en utfordring og bygger opp selv. Stoltenberg står i fare for å bli generalsekretæren som tar NATO inn i en ny kald krig.

– Jeg jobber hardt for å unngå det. Det vi gjør i øst, skal være ansvarlig, forholdsmessig og forutsigbart. Vi snakker om en begrenset militær tilstedeværelse, sier han.

Stoltenberg har vært opptatt å opprettholde dialogen med Russland. Men samtidig understreker lederen av verdens mektigste forsvarsallianse behovet for styrke.

– Usikkerhet og svakhet, det kan skape virkelig farlige situasjoner. Fasthet og tydelighet gir tryggheten som gjør at vi aldri blir testet og utfordret.

Sør

Mens svaret i øst har vært rent militært og klassisk NATO, sliter alliansen mer med å finne rollen sin i sør. Der utspiller borgerkrigen i Syria og IS' herjinger seg like ved NATOs grenser.

Alliansen har liten lyst til å gå militært inn. Svaret fra Stoltenberg har vært å utvikle hjertesaken «å utstråle stabilitet», det å lære opp lokale styrker i regionen.

– Det er mer bærekraftig at lokale og nasjonale styrker skaper stabilitet i eget land enn at vi prøver å slåss deres kriger og skape stabilitet for dem, sier han om et prosjekt det ikke bare har vært enkelt å få alle NATO-landene med på.

– Jeg opplever at NATO samler seg om det budskapet nå.

Britisk utfordring

Like før toppmøtet i Warszawa har Europa fått nok en destabiliserende faktor å håndtere. Britene har bestemt seg for å gå ut av EU.

– Nå blir NATO enda viktigere som en ramme for samarbeid mellom europeiske land, er svaret fra Stoltenberg.

En av planene hans for NATO-fremtiden er tettere bånd til nettopp EU. Det betyr trolig en enda større rolle for NATO i Middelhavet.

– Det at vi bidrar til å håndtere flyktningkatastrofen i Egeerhavet, er en annen rolle for NATO enn det alliansen opprinnelig var utviklet for å løse, sier han.

– Men for meg er det et uttrykk for styrke at vi har vært i stand til å omstille oss, at vi løser nye typer oppdrag i en ny sikkerhetssituasjon. (©NTB)

Reklame

Dette gir du til morsdagen

Kommentarer til denne saken